Innledning

Hva er Faktafyk?

Faktafyk er et sakprosamagasin for ungdomskoleungdom redigert og utgitt av Foreningen !les. Dette er vårt svar på den økende etterspørselen etter fersk sakprosa i skolen og en del av vårt helhetlige leselysttilbud i ungdomsskolen.

Mens tXt-aksjonen fokuserer på utdrag fra skjønnlitterære bøker, vil Faktafyk presentere nyskrevne sakprosatekster og utdrag fra fakta- og dokumentarbøker for ungdom. Redaksjonsrådet til Faktafyk består av fem dyktige ungdommer fra ungdomsskolen. De har en finger med i spillet når det gjelder både temavalg og utforming, og legger ned en betydelig arbeidsinnsats i Faktafyk.

Faktafyk er i utgangspunktet en treårig satsing med midler fra Utdanningsdirektoratet og utarbeidet i samarbeid med Lesesenteret i Stavanger. Første nummer kom i november 2012, det neste nummeret kom i januar 2014. Det foreløpig siste nummeret av Faktafyk kommer ut i januar 2015. Følg med her på foreningenles.no/faktafyk, der det vil være aktivitet året rundt.

Hvorfor sakprosa?

Av Camilla Fines Aronsen, fagærer i norsk og RLE ved Engebråten ungdomsskole i Oslo.

Før du har gnidd søvnen ut av øynene, har du kanskje sjekket Facebook-oppdateringene og nok en morgen lest innholdsdeklarasjonen på melkekartongen. Du leser hele tiden. Alt er tekst. Noe er sammensatt av bilder og lyd, noe er diagrammer, annet er poetisk og eggende, men mye er det vi kan kalle sakspreget tekst.

Hvorfor lese mer sakprosa? Alle er en del av et fellesskap. Et fellesskap som i større og større grad er et lesende og skrivende fellesskap. Man snakker om tekstliggjøringen av samfunnet, og i stor grad dreier det seg da om sakprosatekster. Om skjønnlitteraturen blir det ofte sagt at den virker formende på identiteten. Du kan speile deg i den, få mot av den og drømme deg bort i den. Om skjønnlitteraturen er nøkkelen til ditt sjeleliv, er sakprosaen nøkkelen til ditt samfunnsliv. Og best blir det når disse to litterære hovedkategoriene får utfylle hverandre. Det betyr at elevene bør lese litteratur fra begge kategorier.

Sakprosaen er viktig som en sentral del av demokratibyggingen. Hvordan er den det? Jo, den gir kunnskap, den fremmer kommunikasjon og er dialogisk. Elever må trenes opp i å argumentere muntlig og skriftlig. De må øve seg i å bli bevisst på det de leser, og i å bli kildekritiske. Slik skapes ny kunnskap.

Det som først og fremst kjennetegner sakprosasjangrene, er at de som regel vil formidle kunnskap om noe. Tekstene har et klart formål, de må virke troverdige og gir derfor mindre rom for tolkning enn de skjønnlitterære tekstene. Likevel kan man finne utstrakt bruk av språklige virkemidler og innslag av fortellinger. At forfatteren framstiller sannheten eller sannheter, er ikke gitt.

Selv om enkelte tekster kan virke mer interessante enn andre, er det slik at også teksten på melkekartongen kommuniserer, og man må derfor være trent i hvordan man kan forstå den. I Faktafyk er det de lengre sakprosatekstene som har blitt tildelt plass. Her vil det være mye å si om form, sjanger og innhold, og lærerveiledningen som følger med vil legge opp til diskusjon og meningsutveksling i klasserommet.