Frykter du framtida?

Av Guri Fjeldberg, journalist og bokanmelder. Guri veileder 9. klasser som deltar i juryen til Uprisen, og hun sitter i juryen som kårer årets beste barne-/ungdomsbok for Norsk kritikerlag.

Er du redd det skal bli krig i Norge? Eller at et ukjent virus skal ta knekken på oss? Forfattere og filmskapere bak apokalypsene spiller på vår frykt for framtida. Spenninga stiger til grøsser-nivå når sivilisasjonen går mot undergangen. I trilogien Dødslekene (The Hunger Games) av Suzanne Collins oppstår landet Panem etter at Nord-Amerika har blitt ramma av en rekke naturkatastrofer. Hvordan forfattere velger å utrydde folk, speiler ofte hvilke katastrofer vi er mest bekymra for.

Frykten for klimaforandringer
I romanen Den grønne sirkelen, som er under filminnspilling, har Stefan Casta valgt å la ekstremvær ta rotta på oss. Han lar det regne. Det regner så folk må ta seg fram i gatene med gummibåter. Etterpå kommer tørke. Det er lenge siden trærne har hatt grønne blader, løvetannen er eneste blomst som fortsatt holder stand. Dette forteller hovedpersonen Judit som den største selvfølge. Begrepene «global oppvarming» eller «klimakrise» er aldri nevnt. Likevel er det ikke vanskelig å kjenne igjen skrekkscenariet. Casta har dikta fram et klima som likner på det klimaforskerne advarer mot. Så slipper han løs den store stormen…

Om du lar deg skremme av dette, avhenger av hvor bekymra du er for klimaforandringer. Noen steder i Norge der det før var trygt å bygge hus, er det ikke lenger forsvarlig å bo. Kanskje ligger det for nært havet som stiger, for nær en flom-utsatt elv eller en skråning der det ofte går jordras. Er det nok til å bli berørt av Den grønne sirkelen? Ifølge Klimabarometeret til TNS Gallup (2011) mener unge mellom 15 og 29 år at vold og kriminalitet er de viktigste politiske sakene i Norge. Klimaendringer kommer først på 11. plass. Dette har skapt debatt om ungdom mangler engasjement for miljøet. Men mange tror ungdom bryr seg mer om klimaet enn denne statistikken viser. Den store interessen for bøker og filmer om apokalypser kan tyde på det.

Apokalypsens fødsel: Atomkrig
I 1945 slapp USA atombomber over Hiroshima og Nagasaki og tvang Japan til å kapitulere. Da gikk det opp for folk at vi har våpen som er kraftige nok til å utrydde hele jordas befolkning. I de neste tiåra blomstra apokalypse-litteraturen opp. Særlig fikk vi mange ”etter-katastrofen”- beretninger om hvordan det vil være å leve i en radioaktiv verden.
På 80-tallet spurte psykologer ungdom i Norge hva de var mest redde for. De fleste svarte «atomkrig». Likevel er nesten alle apokalypsene om atomkrig skrevet for voksne. Først på 90-tallet ble det mer akseptert å gi ut ungdomsbøker som kunne skremme leserne. Da var den kalde krigen over, og nye bekymringer overtok.

Skrekken i dag: dødelig virus
Tre av fem nominerte ungdomsbøker til Uprisen – ungdommens egen litteraturpris – er apokalypser.  Krisene i bøkene Høsten, Himmelslør og Dystopia III spiller på bekymringer for smittsomme sjukdommer og naturkatastrofer. Det er ikke så vanskelig å forstå hvis vi blar i nyhetsarkivene.

Vinteren 2009-2010 ble mange sjuke av influensa i Mexico. Snart spredde svineinfluensaen seg blant folk som hadde vært på reise der. Influensa har alltid kunnet være dødelig for mennesker som allerede er svekka av sjukdom eller alderdom. Det skumle var at denne nye influensatypen også drepte noen få friske, unge mennesker. Mediene gikk amok, og norske helsemyndigheter bestemte seg for å tilby hele befolkningen vaksine. Da bredte frykten seg.

Jan Henrik Nielsen hadde nok et slikt virus i tankene da han skreiv Høsten. Her har «sykdommen» lagt verden nesten øde. For de få overlevende gjelder det å unngå smitte. En liten familie har bodd nede i en gammel bunkers i fem år. Nå er matlageret i ferd med å gå tomt, og de må våge seg ut. Hvis de overlevende i Høsten skal klare seg, må jorda igjen bli i stand til å gi dem mat. Dessuten må de stole nok på hverandre til ikke å slå hverandre i hjel i jakta på det lille som fortsatt er å finne.

Tsunami og solstorm
Terje Torkildsen begynte på Dystopia 2014-serien lenge før jordskjelvet og tsunamien i Japan i fjor. Snarere var han nok inspirert av tsunamien i Det indiske hav som drepte anslagsvis 340 000 mennesker i romjula 2004, deriblant 84 nordmenn. Serien handler om noen elever fra videregående i Stavanger som er på klassetur i England når bølgen rammer. Mange blir drept, hjelpeapparatet bryter sammen, og de har bare seg sjøl å stole på under ferden hjemover. I Dystopia III er gjengen på fire på vei til fots innover i Frankrike, der flyktninger viser seg ikke alltid å være like velkomne.

Katastrofen i Himmelslør av May Grethe Lerum er derimot mer inspirert av astrofysikk enn av dramatiske nyhetssendinger. En solstorm er et slags vulkanutbrudd på sola som frigjør elektrisk ladde partikler, UV-stråler og magnetfelt. I beste fall gir det oss nordlys, i verste fall kan det sette teknologi ut av drift – som kraftstasjoner, satellitter og radiosamband. Boka følger unntakstilstanden gjennom 66 døgn. Kanskje tar Lerum litt vel hardt i når hun lar sjukdom, sult og kulde ta såpass mange liv. Men hun gjør det lett å lure på hva du sjøl ville gjort i samme situasjon: Dersom det handler om å overleve – ville du ta hensyn til andre, eller ville du slåss for å sikre deg mest mulig av de knappe godene?

Hva vil forfatterne med apokalypsene?  
Den grønne sirkelen hører til apokalypsene som advarer mot farer vi kan gjøre noe med. Tittelen er også navnet på en hemmelig klubb av mennesker som «vil forsøke å leve klokere og tenke på alles beste, ikke bare på seg selv». Ved å vise hvor galt det kan gå, prøver forfatteren å inspirere leserne til å leve mer miljøvennlig. I bøkene som er nominert til Uprisen har derimot ikke menneskene skyld i katastrofene. Solstormer og jordskjelv er ikke menneskeskapt. Heller ikke Høsten kan leses som en oppfordring til å leve «riktigere». Men disse bøkene handler om det vi frykter mest for å vise oss at det er mulig å overleve – i hvert fall for noen få av oss. Slik kommer de frykten vår i møte og gir oss et lite håp.

For noen forfattere og filmskapere er apokalypser også en kjapp måte å feie vekk verden slik vi kjenner den. Da står de friere til å dikte samfunnet på nytt, etter sine egne regler. Det er hva Suzanne Collins har gjort i Dødslekene. Hun forestiller seg Nord-Amerika ramma av naturkatastrofer. Etter at havet steg fulgte en brutal krig om det lille som var igjen. Slik oppsto Panem, landet for de få overlevende.

Mye av dette minner om Den grønne sirkelen. Men mens Casta bruker mest plass på klimaproblemene, maner Collins heller til kamp mot undertrykking og vold som underholdning. Begge gir glimt av apokalypsens åpenbaring om en bedre verden etter undergangen. Håp fins hvis vi bryr oss mer om hverandre.

FAKTABOKS
Apokalypse

• Apokalypse betyr åpenbaring og viser opprinnelig til jødiske og kristne skrifter som handler om jordas undergang. Under store omveltninger oppstår deretter Guds rike. Bibelens fortelling om Noahs ark er eksempel på en av de tidligste apokalypsene.
• Apokalypser i bøker og filmer skildrer avgjørende katastrofer og er en undersjanger i science fiction. Apokalypser konsentrerer seg om selve katastrofen, mens post-apokalypser er mer vanlige og handler om livet etter katastrofen.
• Den aller første apokalypsen i romanform er Mary Shelleys The last man fra 1826. I løpet av tre bind utslettes hele jordas befolkning av pest til bare Lionel Verney står igjen.

FAKTABOKS
UPrisen

• Ungdommens egen kåring av årets beste ungdomsbok. Utvalgte 9. klasser velger vinner blant fem nominerte titler. Disse velges ut på bakgrunn av ungdommens egne anmeldelser.
• Vinnerboken kåres under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai. Da treffes representanter fra hver klasse til et storjurymøte.
• De nominerte i 2012:  Solstorm 1. Himmelslør av May Grethe Lerum, Dystopia III av Terje Torkildsen, Høsten av Jan Henrik Nielsen, Mørketid av Åshild Moldskred og Den 4. parallell. Maria-eksperimentet av Kjetil Johnsen.
• Uprisen kom til i 2007 og blir organisert av Foreningen !les.

Apokalyptiske boktips
Solstorm-serien av May Grethe Lerum, Aschehoug 2011-2012.
Dystopia 2014-serien av Terje Torkildsen (tsunami), Samlaget 2009-2012.
Høsten av Jan Henrik Nielsen (pandemi), Cappelen Damm 2011.
Dødslekene av Suzanne Collins (naturkatastrofer og krig), Gyldendal 2011.
Den grønne sirkelen av Stefan Casta (klimakatastrofe), Aschehoug 2012.
Darlah – 172 timer på månen av Johan Harstad (invasjon fra verdensrommet), Cappelen Damm 2008.
Noe gikk galt av Kim Fupz Aakeson (virus), Aschehoug 1993.
Når vinden blåser av Raymond Briggs (atomkrig), Aschehoug 1982.
Det døde landet-trilogien av Josefine Ottesen (krig og forurensing), Cappelen Damm 2009-2011.
Blodrød vei av Moira Young (klimakatastrofe), Gyldendal 2011.

De fem nominerte bøkene til Uprisen 2012:

Kjetil Johnsen: Maria-eksperimentet
Maria-eksperimentet er den fjerde og avsluttende boka i serien Den 4. parallell. Bøkene handler om Emma som er 17 år, og som kan reise mellom parallelle verdener. Hun blir jaget av militære etterretningsorganisasjoner og en ukjent fiende som heter telepatene. Alle vil bruke evnene hennes til en ny type krigføring. I forrige bok reiste Emma til en parallell verden der Hitler vant annen verdenskrig. Her ble hun reddet fra nazistene av en ung mann som heter Caine. Nå må Caine kanskje redde henne igjen. For noe er feil da Emma våkner hjemme i sin egen seng. Hvorfor oppfører familien seg så rart? Er hun tilbake i sin egen parallell? Snart viser det seg at Emma er fanget i et spill på liv og død. Kommer Caine tidsnok?

May Grethe Lerum: Solstorm 1. Himmelslør
Verden blir snudd på hodet for femten år gamle Maja. En solstorm har satt alt av elektrisitet og kommunikasjonssystemer ut av spill. Butikkene stenges, sykehus og fengsler bryter sammen. Alt går i svart. På skolen får ungdommene beskjed om å grave utedo. Det blir forbudt å dusje. Og Andreas, gutten som Maja er forelsket i, forsvinner. Majas storebror, Thomas, vikles inn i en skjebnesvanger narkotikahandel. Militæret vokter gatene med skarpladde våpen. Høsten blir iskald og mørk. Fiendskap, desperasjon og terror får fritt spillerom. Men vennskap og forelskelse dør ikke.

Terje Torkildsen: Dystopia III
I Dystopia – bøkene følger vi fire ungdommer som er på flukt hjem til Norge. De var på skoletur i London da ei flodbølge skylte over England og store deler av Europa. Alene, uten mulighet til å kommunisere med noen, prøver ungdommene å finne veien gjennom en ødelagt og farlig verden. I denne tredje boken havner de i et voldsomt uvær. De søker ly på et gammelt slott sammen med en merkelig forsamling mennesker. Men de er knapt kommet innenfor portene før folk begynner å dø rundt dem. Er det en morder på ferde?

Jan Henrik Nielsen: Høsten
En mystisk sykdom har rammet det meste av livet på jorden. Nanna og lillesøsteren Fride har i flere år levd skjult i en bunker sammen med faren sin, for å unnslippe smitten. Faren mener det er for farlig til at de kan gå ut. Men så blir han syk, og Nanna og Fride må dra inn til byen for å prøve å finne medisiner. De reiser gjennom en verden der alt er øde, og hvor farer kan lure bak hver sving. Hva vil de finne i byen? Er det andre som har overlevd katastrofen?

Åshild Moldskred: Mørketid
Runa kommer fra en tradisjonsrik bloddrikkerfamilie i Oslo. Men flere i familien stoler ikke på at Runa er som dem. Tennene hennes er runde, og hun ble født med reptillignende øyne. De mener hun er en av De mørke, og at hun er en fare for alle. Bestevennen Åge tror Runa er ei helt vanlig jente. De står på skateboard sammen, og henger hos hverandre etter skolen. Men så blir Åge kontaktet av Nattpolitiet, en gruppe i politiet som jobber for å stoppe bloddrikkerne. Nattpolitiet forteller Åge om Runa, de trenger hans hjelp. Men kan Åge stole på dem? Og tør han overnatte hos Runa nå?