Skeptisk til nynorsk? Ikkje no lenger

Tid for ti er ein nasjonal, nynorsk leseaksjon på 7. trinn i norsk skule. Aksjonen blei starta hausten 2015 av Foreningen !les i samarbeid med Nynorsksenteret. Første året har vore ein suksess med over 450 påmelde skular og nærare 15 000 elevar frå heile Noreg. Elevar frå bokmåls- og nynorskskular fekk ein antologi med utdrag frå ti nyare nynorske ungdomsbøker. Aksjonen var knytt til fleire av kompetansemåla etter 7. trinn. Nettsida tidforti.no var ein viktig ressurs for både lærarar og elevar under prosjektperioden. I januar 2017 gjentek vi suksessen. Då startar ein ny Tid for ti-aksjon. Viss din skule ikkje er påmeldt, kan du gjere det på foreningenles.no.

Dei ti bokutdraga i Tid for ti var meinte å gje elevane smakebitar på nynorske bøker og motivere dei til å lese heile bøkene utdraga var henta ifrå. Utdraga var og tilgjengelege på nett som tekstar og som lydfiler. Lydfilene gav dei lesesvake elevane sjansen til å delta i den same teksten som dei meir lesesterke elevane. Slik oppstod eit fellesskap rundt litteraturen uavhengig av leseferdigheit. Fleire av elevane besøkte biblioteket for å låne bøkene utdraga var henta ifrå. Tekstane gav dei motivasjon til å lese nynorsk og kjennskap til ulike sjangrar. Det var og fleire elevar som likte bøkene betre enn utdraga. Slik verka utdraga etter hensikta, som var at dei skulle motivere elevane til meir djupnelesing.

På Klassesida på tidforti.no fekk elevane moglegheita til å gje ærlege tilbakemeldingar på korleis dei opplevde tekstane dei las. Det var stor respons med over 500 kommentarar frå elevane, og det var ulike meiningar om utdraga. Elevane har forskjellig smak. Alle likar ikkje dei same tekstane, men ved å vise fram ei breidde å velje i er sjansen større for at dei finn ein tekst dei likar. Samstundes får dei moglegheit til å oppdage tekstar dei på førehand ikkje trudde dei ville like. Utdraga set den litterære døra på gløtt og lokkar elevane vidare inn i bøkene.

I ein artikkel i Norsk litterær årbok 2014 skriv Marianne Røskeland at «gjennom fiksjon kan leseren få innblikk i en virkelighet som ligner den virkelige verden, og denne verden kan virke tilbake på forståelsen av virkeligheten.» Fleire av tilbakemeldingane antydar at elevane i Tid for ti har opplevd ei slik tilnærming til litteraturen og at dei har klart å overføre det dei las til sine eigne liv.

I Kjære søster til dømes skriv Alf Kjetil Walgermo om korleis sosiale medium fungerer som eit ledd i sorgarbeid. Boka handlar om Eli Anne som har mista søstera si og som på Facebook-veggen hennar skriv for å halde på minna og for å fortelje alt ho ikkje fekk sagt då søstera levde. Tilbakemeldingane viser at denne teksten etablerte sterke følelsar og engasjement hos dei unge lesarane. Dei kunne føle smerta sjølv, skriv dei, og ein elev seier han sjølv begynte å tenke på kva han ville gjort viss nokon han er glad skulle døy. Fleire påpeikar og at måten boka er skriven på, som ein Facebook-vegg, var realistisk og på den måten fekk i gang tankar om nære relasjonar, fordi «ein veit at ein kjem til å miste nokon ein er glad i ein dag.» Dei likte og at forfattaren påpeika at det ikkje alltid er sorg går over, og grunngav det med at «det er slik det er i livet.»

I Tid for ti har elevane fått møte nynorsk kvalitetslitteratur. Dei har fått lese og dei har fått meine noko om det dei las. Dei har fått oppleve korleis litteraturen kan verke på følelsar og tankar om livet. Dei har auka refleksjonsnivået og blitt flinkare til å tenkje kritisk og tolke det dei las. Mykje tydar på at aksjonen har bidrege til at elevane har utvikla seg til å bli betre lesarar og til at særleg bokmålselevar no har eit meir positivt syn på nynorsk. Fleire understrekar og at elevane ikkje lenger gruar seg til å møte nynorsk på ungdomsskulen. Tid for tid byggjer ned fordommar og dempar frykta for nynorsk. Og det er først og fremst tilgjengelegheita av og kvaliteten i litteraturen som bidreg til det.

Ole Ivar Burås Storø
Foreningen !les
ole@foreningenles.no

NB! Denne teksten blei publisert 9. november 2016 på Lesesenterets blogg sprakloyper.no, og i Norsklæraren NR. 4/2016.