Romaner
En diktsamling der hvert dikt er en kort roman.
— —
en far
med én arm
forsøker å lære
sønnen sin å klappe
— —
hovedpersonen er
en stein
vennen er
en mann
som dytter steinen
opp en
bakke
lar ham rulle
ned
dytter ham opp igjen
lar ham
rulle ned
dag etter dag
uke etter uke
steinen er fortvilet
kan ikke dette ta slutt
vil steinen rope
men steinen
har ikke evner ut over det som er vanlig
for steiner
boka er streng i sin realisme
alle er enige om at boka
er en interessant vri på en kjent fortelling
likevel
den blir fort glemt
men kan fortsatt finnes
på loppemarkeder
i byer med
middels gode
høyskoler
— —
romanen
portretterer
tre menn verden
kunne klart seg uten
stalin
hitler
og en fyr
som
står i
kassa på
kiwi
— —
NB! På grunn av rettigheter har vi fjernet deler av innholdet og lydfilen til dette utdraget.
Dikt
Diktene i Bård Torgersen diktsamling Romaner kan beskrives som intertekstuelle og som metafiksjon.
Intertekstualitet er en litterær teori om forholdet mellom to eller flere tekster som siterer fra hverandre, hentyder til hverandre, eller på andre måter er forbundet (kilde Wikipedia) Les mer her.
En metaroman (metafiksjon, metatekst, metalitteratur) er en roman (eller tekst, litteratur) som kommenterer seg selv, litteraturen eller skriveprosessen. (kilde Wikipedia) Les mer her.
Lyden av en hånd som klapper
«Vi kjenner alle lyden av to klappende hender, men hva er lyden av én hånd som klapper?»
Begrepet Lyden av en hånd som klapper kommer fra Zenbuddhismen. Den er en Koan, (en gåte) gitt av Hakuin, en av buddhismens mest kjente Zen mestere. Koanen/gåten var ofte paradoksal og absurd fordi Zen mesteren mente at det absurde er viktig for at en skal kunne tenke helt nytt. Les mer her.
Sisyfosmyten
Tekst fra Wikipedia: Sisyfos (gresk Σίσυφος, latinisert til Sisyphus) var konge, helt og skrekkeksempel i gresk mytologi. Ifølge mytene dømte gudene ham til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, rullet steinen ned igjen. Dette har gitt opphav til uttrykket sisyfosarbeid om et forgjeves evighetsarbeid eller en håpløs oppgave uten slutt.
Les mer her.
Her er noen diktsamlinger som har meta- og intertekstuelle trekk:
27 519 tegn med mellomrom (2013) av Audun Mortensen
27 519 tegn med mellomrom består av verk som har blitt og fortsatt å bli raffinert siden 2013. Boka avslutter Audun Mortensens Arial-trilogi, som ble innledet med Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (2009) og fulgt opp med Aaliyah (2011). Les mer her.
Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti (2013) av Kjersti Wøien Håland.
debutsamlinga Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti skriv Kjersti Wøien Håland om Kjersti. Som ikkje er Kjersti, men «Kjersti» – og Kjersti. Det er altså to ulike Kjersti allereie på tittelbladet: den eine reell, den andre fiktiv. Og møtet dei imellom skaper vittige og skarpe dikt både om å bli observert – og vere den som observerer. Les er her.
Grønlandsutraen (2016) av Fredrik Høyer.
Grønlandsūtraen handler om frykt og engstelser, for store ting som klimakrisa, for mindre hverdagslige ting som småprat, for om man er i stand til å snakke sammen, for å stå opp fra senga, for å gjøre det samme hele tiden. Les mer her.
Drikkeviser frå Paris (2016) av Anna Kleiva.
I eit støvete, gloheitt Paris kjem ein grisunge trippande. På ryggen ber han ein skrønemakar, felespelar, rømling. Diktsamlinga Drikkeviser frå Pariser ein ravande runddans i eit Paris du ikkje kjenner frå før. Her bur ei bestemor som byr på opiumsmakronar, den småkriminelle Didier og ein bitter, gammal fjøsnisse frå moderlandet. Les mer her.