Red rising – rød revolt

Darrow og Eo er gift og tilhører underklassen «Røde» på planeten Mars. Når Eo blir pisket og hengt offentlig av den herskende klassen «Gyllen», bestemmer Darrow seg for å ta hevn. Men først må han bli en av sine fiender.

Pierce Brown Aschehoug Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen 2015

5

DEN FØRSTE SANGEN

STYGGE DAN STÅR der med tre Blikkbokser. Lammerne knitrer i hendene på dem. To av mennene lener seg mot metallrekkverket i Spinneriet. Bak dem surrer kvinnene fra My og Ypsilon silke fra ormene rundt lange sølvstenger. De rister energisk på hodet mot meg, som om de vil understreke at jeg har gjort noe dumt. Vi har gått utenfor de tillatte områdene. Dette innebærer pisking, men hvis jeg gjør motstand, vil det bety døden. De kommer til å drepe Eo, og de kommer til å drepe meg.

«Darrow …» mumler Eo.

Jeg stiller meg mellom Eo og Blikkboksene, men jeg gjør ikke motstand. Jeg vil ikke at vi skal dø for et lite glimt av stjernene. Jeg slår ut med hendene som tegn på at jeg overgir meg.

«Ilddykkere,» sier Stygge Dan til de andre og flirer. «De tøffeste maurene er likevel bare maur.» Han svinger lammeren mot magen min. Det er som å bli bitt av en brønnslange. Jeg faller med et gisp og klamrer meg til metallrekkverket. Elektrisk strøm jager gjennom årene mine. Jeg kjenner gallen stige opp i halsen. «Prøv selv, ilddykker,» sier Dan. Han slipper en av lammerne foran meg. «Sett i gang. Gjør et forsøk. Det får ingen konsekvenser. Bare litt moro oss gutter imellom. Gjør et forsøk.»

«Gjør det, Darrow!» roper Eo.

Jeg er ingen tosk. Jeg løfter hendene over hodet, og Dan sukker skuffet idet han smekker de magnetiske håndjernene rundt håndleddene mine. Hva vil Eo ha meg til å gjøre? Hun banner til dem mens de låser armene hennes sammen og sleper oss gjennom Spinneriet til cellene. Det betyr pisken. Men fordi jeg ikke grep lammeren, fordi jeg ikke lyttet til Eo, vil det ikke bli mer enn pisken.

Jeg tilbringer tre dager på en celle i Gryta før jeg ser Eo igjen. Bridge, en av de eldre, vennlige Blikkboksene, tar oss med ut sammen; han lar oss ta på hverandre. Jeg lurer på om hun kommer til å spytte på meg og forbanne meg for min udugelighet. Men hun bare griper fingrene mine og legger munnen sin mot min.

«Darrow.» Leppene hennes streifer øret mitt. Pusten er varm, leppene sprukne og dirrende. Hun er så skjør når hun holder rundt meg – en sped, liten jente, bare sener dekket av blek hud. Knærne hennes dirrer, og hun skjelver mot meg. Varmen jeg så i ansiktet hennes da vi så sola gå opp, er bare et fjernt minne. Men jeg ser ikke stort annet enn øynene og håret hennes. Jeg slår armene om henne og hører mumlingen fra den fullpakkede Allmenningen. Ansiktene til slektningene og klanene stirrer på oss da vi står i utkanten av galgen, der de skal piske oss. Jeg føler meg som et barn under blikkene deres i det gulaktige lysskjæret.

Det er som en drøm når Eo sier at hun elsker meg. Hånden hennes blir liggende på min. Men det er noe rart med øynene hennes. De kommer bare til å piske henne, men likevel er det noe ved ordene som tyder på at alt er over. Blikket hennes er trist, men ikke redd. Jeg ser at hun vil ta farvel. Det føles som et mareritt. Det føles som om en spiker blir dratt over ryggraden min når hun mumler i øret mitt: «Bryt lenkene, kjæreste.»

Og så blir jeg røsket bort fra henne etter håret. Tårene strømmer nedover kinnene hennes. Tårene er for meg, men jeg skjønner ennå ikke hvorfor. Jeg klarer ikke å tenke. Det går rundt for meg. Jeg drukner. Uvørne hender dytter meg først ned på kne, før de haler meg opp igjen. Jeg har aldri opplevd Allmenningen så stille. Subbingen fra fangevokternes føtter kaster ekko mens de sleper meg bort.

Blikkboksene drar på meg ilddykkerdrakten. Den beske lukten gir meg en følelse av trygghet og kontroll. Det stemmer ikke med virkeligheten. Jeg blir dratt bort fra henne, helt inn til midten av Allmenningen, og slengt ned foran galgeplattformen. Metalltrappen er rusten og flekkete. Jeg griper tak i den og ser opp på plattformen. Tjuefire formenn står der med hver sin lærstropp. De venter på meg.

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 49-57.