Himmelen skal gråte blod
Den tidligere spesialsoldaten Even Stubberud sitter på flyet på vei til Somalia. I flyet befinner det seg også en terrorist som i all hemmelighet blir eskortert ut av Norge.
Kapittel 3
Vi hadde akkurat fløyet inn over det egyptiske fastlandet og tatt fatt på det enorme afrikanske kontinentet, da kabinpersonalet kom med trallene sine igjen. Denne gang var det tid for mat. Den behagelige stillheten som hadde rådet den siste halvtimen, ble gradvis avløst av en pludring som spredte seg i kabinen. Enkelte reiste seg for å strekke på beina før måltidet. Foldebordene ble slått ned. Nettbrett og mobiler lagt bort.
Jeg mottok den plastforseglede middagen uten å fortrekke en mine. Kyllingen smakte akkurat like lite spennende som den så ut, men jeg klarte da å presse ned noen biter. Kroppen og hjernen min trengte tross alt både proteiner og karbohydrater, selv om det var noe i meg som helst ville stenge for alt kaloriinntak og bare visne hen.
Da flymaten var fortært, begynte folk å danne kø foran toalettene. Vi mennesker er forutsigbare som klokker. Selv hadde jeg lurt i meg et par piller mot mageproblemene, og satt i egne tanker med blikket rettet mot det interaktive kartet over flyreisen som skjermen i seteryggen foran meg var stilt inn på.
Nildeltaet bredte seg ut under oss som et grønt filtteppe lagt over et dekke av sand – et livsnødvendig matkammer siden oldtiden, en ekstremt fruktbar oase i den endeløse, golde Sahara-ørkenen, alt takket være vannet fra verdens lengste elv. Uten Nilen, ingen egyptisk sivilisasjon. Og uten Egypt ville neppe grekerne ha nådd sitt utviklingsnivå. Ikke romerne. Dermed heller ikke vi.
Stadig flere millioner av mennesker er avhengig av vannet som strømmer nordover fra elvens to kilder: den ene fra Etiopias høysletter, den andre fra Victoriasjøen – Den blå Nilen og Hvitnilen – som møtes ved Sudans hovedstad Khartoum og sammen tar fatt på den siste distansen mot Middelhavet. Befolkningsøkningen i landene som jeg var på vei over, kan knapt kalles annet enn eksplosiv. Egypts befolkning vokser med halvannen million mennesker hvert eneste år, og FN regner med at dagens 90 millioner egyptere vil ha doblet seg innen femti år. Egypts president har da også uttalt at befolkningsveksten er landets største trussel ved siden av terrorisme. I Sudan, det karrige nabolandet i sør, føder kvinnene over fire barn i gjennomsnitt, og befolkningen øker med en million i året. Religion og klantankegang tilsier at jo flere de er, desto sikrere er deres framtid.
I tillegg har vi landene Nilen berører lenger sør: Sør- Sudan, Etiopia, Rwanda, Burundi, Uganda, Kenya og Tanzania. Flere av disse regner FN med at vil femdoble befolkningen i løpet av dette århundret. Og de vokter over Nilen som hauker. For alle trenger vannet fra den mektige floden og dens sidesystemer.
De trenger det desperat.
NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget