Fra jorden roper blodet

Tallak skadeskyter en reinsdyrbukk. Utmattet faller Tallak selv om og må søke ly i ei hytte. Der møter han en jeger. Tallak og jegeren tar opp jakten på den skadde bukken. Samtidig som vi følger jakten, fortelles det om Tallaks barndomsår. Han vokste opp på en gård sammen med faren. I dette utdraget er Tallak 12 år, og det er sommer. En dag får faren uventet besøk.

Birger Emanuelsen Tiden 2015 1 anmeldelse

 

INNE I GANGEN luktet det røyk, brent, nesten søtlig – og han kjente hvor varmt det var, luften sto stille og trykket. Langsomme, rolige stemmer seg ut fra kjøkkenet. Han prøvde å være så stille han kunne, lukket ytterdøren inntil, trakk føttene opp av støvlene og satte dem innunder jakkene som hang oppå hverandre på knaggen. Han ble stående og lytte etter lydene der innefra; tok noen steg nærmere da han ikke klarte å skjelne ordene fra hverandre.

«Men det går greit med ham, sånn – ja, sånn alt i alt?»

Det var farens stemme. Så hørte han at det ble satt noe på bordet.

«Ja –», sa herr Tellefsen, han var lysere, raskere i målet, men nå dro han på det:

«Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal svare. Du vet jo også hvordan hun var da – jeg mener, hun er søsteren min, og jeg var utrolig glad i henne, men jeg tror faktisk Jon Henrik har det bedre nå, hos mine foreldre –»

Det ble stille.

«Jeg kjente dem aldri på den måten, mot meg var de annerledes – ja, det vet du sikkert. Men jeg forstår jo at de gjør det de mener er best for ham.»

«Ja, det vil jeg absolutt mene, men – ja – jeg vet ikke, dette er i det hele tatt første gang jeg –», sa Tellefsen, men så stanset han, og det ble helt stille. Ute i gangen sto Tallak, uten å bevege seg, luften lå tung rundt ham.

«Tallak, er det du som er kommet?» ropte faren.

Han ble varm, tok et langt steg bakover, strakte ut armen og åpnet døren før han raskt smelte den igjen, hardt denne gangen, så de skulle høre ham. Et lite øyeblikk sto han musestille, strammet hele kroppen, sparket borti skoene som sto oppstilt ved den lille hyllen faren og han hadde snekret. Han lukket øynene og ropte tilbake:

«Ja, jeg skal bare ha meg litt vann.»

Først var det taust fra kjøkkenet, men så svarte faren:

«Det var kjapt. Kom inn, du.»

Tallak ventet litt, sparket borti skoene igjen, nappet i jakkene før han gikk mot kjøkkendøren, trakk pusten og gikk inn. Faren satt tett inntil bordet med den ene hånden hvilende på duken; han satt uten sokker, bare i buksene og den rutete skjorten. Herr Tellefsen hadde tatt av seg slipset og kneppet opp de øverste knappene i skjorten. Begge to smilte mot ham, med hver sin sigarett i munnen, og på bordet mellom dem sto en flaske.

 

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 32-39.