Flukten

60 år frem i tid i et klasserom i staten Skandia undervises det i historie. Den verden vi kjenner i dag har blitt helt forandret. De nordiske landenes kultur og identitet er utslettet og befolkningen holdes i et jerngrep.

Torborg Igland og Amund Hestsveen Gyldendal 2014

Slaget ved Salamis

Vaktmesteren klappet sammen gardintrappa og kikket opp mot ventilen. Han ristet på hodet.

– Vanskelig å si hva som kan ha skjedd, sa han. – Men jeg har en teori …

– Alt teknisk kan svikte. Det er ikke verre enn det, avbrøt veileder Grif. Han sto med det gamle luftfilteret i hånda og viftet med det, som for å skysse vaktmesteren ut av rommet.

– Svikte, ja, der sa du det. Når det gjelder luftfilter, er det mye som kan svikte, det kan jeg fortelle deg, fortsatte vaktmesteren. Kodak var ikke sikker på hva han foretrakk, vaktmesterens forelesning om luftfilter, eller Grifs historieforvrengning.

Vaktmesteren løftet en finger.

– Du skjønner, det sitter følere for temperatur og gasser rundt i hele rommet, og hvis bare én av dem …

– Nå tror jeg nesten vi må fortsette historietimen, sukket Grif.

– Historie, ja! Det likte jeg også godt, særlig første mørketid. Jeg husker spesielt Cæsar som ble drept med 23 knivstikk. Og så du, min sønn Brutus … begynte vaktmesteren.

– Da sier vi takk til deg, sa Grif utålmodig og holdt døra åpen for ham. Vaktmesteren kastet et siste blikk opp mot luftfilteret, som for å se om det satt som det skulle denne gangen. Grif ga ham et lite puff i ryggen og lukket døra bestemt. Han gikk sakte mot kateteret og ble stående foran lystavla. Første mørketid, sto det på den. Han hevet hodet en anelse, langsomt, som om det var blytungt å løfte, opp mot portrettet som hang der og fulgte med. Kodak snudde seg bort for å unngå blikket fra bildet på veggen.

– Så. La oss fortsette der vi slapp, sa Grif og satte lyspennen mot skjermen i kateteret. Under overskriften Første mørketid skreiv han:

480 f.Kr.–400 e.Kr.

Ingen reagerte.

– Uforberedt, altså. Og i dag kan jeg forsikre dere om at lufta er utmerket, sa veileder Grif, og klappet hånda betryggende på veggen rett under luftfilteret.

Det lyste for elevkommentar på Tunes pult, og han viftet ivrig med hånda for å påkalle oppmerksomhet.

– Ja, Tune? sa Grif og vendte seg mot ham.

– Var det da terroristen Sokrates ble nedkjempet og fikk sin straff? Måtte han ikke svelge et giftbeger?

Veileder Grif sukket. – Tune, Tune, jeg hadde virkelig ventet bedre av deg. Hva skjedde i år 480 før Kristus, dere, da vi regner at første mørketid begynte? sa han. Han ventet. Fortsatt ingen reaksjon.

– Han måtte vel ikke svelge hele begeret? hvisket Kodak til Jor. Hun fniste. Tavla bak kateteret lyste opp, viste et stort kart med bilder av landegrenser og store regioner. Ingen av de andre åpnet munnen. Kodak skrapte forsiktig med en negl mot bordplaten, skottet bort på Jor igjen. Hun forsøkte å holde seg alvorlig.

– Er det ingen av dere som har forberedt dere? Må jeg sette dere i straffarbeid, alle sammen, bare to dager før idrettsdagen? Litt av en oppladning. Ta dere sammen nå, gryntet Grif. Han vendte seg mot Livni.

– Hva om jeg sier at hendelsene i år 480 i sin ytterste konsekvens førte oss fram til …?

– Informasjonstyranniet, sa Livni. – Og undergang. Hun trykket ned den røde knappen for elevkommentar på pulten.

– Ah, endelig, sa Grif. – Vennligst fortsett, Livni.

– Jo, altså, det var jo fire mørketider. Og i den siste vokste det fram stadig flere konkurrerende politiske syn. Folk kunne selv gjøre seg opp en mening om hvilket som var det beste. Folk bestemte selv hvilke ledere de skulle ha.

Det gikk et gisp og en svak summing gjennom klassen. Kodak begravde hodet i hendene. For noen idioter jeg henger med, tenkte han.

 

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 61-72.