Alt skal brenne
Bestevennene Agnes og Minna bestemmer seg for å aksjonere mot alt kjøttet som skolens kantine serverer. De har hatt møte med rektoren, Lisen, uten resultat.
5
Allerede dagen etter syntes Minna at vi skulle gå tilbake og spørre om hvordan det hadde gått. Jeg syntes at vi skulle gi Lisen litt mer tid.
Uken gikk. Ikke en lyd fra rektor. Til slutt var det fredag.
«Greit, nå har hun fått mer enn et par dager. Hun sa jo at hun skulle tenke i et par dager,» sa Minna.
Vi gikk opp til rektors kontor etter siste time, men da var det stengt.
«Ja vel, så rektor går hjem før elevene er ferdige med siste time. Rett og rimelig,» sa Minna.
«Mer rett og rimelig kan det ikke bli,» sa jeg. «Not.»
«Vi drar hjem til henne og demonstrerer,» sa Minna.
«Nei,» sa jeg.
«Vi bryter oss inn i huset hennes og legger råttent kjøtt bak radiatoren, sånn at hele huset begynner å stinke og hun skjønner hvor ekkelt det er med kjøtt.»
«God idé, men nei,» sa jeg.
«Vi ringer henne og spiller av grisehyl i telefonen,» sa Minna.
«Da kommer hun til å anmelde oss til politiet, skjønner du vel?» sa jeg.
«Hadde ikke det vært fint å ha på CV-en?» sa Minna. «Sittet i fengsel for Saken. Innrøm at det ville vært kult. Vi ville blitt sittende i et kvinnefengsel med heroinmisbrukende drapskvinner og folk som har kvalt barna sine og lagt dem i fryseren, og sånne som har svindlet flere millioner fra jobben.»
«Og det tenker du på som bra? Du ville føle deg trygg og sånn?»
«Første spørsmål: ja. Andre spørsmål: nei. Men hva er det som er så gøy med å føle seg trygg?»
«Jeg ser den,» sa jeg. «Men vil du at de skal begynne å servere vegetarmat på skolen, eller vil du kunne skryte av de nye barnemordervennene dine fra fengselet?»
«Både og?»
NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget