Nina Lykke: Nei og atter nei
FØR:
Nina Lykke vant Ungdommens kritikerpris 2017 for Nei og atter nei.
Les juryens begrunnelse på: ungdommenskritikerpris.no
I begrunnelsen står det bl.a.:
«Det er en bok som treffer alle generasjoner, om du er ung eller om du har levd en stund. […] Det er en samfunnskritisk og generasjonskritisk roman som gjør at vi tenker over livene våre og hva som virkelig er viktig i livet.»
– Er dere enige i at dette er viktige kriterier for god litteratur/kunst/film?
Hvis klassen har gjennomført opplegget om litterær kvalitet, kan kriteriene fra juryens begrunnelse sammenliknes med de 5-10 kriteriene deres og diskuteres: Hvilke likheter og forskjeller legger dere merke til? Kan kriteriene kombineres? Støtter de hverandre eller trekker de i ulik retning?
– Hva får dere til å tenke over livene deres? Og hva mener dere er viktig i livet?
UNDERVEIS:
Velg ut 2-3 setninger som gjør inntrykk på dere, som dere liker eller misliker.
ETTER:
1. Snakk om setningene
Gruppearbeid
Sitt i mindre grupper og sammenlikn setningene som dere valgte da dere leste utdraget. Forklar de andre i gruppa hvorfor dere valgte akkurat disse setningene.
Har dere valgt noen av de samme setningene, eller noen av de samme typer setninger? Noen av de samme begrunnelsene? Hvilke likheter og forskjeller legger dere merke til?
2. Samtale i hel klasse
Klassesamtale
Be noen av elevene om å lese opp en eller flere av setningene de har valgt. Be dem også fortelle hvorfor de har valgt disse setningene.
Bruk deretter setningene til å snakke om utdraget med utgangpunkt i elevenes leseopplevelser. Følg opp med spørsmål som du vet vil engasjere. Her er noen forslag:
I utdraget spør Jonas (13 år): «Hva er vitsen med å slite og streve på skolen bare for å få seg en jobb og et hus og noen barn og så fortsette å slite helt til man dør»?
– Hva ville dere svart Jonas?
– Hva synes dere om reaksjonen til Ingrid, moren til Jonas?
– Hvilket inntrykk får dere av Ingrid?
– Kjenner dere igjen det voksenlivet som hun representerer?
Ingrid føler at hun gjør mye for sønnene.
– Hvorfor tror dere at hun gjør dette?
– I hvilken grad kjenner dere dere igjen i forholdet mellom mor og barn?
– Har dere selv opplevd å gjøre noe for andre som dere kanskje egentlig gjør for dere selv?
Ingrid sammenlikner foreldre med vann og luft – noe som er viktig på den måten at man først legger merke til det når det forsvinner eller blir giftig.
– Er dere enige?
– Hvordan har dere blitt oppdratt?
– Er det et ideal for hvordan dere ønsker å oppdra barn? Eller har dere gjort dere erfaringer som betyr at dere mener at det kan eller bør gjøres på en annen måte?
– Hvordan vil dere beskrive utdraget? Er det humoristisk, tragisk, alvorlig eller har dere andre ord for leseopplevelsen?
– Hvordan vil dere beskrive språket i utdraget?
– Hva synes dere om utdraget? Begrunn svaret.
Sammenlikn til slutt begrunnelsene med kriteriene fra førlesingen.
– Er kriteriene de samme, eller har de endret seg?
Når dere har sammenliknet med kriteriene, oppfordres elevene til å gi uttrykk for deres personlige vurdering av boken:
– Har de lyst til å lese resten av boken. Hvorfor/hvorfor ikke?
Send gjerne inn meningene deres ved å klikke på boksen «Våre meninger om utdraget» som finnes under utdraget på nettsidene til Rein tekst. Vi setter stor pris på alle tilbakemeldinger og bruker blant annet meningene deres i arbeidet med å sette sammen neste års antologi.
Ekstraoppgaver:
a. Skriv det brevet som Ingrid kunne skrevet til barna sine.
b. Skriv et brev til en av foreldrene dine, eller en tale som du kan holde i neste bursdag.
c. Les boken og skriv en anmeldelse. Du finner hjelp til å skrive anmeldelsen her.
d. Bruk en av setningene du valgte i underveis-fasen til å skrive en novelle. Det eneste kravet til novellen er at setningen skal inngå.
Denne oppgaven dekker flere kompetansemål, blant annet disse:
– Lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (VG1)
– Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål (VG2)
– Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (VG3)