Neil Gaiman: Neverwhere

FØR:

Se på sjanger, tittel og bokomslag og snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hva kjenner dere igjen på forsida?
– Hva tror dere teksten handler om, ut ifra omslag og tittel?
– Hvor og når tror dere den foregår?

Boka deltar i fantasy-sjangeren.
– Hvilke andre fantasy-bøker vet dere om/har dere lest?
– Hvilke forventninger har dere til en fantasy-bok?
– Hvilke fantasy-trekk finner dere i ingressen?

Mer presist har boka blitt omtalt som «urban fantasy».
– Hva vet dere om denne underkategorien og/eller hva klarer dere å finne ut i løpet av fem minutter?

Boka ble opprinnelig skrevet som TV-serie.
– Er det noen i klassen som har sett den? Hva kan dere i så fall fortelle?

– Får dere lyst til å lese teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Snakk ev. om betydningen av disse ordene før dere setter i gang med å lese utdraget:

Neverwhere, District Line-stasjon (s.29), blyghet (s.30), mausoleum (s. 33), karbunkel (s. 34), porene (s. 34), kvartsperle (s.39)

 

UNDERVEIS:

La elevene markere i teksten mens de leser.
Det kan f.eks. være:

– noe de synes er vanskelig å forstå
– steder i teksten der omgivelsene rundt Richard endrer karakter

ETTER:

I boken 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (red. Kverndokken 2015), fremhever norskdidaktikeren Henning Fjørtoft en måte å organisere det muntlige arbeidet på som han kaller tenk-par-del. Uttrykket viser til at elevene arbeider i tre faser: Først individuelt og så i par før de til slutt deler svarene i hel klasse.

Blant fordelene ved denne måten å jobbe på er at alle elever involveres og aktiviseres og at den legger til rette for en mer dialogisk samtalestruktur i klasserommet med økt kvalitet på de muntlige bidragene som fremføres i plenum.

1. Tenk
Individuelt arbeid.

La først elevene formulere for seg selv hvordan de opplevde utdraget fra Neverwhere.
Ev. kan de få i oppdrag å skrive ned tankene sine i form av stikkord eller setninger.

2. Par
Gruppearbeid.

La elevene få noen minutter til å dele, diskutere, sammenlikne og reflektere over leseopplevelsene.
I tillegg kan parene få i oppdrag å velge ut 1-2 ting som de ønsker å snakke om i plenumsdiskusjonen.

3. Del
Klassediskusjon

Snakk om utdraget med utgangspunkt i elevenes opplevelser, stikkordene de tok under lesingen og de tingene som de ønsker å diskutere. La samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

Hvis ønskelig kan dessuten ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvilket inntrykk får dere av Richard?
– Hvordan passer det med bildet på side 31?
– Hvilket inntrykk får dere av de andre personene i utdraget?

– Hva synes dere om illustrasjonene?

– Hvorfor tror dere at Neil Gaiman har valgt å la scenen utspille seg på en undergrunnsstasjon?
– Vet dere om andre tekster eller filmer der handlingen foregår i undergrunnen?
– Hvordan vil dere beskrive undergrunnen som sted? Hvilke rammer, hendelser, relasjoner og assosiasjoner forbinder dere med undergrunnen? I hvilken grad brukes disse i utdraget fra Neverwhere?

Utdraget skaper en usikkerhet om hva som skjer i tankene til Richard og hva som skjer i virkeligheten.
– Hvilke elementer i teksten mener dere bidrar til denne usikkerheten?
– Hva har det å si for leseopplevelsen deres?

Både Garry og Jessica kommenterer at Richard er «nærmere virkeligheten» enn han har vært på lenge.
– Hva tror dere de mener med det?
– Hvordan forklarer dere at de bruker så like formuleringer?

Flere forhold i utdraget – bl.a. Melanie, Garry og plakatene på stasjonen, oppfordrer tilsynelatende Richard til å ta livet sitt.
– Hvorfor tror dere det er slik?
– Hvordan klarer Richard å komme seg ut av de dystre tankene?
– Hvordan forstår dere slutten på utdraget?

I det første utdraget i årets Rein tekst-antologi – utdraget fra Aller siste utvei av Federico Axat – er også hovedpersonen i tvil om hva som egentlig blir sagt og hva som bare finnes i tankene hans. Les utdraget og sammenlikn med utdraget fra Neverwhere.
– Hvilke likheter og forskjeller legger dere merke til?
– Hvorfor tror dere at Neverwhere er omtalt som fantasy og Aller siste utvei som psykologisk thriller?
– Kunne det vært omvendt? Hvorfor/hvorfor ikke?

Til slutt oppfordres elevene til å gi uttrykk for om de får lyst til å lese resten av boken? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

Denne oppgaven dekker flere kompetansemål, blant annet disse:

– Lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (VG1)

– Lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer (VG2)

– Lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål (VG3)