Morten A. Strøksnes: Havboka
FØR:
1. Tenkeskriving om utdraget fra Havboka
Individuelt arbeid
Be elevene om å se på forside, tittel og sjanger og lese ingressen.
La dem deretter få 3-4 minutter til å «tenkeskrive» om hva de vet om emnet eller om hvilke forventninger de har til utdraget.
Les ev. mer om tenkeskriving ved å følge denne lenken til nettsidene til Skrivesenteret.
2. Gruppesamtale om forventninger
Be elevene om å gå i par eller mindre grupper for å snakke om hvilke forventninger de har til utdraget fra Havboka.
Hvis de ønsker det, kan de velge ut et par setninger fra teksten de skrev i punkt 1 og lese dem høyt. De kan imidlertid også velge å snakke om hvilke forkunnskaper de har om emnet og hvilke forventninger de har til teksten. I tillegg kan de få snakke litt mer fritt om emnet, med utgangspunkt i de tankene og refleksjonene de gjorde seg underveis i skrivingen.
3. Samtale i hel klasse
Klassesamtale.
La elevene få dele tanker og erfaringer i hel klasse.
– Hvordan fungerte kombinasjonen av tenkeskriving og gruppesamtale med utgangspunkt i paratekstene til Havboka?
– Er det forskjell på forkunnskapene i gruppa?
– Opplevde dere at forventningene deres var like eller ulike?
– La dere vekt på noen av de samme tingene?
Deretter kan dere velge å snakke om hvilke signaler dere får om teksten ved å se på forsiden og tittelen og ved å lese ingressen.
Snakk også om betegnelsen personlig sakprosa.
(I bonussporet finner dere både en definisjon og eksempler på bøker i denne sjangeren som dere kan bruke som inspirasjon til denne delen av samtalen.)
– Vet dere om andre bøker som passer til betegnelsen personlig sakprosa?
– Hvilke forventninger har dere til en tekst i denne sjangeren?
– Hva kjennetegner en god sakprosatekst ifølge dere?
– Gjelder det andre kriterier for en sakprosabok enn for fiksjon?
Bli enige om hvilke kriterier dere skal se etter før dere setter i gang med å lese.
UNDERVEIS:
Leselogg.
Elevene leser teksten med kriteriene foran seg og noterer i hvilken grad teksten lever opp til kriteriene. Er det behov for andre kriterier? Noter også spørsmål til teksten.
ETTER:
1. Umiddelbar reaksjon på utdraget
Klassesamtale
Diskuter spørsmål til teksten samlet, slik at alle er enige om innholdet.
2. Vurdering
a. Personlig vurdering
Individuelt arbeid.
Be elevene ta stilling til utdraget:
– Likte du utdraget?
– Hva er de 3 viktigste grunnene til at du likte/mislikte teksten?
b. Finn argumenter
Arbeid i par
Del elevene inn i par. Be dem snakke sammen i gruppen med utgangspunkt i vurdering og argumenter fra punktet over.
Elevene skal nå lage to lister: en liste med argumenter for, og én liste med argumenter mot, til hvert av synspunktene.
Be også elevene diskutere hvilke argumenter de synes er gode og begrunne hvorfor.
Elevene skal deretter bruke disse argumenta. Først skal de argumentere for, og så skal de argumentere mot. Dette gjør de etter tur: Den ene argumenterer, mens den andre bare hører på.
c. Bytt standpunkt
Grupper på fire
Nå skal parene gå sammen to og to (grupper på fire). I hver av disse nye gruppene, skal to og to debattere mot hverandre. Den ene gruppen skal argumentere for, og den andre gruppa skal argumentere mot. Etter fem minutter bytter gruppene på hvem som skal argumentere for og mot.
Når debatten er ferdig i gruppene, kan den fortsette i hel klasse. Streken kan brukes som en måte å få fram og synliggjøre ulike meninger på. Dere finner en beskrivelse av fremgangsmåten under undervisningsopplegget til utdraget fra Livius.
Dere kan også velge å snakke om teksten med utgangspunkt i spørsmål som disse:
– Hvorfor skal de ut på jakt etter håkjerringa?
– Hva tenker dere om det?
– Er det greit at de jakter på en hval som kan leve i over 100 år?
Temaet å jakte på den store hvalen er et ur-motiv i litteraturhistorien: Moby Dick og Bibelen (Jonas som blir slukt av hvalen), Den gamle mannen og havet.
– Hvorfor tror du dette er et motiv som går igjen?
Hva er det i teksten som gjør at denne teksten er personlig?
Sammenlikn ev. med utdraget fra Agent Storm.
– Hvordan skiller den personlige og subjektive journalistikken i utdraget fra Havboka seg fra den mer etterrettelige, faktaorienterte og «objektiv» fremstillingsmåten i Agent Storm?
Til slutt kan dere ta opp igjen spørsmålet om personlig sakprosa og vurdering:
– Hva kjennetegner en god sakprosatekst ifølge dere?
– Gjelder det andre kriterier for en sakprosabok enn for fiksjon?
Hvis klassen har gjennomført opplegget om litterær kvalitet, kan kriteriene med fordel sammenliknes med de 5-10 kriteriene fra denne oppgaven og diskuteres.
– Har dere lyst til å lese mer av denne boka? Hvorfor/hvorfor ikke?
Send gjerne inn meningene deres ved å klikke på boksen «Våre meninger om utdraget» som finnes under utdraget når dere logger dere på nettsidene. Vi setter stor pris på alle tilbakemeldingene og bruker bl.a. meningene deres i arbeidet med å sette sammen neste års antologi.
Opplegget over egner seg også som forberedelse til arbeid med anmeldelser.
Forslag til kompetansemål:
-Lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner (VG1)
-Lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer (VG2)
-Lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid (VG3)