David Foenkinos: Charlotte

FØR:
Klassesamtale

Se på forsiden, sjangerbetegnelsen og les ingressen.
– Hva ser dere på forsiden?
– Hvilke tanker får dere når dere ser på bildet?
– Hva slags stemning mener dere at bildet formidler? Forklar.

Bla igjennom utdraget og se på de andre bildene.
– Hva synes dere om dem?
– Synes dere de fremstår som dekadente – overforfinete og livstrette?

Sjangeren er dokumentarroman.
– Hvilke forventninger har dere til en tekst i denne sjangeren?
– Hva kan være årsaken til at denne sjangerbetegnelsen er valgt fremfor biografi – selv om boka handler om livet til Charlotte Salomon?

Utdraget inneholder noen ord som det kan være relevant å snakke om før elevene leser.
En del av disse knytter seg til kunst som f.eks. stilleben, degenerert kunst, dekadanse, lieder eller navn på kunstnere/kunstteoretikere som van Gogh, Chagall, Emil Nolde, Kokoschka, Beckmann, Max Ernst, Otto Dix, Aby Warburg, Ernst Cassirer, Stendhal og Jonathan Safran Foer.
I tillegg opptrer ord som disse i teksten: protesjé, det rasjonelle, arierne/ariske, reservert, diskret, vestibylen, hallusinasjoner, Libération, fascinasjon, intuisjon og sympati.

 

UNDERVEIS:

Be elevene notere stikkord eller markere i teksten mens de leser. Det kan være:

– Noe de synes er vanskelig å forstå, virker rart eller ulogisk.
– Noe de synes er overraskende
– Noe de synes er godt skrevet

ETTER:

1. Umiddelbar reaksjon på utdraget
Klassesamtale

Snakk først litt om hva som ev. overrasket dere og hva som gjorde inntrykk på dere i utdraget fra Charlotte.
Be også elevene ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en foreløpig forståelse av hva teksten handler om.

2. «Stille» lesesirkel*
Gruppearbeid.

Elevene deles inn i grupper på tre-fire elever som skal samarbeide om å lage en «stille» lesesirkel, dvs. en lesesirkel der de ikke får lov til å snakke – bare skrive til hverandre.

Hver elev trenger et ark, noterer navnet sitt øverst i venstre marg og skriver «Hei» øverst på siden, ev. etterfulgt av navn på gruppemedlemmene for å understreke det autentiske elementet. Elevene får nå 1-2 minutter til å skrive om leseopplevelsen. De kan skrive tanker, følelser, spørsmål eller andre reaksjoner på utdraget de har lest – helt uten å snakke. De bør skrive med leselig skrift og bruke så mye av den tilmålte tiden som mulig til å skrive.

Når tiden er ute, skal alle elevene sende teksten sin mot venstre, til den eleven som sitter der. Elevene leser arket de har fått, skriver navnet sitt i venstre marg og får deretter 1-2 minutter til å reagere på naboens tekst: De kan skrive en kommentar til teksten, fortsette tankerekken, skrive om de er enige eller uenige, stille spørsmål eller ev. sette i gang en ny tanke-rekke.

Etter tre gjennomføringer returneres arket til den som begynte med å skrive på det. Vedkommende leser tekstene og setter strek under en setning på arket – den som eleven synes er mest interessant og som han/hun har lyst til å diskutere videre i gruppen.

Deretter får elevene endelig lov til å snakke. Be dem om å begynne med en av de utvalgte setningene og la dem ellers snakke fritt om utdraget i noen minutter.

3. Samtale i hel klasse
Klassesamtale.

Hver gruppe kan nå få si litt om hva de diskuterte i gruppen og hva de synes om å jobbe med «stille» lesesirkel. Sørg for at så mange som mulig kommer til orde i samtalen.

Følg gjerne opp samtalepunktene som nevnes ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar. Da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvilket inntrykk får dere av Charlotte?
– Hva tenker dere om at hun engasjerer seg slik i arbeidet med billedkunsten i en tid der nazi-flagget vaier fra taket av Kunstakademiet?
– Hvordan tror dere det er å leve i krig?
– Hvordan blir et samfunn påvirket av at det er krig?
– Hva tenker dere om hvordan det jødiske blir beskrevet?
– Hva tenker dere om det at Charlotte så vidt kommer inn på kunstakademiet fordi hun er jøde og hele tiden må oppføre seg på forskjellige måter for å bli godtatt av akademiet?

Charlotte lagde et stort antall bilder det siste året hun levde. Hun døde i Auschwitz da hun var 26 år og etterlot seg en bildeserie som hun kalte Liv eller teater? Kunsten hun etterlot seg gjør at livet hennes lever videre i vår bevissthet.
– Hva synes dere om bildene til Charlotte Salomon, etter å ha lest teksten?
– Hva synes dere de handler om?
– Opplever dere bildene som politiske? Som degenerert kunst?
– Bør kunstnere og forfattere ha lov til å lage det de vil?
– Er kunsten fri? Og hva vil det si at kunsten er fri?
– Vet dere om andre kunstnere som har dødd mens de var unge og som lever videre via sin kunst/musikk/film/litteratur osv.

– Hva tenker dere om at forfatteren tar så stor plass i fortellingen og beretter om hvorfor han ble så fascinert av Charlotte Salomons bilder?
– Hva er prosjektet til Foenkinos?
– Hva er det han blir så fascinert av?
– En av tingene Foenkinos er veldig fascinert av er Berlin og det tyske.
– Hva forbinder dere med det tyske?

– Har du hatt en lignende kunstopplevelse (kunst, film, musikk, litteratur) som forfatter David Foenkinos?
– Hvilke virkemidler ville du tatt i bruk for å få frem opplevelsen din (ordvalg, setningsstruktur, bruk av utropstegn, smilefjes osv.)?
– Hva tenker dere om måten romanen er skrevet på?
– Hva er forskjellen på å skrive en personlig dokumentarroman og en historisk fremstilling (roman)

Sammenlikn utdraget fra Charlotte med utdraget fra Mot normalt.
Hvilke likheter og forskjeller får du øye på, f.eks. når det gjelder bruken av sjangere (dokumentarroman vs. personlig essay), når det gjelder tema, forholdet mellom hovedperson og det omgivende samfunnet, synet på kropp og kunstneriske uttrykk osv.

* Idéen til denne fremgangsmåten er hentet fra:
Daniels, Harvey A. og Elaine Daniels (2013). The Best-Kept Teaching Secret, Corwin

 

Aktuelle kompetansemål:

-Lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner (VG1)

-Lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer (VG2)

-Lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid (VG3)