Skjønnlitteratur


Utfor – En roman fra 1960 – tallet 
Espen Haavardsholm
Oktober 2022 

– I Utfor møter vi Nils. En ung mann, i konfirmasjonsalder, i 1960-tallets Oslo. Han og hans bestevenn Zakk forsøker å finne ut av livets mange utfordringer. Der de er. Boken tar for seg universelle temaer som identitet, kjærlighet, tilhørighet og livsvalg. Men også spesifikke elementer av Oslo og 60-tallet ligger til grunn for en lesers oppfatning av de to unge herrene. De strever med skillelinjene mellom det etablerte Høyrepolitiske miljøet på Handelsgym, og det progressive, poetiske og til tider radikale Sosgym. På Sosgym/i inngangen på Saga Kino finner også Nils kjærligheten. Tror han. Men er et blikk og et øyeblikks gnist, kjærlighet? Vet hun hva han føler. Nils tror det. Men han har ikke moped. Det er også en utfordring. Boken er spekket med virkelighetsnære referanser til en tid ikke så altfor langt unna vår egen tid. Den vandrer oss gjennom Oslo, Amerika, Norge og et økende politisk spenn mellom øst og vest. Den kalde krigen er iskald. Og midt i ligger Norge. Og Oslo. Og Nils. Jeg liker den veldig godt. Liker du Lars Saabye Christensens Beatles eller Hakuri Murakamis Norwegian Wood er denne kanskje noe for deg? (Christian, Foreningen !les)


Begge dør til slutt
Adam Silvera
Oversatt av Line Almhjell
Fontini forlag 2022  

– Mateo Torrez og Rufus Emeterio, på 17 og 18 år, får begge telefonen alle frykter. Klokken har bikket 24:00 og organisasjonen Dødsbudet har det travelt med å ringe alle som skal dø i løpet av dette døgnet. Mateo har fryktet denne samtalen hele livet, og har vært redd for å gå ut av leiligheten og leve. Rufus opplevde at foreldrene og søsteren fikk dødstelefonen for fire måneder siden, og satt selv i bilen som kjørte utfor veien og havnet i elva. Han endte opp hos en fosterfamilie med tre andre ungdommer, som ble hans beste venner, samt kjæreste inntil nylig. Når dødsbudet ringer har han akkurat utøvet vold, for første gang i livet, mot ekskjærestens nye flamme. Begge guttene laster ned og logger seg inn på appen “Sistevenn”, og etter først noen drøye forespørsler, finner de hverandre og deler resten av sine tilmålte timer sammen. (Vibeke, Foreningen !les)


Hjertestopper volum 1. Gutt møter gutt
Alice Oseman
Oversatt av Gunnhild Magnussen
Gyldendal 2022 

– I denne nydelige tegneserien møter vi Charlie og Nick. De havner i samme gruppe på skola og utvikler et nært vennskap. Men vennskapet blir komplisert når Charlie blir forelska i sin nye kamerat. Eller har Nick også følelser for Charlie? Oseman er en dyktig forfatter og illustratør som tar opp viktige temaer. Jeg gleder meg til å følge denne serien videre. Passer utmerket for ungdomsskolen og videregående skole. (Ole, Foreningen !les)

 


Splintra
Hilde Myklebust
Samlaget 2022  

– Splintra er ei fin og sår forteljing om å forlate reiret og ta dei første stega ut i verda. Om å kjenne på dei store, gode følelsane, samstundes som ein ber på usikkerheit og sorg. Den gode venegjengen til Mia blir splitta når dei skal begynne på ulike vidaregående skular. Mia flyttar på hybel med ei veninne og elskar å vere sjølvstendig og elev på musikklinja. Det er spennande og noko ho har drøymt om sidan ho var lita. Men ho lengtar og tilbake til tryggleiken heime, og til Are, kompisen som blei igjen. I løpet av sommaren før vidaregåande starta, kom Mia og Are nærare kvarandre, men ho er usikker på kva ho føler no. Når Are blir alvorleg sjuk, blir Mias følelsar endå meir splitta. Har ho lov til å ha det morosamt når Are har det vondt? Dette er ei fin bok å lese i sommar både for ungdom og vaksne. Språket er ikkje for avansert, og det er luft i teksten, noko som gjer han lett å lese. (Eira, Foreningen !les)


Zulejkha åpner øynene
Guzel Jakhina
Oversatt av Marit Bjerkeng
Cappelen Damm 2022

– En av årets store leseropplevelser er hyperaktuell og en skikkelig lesefest. Spedbygde, fattige og utslitte Zulejkha er gift med en mann som driver henne som en slave, og har en døv og blind svigermor som uten nåde har forutsett at hun kommer til å miste fire døtre i barsel. Livet er mer enn hardt da sovjetmakta inntar gårdsplassen for å inndra eiendommen og deportere den lille tartar-familien til Sibir. Foran øynene på Zulejkha blir mannen drept og svigermoren forlatt skrikende på trammen. Zulejkha åpner øynene er en reise i Russlands horrible historie og en fortelling med en særdeles seig heltinne. (Hilde, Foreningen !les)

 


Sting
Therese Garshol Syversen
Samlaget 2022

– Korleis lever ein vidare etter å ha vore einaste overlevande etter ein familietragedie? Korleis kan ein halde ut det som ikkje er til å halde ut? Faren til Emma skyt både ho og mora hennar før han tek sitt eige liv. Emma overlever. I boka følgjer vi Emma den første tida etter hendinga. Utan å heilt vite alle detaljane, veit vi frå starten av kva som skjedde med Emma. Det gir fortellinga eit litt ubehageleg og mørkt preg. Samtidig er det lite vald i boka, det er ikkje nødvendigvis her hovudfokuset ligg. I større grad handlar Sting om å arbeide seg gjennom traume og om kor avgjerande det er å ha gode medmenneske rundt seg. Boka har mange gode skildringar og verkar svært truverdig. Sting er debutromanen til Therese Garshol Syversen. (Eira, Foreningen !les)

 

Betongrose
Angie Thomas
Oversatt av Vibeke Saugestad
Gyldendal 2022

– Vi er tilbake i Garden Heights 17 år før handlinga i «The Hate U Give». Maverick Carter dealer for King Lords, men blir nødt til å ta et valg når han får vite at han har en sønn. Thomas fortsetter gjennom sine ungdomsbøker å skildre gjengmiljø, fattigdom og identitet på en interessant og spennende måte. (Ole, Foreningen !les)

 

 


Fremmede jeg kjenner
Claudia Durastanti
Oversatt av John Grande
Gyldendal 2022

– Hele sitt liv har Claudia Durastanti kjent seg som en fremmed i verden. Hun vokser opp med to døve foreldre som nekter å bruke tegnspråk. Foreldrenes turbulente forhold og en fattig oppvekst preget av en omflakkende tilværelse mellom Brooklyn og en liten landsby i Sør-Italia preger Claudia Durastanti på så mange måter. I Fremmede jeg kjenner skriver Durastanti frem et sårt, fandenivoldsk og humoristisk portrett av en familie helt uten grenser. Resultatet er en særegen og grensesprengende roman/memoar som utforsker språk, kommunikasjon, utenforskap og hukommelse. (Hilde, Foreningen !les)

 


Flukt
Carl Frode Tiller
Aschehoug 2021
Vinner av Ungdommens kritikerpris 2022! 

– Det juryen likte aller best med denne romanen var overgangene mellom de ulike perspektivene. Forfatteren skriver så levende at det blir en filmatisk opplevelse, og selv om de ulike perspektivene glir over i hverandre, klarer vi etter hvert å følge handlingen fra scene til scene. Vi opplever at det allerede musikalske og rytmiske språket forsterkes av at forfatteren har valgt å skrive på nynorsk. Vinnerboka viser fram usikkerhet rundt egen kjønnsidentitet på en troverdig måte, og hvordan forventning om maskulinitet kan føre til isolasjon og manglende kommunikasjon. Hovedpersonene flykter fra seg selv, og rolleleken fører til slutt til den tragiske døden som boka sirkler rundt. Det skal være rot når man mister et barn, og dette viser forfatteren godt gjennom bokas komplekse komposisjon. (Juryens begrunnelse i Ungdommens kritikerpris)


Se en siste gang på alt som er vakkert
Kristin Vego
Gyldendal 2021

– Dette er en fantastisk god novelledebut. I novellen «Be My Baby» blir en kvinne med en mann hjem etter et tilfeldig møte på en bar i byen. Morgenen etter bestemmer hun seg for å skrive navnet sitt på postkassen hans og beholde nøklene som hun skulle låse seg ut med. Kristin Vegos novellesamling, om kvinner som på forskjellige vis bryter med hverdagen sin, er en spesielt formfullendt debut. Med en minimalistisk form har Vego er særdeles godt blikk for det flyktige vakre, og hvordan det ukjente både er skremmende og tiltrekkende. (Hilde, Foreningen !les)

 

Jeg grunnla de forente stater
Hilde Susan Jægtnes
Tiden 2021 

– Hilde Susan Jægtnes har skrevet en historisk roman om den amerikanske grunnlovsmannen Alexander Hamilton. Samtidig har hun skrevet fram det nettverket av hendelser og mennesker som rammet inn dette dramatiske livet. Romanen har et utall jeg-fortellere, og Jægtnes forteller like gjerne fra synsvinkelen til et tre eller ei geit, som fra perspektivet til en husslave eller en general. Jeg-et som tittelen refererer er dermed ikke bare Hamiltons jeg, men alle de ulike jeg-ene, og som fellesskap er det at de utgjør grunnlaget for det amerikanske systemet. På den måten blir de historiske hendelsene også en påminner for oss i nåtiden: demokratiet er avhengig av oss alle. (Petra, Foreningen !les) 

 


Protosjel 
Maria Dorothea Schrattenholz
Oktober 2021

– I 2021 kom det ut mange diktsamlinger om sorg og død. Protosjel er en av dem, men den skiller seg fra de andre ved en tydeligere filosofisk og metalitterær tilnærming til tapserfaringen. Diktsamlingen er delt i tre deler som skiller seg fra hverandre formmessig og innholdsmessig, men som helhet sirkler utgivelsen rundt forandring, tid og persepsjon. Det kan også se ut som diktene forteller en fortelling om hvordan kunsten kan forsøke å holde et kjært menneske i live, men at poeten innser og viser oss hvordan et slikt prosjekt bare delvis kan lykkes. (Petra, Foreningen !les)

 


Dei tilsette
Olga Ravn
Omsett av Inger Bråtveit
Samlaget 2021 

– Kva er det som gjer oss til menneske? Kva skil eit menneske frå ein maskin når alle berre er eit nummer i rekka og berre har funksjon som ein arbeidar? Kan ein maskin ha minne og ønskje seg eit betre liv? Olga Ravn har skrive ein utruleg interessant sci-fi-roman som får tankane i gang. (Hilde, Foreningen !les) 

 

 


Ved sjøen
Abdulrazak Gurnah
Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Gyldendal 2021

– Fjorårets nobelprisvinner Abdulrazak Gurnah har skrevet en fortelling om fordommer, og om umuligheten av rettferdighet. Romanen blir fortalt fra perspektivet til de to immigrantene Saleh Omar og Latif Mahmud. De kommer begge fra Zanzibar og er viklet inn i felles familiekonflikter. Gjennom de to mennenes historier møter både leserne og bokens personer på nytt og på nytt sine egne og andres fordommer. Det er ikke så enkelt å gi en rettferdig framstilling av et annet menneske, en relasjon eller en strid, for ingen har tilgang til hele historien. (Petra, Foreningen !les)


Det brenner 
Megha Majumdar
Oversatt av Hilde Lyng
Solum Bokvennen 2022

– Vi har sett det før. Et twitterinnlegg skrevet litt vel rett fra levra eller med en sleivete ironi har flere enn én gang ødelagt et menneskes liv. Megha Majumdars debutroman om klasseskiller, politisk ekstremisme og enkeltmenneskets drømmer i samtidens korrupte India er overraskende underholdende med sin fjærlette humoristiske form. (Hilde, Foreningen !les)

 


Hva jeg gjorde med pengene
Maren Skolem
Aschehoug 2022

– Debutant Maren Skolem skriver troverdig om overgrep og depresjon, likevel er Hva jeg gjorde med pengene ingen mørk tekst. Romanen er utformet som et brev til Medietilsynet der 21-årige Johanne forklarer hvorfor hun ikke har publisert den lovede dokumentaren om bandet Ask for October. Hun innrømmer at hun aldri planla å skrive et ord. Hennes mål da hun hang seg på europaturneen, var å beskytte lillesøsteren mot en fare hun ikke makter å snakke høyt om. Teksten gir et presist bilde av hvor ødeleggende seksuelle overgrep er, og hvorfor offeret velger å tie. Samtidig har fortelleren selvironi, og boka er full av humoristiske scener. (Petra, Foreningen !les)

 


En liten detalj 
Adania Shibli
Oversatt av Oda Myran Winsnes
Cappelen Damm 2022

– Året er 1949 og en gruppe israelske soldater er utstasjonert i Negev-ørkenen mot grensen til Egypt for å passe på at ingen infiltratører tar seg inn i det helt ferske landet Israel og å «renske ut de araberne som måtte være igjen». 50 år senere reiser en ung palestinsk kvinne på en farefull road-trip for å prøve å finne ut mer om massevoldtekten og drapet som troppen gjennomførte på en ung palestinsk kvinne. Adania Shibli har skrevet en uhyre stramt komponert roman som gir et sterkt innblikk i Midtøsten-konfliktens grufulle gjentagelser. 

 


Fem dager i mai
Ole Asbjørn Ness
Vigmostad Bjørke 2021 

– En dag forsvinner en ung, kvinnelig blogger i løpet av sin faste joggetur. På bloggen står det at hun tok en spontan ferietur, men moren vet datteren aldri ville dratt uten å ta med kamera og PC. Den eneste i politiet som tar engstelsen hennes alvorlig er politispaneren Johnny Abrahamsen. Han blir raskt overbevist om at det har skjedd noe kriminelt. Det er vanskeligere å overbevise sine overordnede. Men når flere unge, kvinnelige bloggere forsvinner, blir det et fem dagers kappløp mot tiden. (Vibeke, Foreningen !les)

 


Mordet på Henrik Ibsen
Erlend O. Nødtvedt
Aschehoug 2021 

– Mordet på Henrik Ibsen er et ellevilt, barokt og hysterisk morsomt portrett av et semi-fiktivt Bergen på 1850-tallet. Fortellingen roterer rundt den unge Henrik Ibsen og skandaløse hendelser ved Den Nationale Scene, sett gjennom det lett hoderystende perspektivet til daværende teatersjef Herman Laading. Boken åpner derimot med et brev fra Nødtvedt selv til den nåværende teatersjefen, der han ønsker å få teateret med på en oppsetning av sin egen nær ferdigskrevne roman. De to tidsplanene og de to sjangerne blandes og lekes med gjennom hele teksten. Språklig befinner vi oss i et dansknorsk univers ispedd moderne fraser, dialektskifter og ironisk treffende formuleringer og halvsitater fra Holberg til Knausgård. (Petra, Foreningen !les)

 

Bjørnegap
Liz Hyder
Oversett av Merete Alfsen
Vigmostad & Bjørke 2021 

– Dette er en bok det kan være vanskelig å komme inn i, men hvis man ikke gir opp får man en helt utrolig leseopplevelse. Grunnen til at det oppleves vanskelig å lese er rett og slett at boken er fortalt av et barn som aldri har gått på skole og lært å lese og skrive. Ander vokser opp dypt nede i kullgruvene for å hjelpe familien med å skaffe penger. Tilværelsen styres av Sjefen, som krever at alle kvoter fylles, og Skapærn, guden gruvearbeiderne tilber på den ukentlige Skaperdagen. I den ukentlige bønnen sies det at tilværelsen i kullgruvene er en straff for forfedrenes synder, men at en dag skal Skaperen gi et tegn som skal frigi arbeiderne. Ander bor og arbeider sammen med arbeidslaget sitt, og en dag kommer det en ny gutt, Devlin, som erstatning for en som har gått bort. Han bringer med seg kritiske spørsmål om hvorfor ting er som de er. Slikt blir det trøbbel av. Men, det trengs bare en for å skape revolusjon.  (Vibeke, Foreningen !les)

 

Døde jenter 
Selva Almada
Oversatt av Bente Lodgaard
Camino Forlag 2021

– Selva Almada vokser opp i den lille byen Villa Elisa i Argentina på 80-tallet. 16. november 1986 våkner hun midt på natten med et rykk av noe slimete i enden av sengen sin, og ser at katten deres har født kattunger i sengen hennes. Samme morgen, da hun døsig ser på at faren griller kjøttet de skal spise hører hun på radioen at en femten år gammel jente samme natt har blitt funnet drept i sengen sin, knivstukket i hjertet, bare 20 kilometer fra Selvas hus. For 13-årige Selva blir denne nyheten en åpenbaring – «hjemmet mitt, eller hjemmet til en hvilken som helst tenåring var ikke det tryggeste i verden.» I Døde jenter nøster Almada i denne og to andre uløste drapsaker på unge kvinner i Argentina, og avdekker hvordan en giftig machokultur og strukturene i samfunnet har skapt en bølge av femicidio/kvinnedrap i Sør-Amerika. (Hilde, Foreningen !les)

1938, netter 
Hélène Cixous
Oversatt av Grete Kleppen
Solum Bokvennen 2021

– Tiden er virkelig inne for at flere leser Hélène Cixous! Den fransk-algeriske jødiske forfatteren og litteraturteoretikeren har, akkurat som Annie Ernaux, i mange år skrevet banebrytende romaner om seg selv og sin families historie. I 1985 blir Hélène Cixous tyske mor, Ève, invitert tilbake til barndomsbyen Osnabrück, fordi hun er en av de få jødene som fortsatt er i live. Der møter hun barndomsvennen Siegfried, som i likhet med henne flyktet til USA. De gjenopptar kontakten, og Fred sender Ève et dokument han skrev, da han som ung mann ble arrestert den skjebnesvangre Krystallnatten og sendt til arbeidsleiren Buchenwald. I 1938, netter utforsker Hélène Cixous, med utgangspunkt i øyenvitneskildringen til Fred, det smertefulle spørsmålet: Hvorfor kom ikke jødene seg vekk fra Nazi-Tyskland i tide? Resultatet er en utrolig sterk og nyskapende roman som sømløst blander fiksjon, selvbiografi, filosofi og dokumentar. (Hilde, Foreningen !les)

Som man reder ligger man – ni infame fortellinger
Margaret Atwood
Oversatt av Inger Gjelsvik
Aschehoug 2021 

– I ni svært gode fortellinger blir mennesker avslørt i all sin groteske dårskap. Fortellingene omhandler eldre mennesker og historiene virker tilsynelatende realistiske, samtidig som det utroligste kan skje. Man blir som leser svært fascinert av karakterene man møter. Historiene er underholdende og til tross for dystre temaer som død og drap, svik og maktovergrep, er de også humoristiske. De er skrevet i en lett tone, men hele tiden ligger ubehaget og lurer. Et eksempel er tittelhistorien. En kvinne som har drept fire ektemenn, ser en mulighet for å hevne seg på den første mannen som gjorde henne urett, når de tilfeldigvis befinner seg på samme pensjonistcruise i Arktis. Herlig brutal og underholdende!  (Vibeke, Foreningen !les)

 

Shuggie Bain
Douglas Stuart
Oversatt av Hilde Stubhaug
Gyldendal 2021   

– Glasgows grå, sølete og stinkende surburbia på 80-tallet, alkoholisme, fattigdom og knugende Thacherisme. Høres det fristende ut? Shuggie Bain er noe så sjeldent som en skittenrealistisk pageturner om en familie i fritt fall. I familiens midte står den alkoholiserte moren Agnes, som forgudes av den yngste sønnen Shuggie. Det er vondt, brutalt og hjerteskjærende lesning, men ikke minst er det en historie om uforbeholden kjærlighet og drømmen om et bedre liv, skrevet med stor varme og knivskarp humor. Douglas Stuart skrev på sin debutroman Shuggie Bain i 10 år og ble refusert av over 30 forlag. Da romanen endelig kom ut vant han likeså godt Bookerprisen og ble nominert til National Book Award. Respekt. (Hilde, Foreningen !les)