Art Spiegelman: Maus

FØR

Skoleåret 2018-2019 har stiftelsen Fritt Ord en konkurranse der alle elever i videregående skole oppfordres til å bidra. Tema for konkurransen er Tegn!

Utdraget fra tegneserien Maus: En overlevendes fortelling er en av flere tekster i årets Rein tekst-antologi som kan brukes som utgangspunkt for å delta i Fritt Ord-konkurransen. Det er dessuten en klassiker innen tegneseriesjangeren.

– Leser dere tegneserier? Hvilke?
– Hvilke andre tegneserier kjenner dere til?
– Hva er bra med denne sjangeren? Kan tegneserier noe som annen litteratur ikke kan?

I Maus blander Art Spiegelman det biografiske og det politiske: relasjonen mellom far og sønn – Vladek og Art – på den ene side, og farens opplevelser under jødeutryddelsene i Auschwitz på den annen.
– Hva vet dere om jødeutryddelsene under 2. verdenskrig? Snakk i 4-5 minutter.

– Mener dere at det er et passende tema for en tegneserie? Hvorfor/hvorfor ikke?
– I hvilken grad tror dere at historien er sann?

Karakterene i Maus er dyr: jødene er mus, polakkene er griser og tyskerne katter.
– Hvorfor tror dere at tegneserieskaperen har valgt å framstille dem slik?
UNDERVEIS

Be elevene markere i teksten mens de leser.
Det kan være:

– Noe som er vanskelig å forstå
– Noe som overrasker
– Noe som gjør særlig inntrykk

 

ETTER

La elevene snakke om leseopplevelsene sine og om notater gjort underveis, først i par eller mindre grupper og deretter i hel klasse.
Still gjerne oppfølgingsspørsmål som gjør det tydelig for elevene at de blir hørt og at synspunktene deres blir respektert. I tillegg kan ett eller flere av følgende spørsmål inngå i diskusjonen:

Fortellingen inneholder to tidsplaner: et nåtidsplan der Art snakker med faren sin, og et fortidsplan der Vladek er i konsentrasjonsleir.
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom far og sønn, Vladek og Art?
– Hvorfor tror dere at karakterene i utdraget snakker slik de gjør?
– Hvordan markeres forskjellen mellom de to tidsplanene?
– Hvordan synes dere forholdet mellom de to tidsplanene fungerer?
– Hva tenker dere om situasjonen til Mandelbaum?
– Hva synes dere om den polske oppsynsmann, kapoen, som engasjerer Vladek som engelsklærer?
– Hvorfor tror dere at bokas tittel er på tysk?

Spiegelman har flere ganger understreket at historien er sannferdig.
– I hvilken grad tror dere at utdraget formidler hvordan det var i konsentrasjonsleiren i Auschwitz?
– Har dette noe å si for leseopplevelsen deres?
– Hvordan vil dere beskrive tegnestilen som er brukt?
– Hvorfor tror dere at tegningene er i svart/hvit?
– Har dere forslag til andre tegneserie-grep som kunne egnet seg for en tegneseriefortelling om jødeutryddelsen?

En annen tekst i årets Rein tekst-antologi, I’m a girl, it’s fantastic av Ida Eva Neverdahl, bruker også tegneserieformen til å illustrere ting det er vanskelig å snakke om.
Les dette utdraget og sammenlikn med utdraget fra Maus.
– Hvilke likheter og forskjeller synes dere er viktige for å forstå hvordan de to tegneseriene virker.

Blandingen av det personlige og det politiske kjennetegner Maus, men er også tydelig i flere av de andre utdragene i Rein tekst-antologien, f.eks. Tung tids tale av Olaug Nilssen og Går du nå, er du ikke lenger min datter av Anne Bitsch.
Les et av disse utdragene og sammenlikn med utdraget fra Maus:
– Hvilken rolle spiller blandingen av det personlige og det politiske i utdragene?

TEGN!

Foreningen !les og Fritt Ord inviterer alle elever i videregående skole til å skrive en tekst, tegne eller lage en medieproduksjon om tegning som ytring. Ta gjerne utgangspunkt i Rein tekst!

Kanskje kan du bruke tegneserieformen fra Maus eller I’m a girl, it’s fantastic som inspirasjon; kanskje kan utdraget fra Maus, Tung tids tale eller Går du nå, er du ikke lenger min datter gi deg ideer til hvordan du kan trekke inn personlige erfaringer på en måte som viser hvordan disse erfaringene også handler om samfunnet; eller kanskje du er mest opptatt av hvordan tegninger og tegneserier kan være til glede og underholdning?

Se frittordkonkurransen.no for mer informasjon og tips.

Aktuelle kompetansemål:

– Bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster (VG1)
– Lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer (VG2)
– Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (VG3)