Ida Jackson: Morfar Hitler og jeg

Diskusjons- og skriveoppgave

FØR:
Via et Googlesøk oppdaget Ida Jackson at morfaren hennes hadde vært aktiv på nazistenes side under andre verdenskrig og redaktør for tidsskriftet Germaneren. I utdraget forsøker hun å sette ord på sjokket, skammen og det å ha en familiehemmelighet.

Morfar Hitler og jeg er en biografi med en personlig jeg-forteller. Forfatteren forteller om seg selv, sitt forhold til morfaren, og hvordan hun prøver å forstå de valgene morfaren tok. I denne sammenhengen kan det være fint med en samtale rundt det selvbiografiske, og om det å ta opp et tema som familiehemmeligheter. Det kan være lurt å forsikre seg om at alle forstår begreper som nazist, NS, SS, Østfronten og frontkjemper.

Diskuter med klassen hvilke forventninger elevene har til en selvbiografisk tekst om avdekkingen av en stor familiehemmelighet. I den videre diskusjonen går det an å ta utgangspunkt i spørsmål som dette:
– Hva vil det si å skrive biografisk?
– Hva vil det si å skrive personlig?
– Er det greit å skrive om sitt eget liv (eller deler av det) i en bok?
– Er det greit å skrive en bok om et annet menneskes liv? Når er det eventuelt greit, når er det ikke det?
– Bør journalister og forfattere være varsomme når de skriver om mennesker som er døde, men var «på feil side» under krigen? Hvorfor/hvorfor ikke?

Her kan elevene lese «vær varsom-plakaten», pressens etiske regler.

Ved å følge lenkene under, kan elevene lese innlegg i debatten om hvorvidt sakprosaforfattere (og filmskapere) i likhet med pressen bør ha noen etiske regler de må følge:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Rett-til-a-skrive-hva-som-helst-7359950.html
http://www.minervanett.no/forfattere-uten-barnesikring/
http://klassekampen.no/60584/article/item/null/filmer

UNDERVEIS:
Elevene noterer eller streker under partier i teksten som gjør inntrykk på dem.

ETTER:
Ha en diskusjon i klassen. Det går an å ta utgangspunkt i spørsmål som dette:
– Forfatteren skriver at historieundervisningen om andre verdenskrig i stor grad hadde dreid seg om de norske heltene, ikke skurkene. Et det slik at det alltid er heltenes historie som får størst plass? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Er det greit at Ida Jackson skriver bok om morfaren og familiens hemmelighet? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Har alle familier en familiehemmelighet?
– Hva kan en slik hemmelighet bestå i?

Skriveoppgave:
1. Å skrive biografisk. Å være etterkommer av en frontkjemper har vært (og er fortsatt) tabubelagt. De senere årene har vi i mediene og i bokutgivelser imidlertid sett en større åpenhet rundt temaet.
Skal journalister og forfattere ta spesielle hensyn når de skriver om mennesker som er døde i dag og som har gjort noe de fleste vil anse for å være galt?

Skriv en sakprosatekst der du drøfter spørsmålet.

2. Ida Jackson skriver i Morfar, Hitler og jeg om hvordan hun søker på Google og kommer over familiens hemmelighet.

Dikt opp et familiemedlem og en familiehemmelighet, og skriv en personlig tekst om det fiktive familiemedlemmet og om da du avslørte den store familiehemmeligheten. Bruk Ida Jacksons tekst som modell.

Se film for læreren om gode skrivestrategier her.

Denne oppgaven dekker flere kompetansemål, blant annet:
– Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster(VG1)
– Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål (VG2)
– Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (VG3)