Medusas flåte
En doven morgen
Tre ganger ni er torsdag, og 18. juli 1816 var en herlig torsdag. Ikke en sky formørket den asurblå himmelen, solen gnistret, og selv den ellers så disige luften var klar som krystall. Briggen Argus gled over det blanke havet, omtrent tretti nautiske mil utenfor kysten av Vest-Afrika. Tumlere og delfiner spratt langs siden, måker kretset over kjølvannet, tegnet sirkler, steg og sank og nesten sneiet vannskorpen med vingespissene. Bevegelsene på dekk grep harmonisk i hverandre, som et komplisert hjulverk. Intet strev å spore.
Så kom det et sandkorn i maskineriet. Klokka var elleve om formiddagen, Argus befant seg noen mil nord for Nouakchott, som i dag er hovedstad i Mauretania, omtrent på høyde med Portendick, da utkikken meldte om et rart objekt to streker om styrbord baug. Det var ingen som ante hva det skulle bety. Vi minst av alle, men vi skal få vite det snart.
Hva for et objekt? Kaptein Léon Parnajon pattet på pipa, ba om teleskopet og så ingenting – verken skip eller øy. Rekved? Minutter senere kom noe drivende inn i den vesle teleskopverdenen; skipsføreren fikk øye på en flytende plattform med et telt oppå. Maurere? Berbere? Andre kameldrivere? En ørkenboerbolig på avveie? Rømte slaver? I disse dager hendte det rett som det var at svarte overmannet sine oppsynsmenn og foretok absurde fluktforsøk. Mens kapteinen fremdeles lette etter en forklaring, fikk han øye på en ustø skikkelse. Den stilte seg opp på kanten av plattformen, la hodet bakover og … jo, ingen tvil: mannen urinerte, i hånda, så det ut til, og – nei, det kan ikke være sant – drakk pisset. Straks pisskallen så opp og oppdaget seilene til Argus, ga han seg til å vinke og hoppe ellevilt opp og ned. Nå klatret han til og med opp i masten og veivet med et tørkle.
Rolig nå, pisskall. Vi har sett deg.
Fyren klarte ikke å holde seg i masten særlig lenge, han skled ned og forsvant inn i teltet. Nå kom det flere ut, som vinket, de også. Da de skjønte at Argus kom nærmere, at man hadde sett dem, kastet de seg om halsen på hverandre, klemte hverandre.
Nei, det der er ingen rømte slaver. Ingen svartinger. Skipbrudne, kanskje? Fra Medusa? Det er ikke mulig! Medusa gikk på grunn for to uker siden; med litt flaks kan man finne overlevende på kysten, kanskje også vraket.
NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget