Bienes historie
I et fremtidig Kina har alle biene forsvunnet, og alt må pollineres for hånd. Fra barna er åtte år, må de arbeide på fruktmarkene. Tao arbeider som håndpollinerer, og hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få seg en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.
TAO
Distrikt 242, Shirong, Sichuan, 2098
Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i den andre.
Jeg klatret oppover, langsomt, så forsiktig jeg klarte. Jeg egnet meg ikke til dette, var ikke som mange av de andre kvinnene på arbeidslaget, jeg var ofte for brå i bevegelsene, manglet finmotorikken og nettheten som krevdes. Det var ikke dette jeg var skapt til, men likevel måtte jeg være her, hver eneste dag, tolv timer i strekk.
Trærne var en mannsalder gamle. Grenene skjøre som tynt glass, de knaket under vekten av oss. Jeg vred meg forsiktig, måtte ikke skade treet. Plasserte høyre ben på en gren enda lenger opp, dro forsiktig det venstre etter. Og endelig fant jeg en trygg arbeidsposisjon, ubekvem, men stabil. Her nådde jeg de aller øverste blomstene.
Den lille plastbeholderen var full av det skylette gullet, presist veid og utdelt til oss ved arbeidsdagens start, nøyaktig like mye til hver og en. Vektløst forsøkte jeg å ta med meg usynlige mengder fra beholderen og over i trærne. Hver enkelt blomst skulle bestøves med den lille børsten av hønsefjær, fra høner forsket frem for nettopp dette formålet. Ingen kunstige fiberfjær hadde vist seg å være i nærheten så effektive. Det var blitt testet og testet igjen, for vi hadde hatt god tid, i mitt distrikt var tradisjonen over hundre år gammel. Biene her hadde forsvunnet allerede i 1980-årene, lenge før Kollapsen, sprøytemidler tok livet av dem. Noen få år senere, da sprøytemidlene ikke lenger ble brukt, vendte biene tilbake, men da var håndpollineringen allerede i gang. Resultatet ble bedre, selv om det krevdes utrolig mange mennesker, mange hender. Og så, da Kollapsen kom, hadde mitt distrikt en konkurransefordel. Det hadde lønt seg for oss å være de som forurenset mest. Vi var et foregangsland på forurensing og ble derfor et foregangsland på håndpollinering. Et paradoks hadde reddet oss.
Jeg strakte meg så langt jeg kunne, men nådde likevel ikke den aller øverste blomsten.Var i ferd med å gi opp, men visste at jeg kunne bli straffet, så jeg forsøkte enda en gang. Vi ble trukket i lønn hvis vi brukte opp pollenet for fort. Og trukket i lønn hvis vi brukte for lite. Resultatet av arbeidet var usynlig. Når vi ved dagens slutt klatret ned fra trærne, var det ingenting annet som viste dagsinnsatsen enn røde krittkryss på trærnes stammer, helst opptil førti kryss hver dag. Ikke før høsten kom, og trærne stod tunge av frukt, ble det tydelig hvor det var gjort godt arbeid. Men da hadde vi for lengst gjerne glemt hvem som hadde bestøvet hvilke trær.
Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 7-17.
Storslått historie
Den episke, storslåtte romanen er ofte en fortelling med mange karakterer, med handling som foregår over mange år. Mange karakterer krysser hverandres liv. Den episke romanen tar også ofte i bruk en «rød tråd», noe som binder karakterene og de mange historiene sammen. Den episke romanen kan ta form på vidt forskjellig vis, men kort er den ikke.
Maja Lundes roman Bienes historie er bygd opp av tre ulike historier og den røde tråden i denne romanen er vårt forhold til bier og forholdet mellom foreldre og barn:
William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.
«Bienes historie» skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet. (Forlagets omtale)
Se definisjonen på episk her.
Her kan du lese om hva en roman er.
Det har kommet flere romaner om bier de siste årene:
Biene (2015) av Laline Paull.
Flora 717 er født til å være renholder i den stumme, laveste klassen i den strengt hierarkiske bikuben. Men Flora er ikke som andre bier. Hun er større og mørkere enn de andre arbeiderne. Dessuten kan hun snakke. Hun er en misdannelse som truer bisamfunnet og bør renses ut. Les mer her.
Bienes hemmelige liv (2007) av Sue Monk Kidd.
Romanen handler om fjorten år gamle Lily Owen, som flykter fra sin brutale far. Sammen med barnepiken, som også er på rømmen, søker hun tilflukt hos tre frodige birøkterkvinner. I dette varme kvinnefellesskapet finner Lily kjærlighet, trygghet og svar på fortidens gåter. Les mer her.
Her er andre storslåtte episke romaner:
Flammekasterne (2014) av Rachel Kushner.
Flammekasterne er en intenst besnærende utforskning av mystikken knyttet til det feminine, bedrag og terrorisme. Historier, anekdoter, teatralske monologer, intenst innbilsk oppspinn og ulykksalige eventyr bukter seg av sted, og i sentrum for det hele; en ung kvinne på randen. Les mer her.
Napoli-kvartetten av Elena Ferrante: Mi briljante venninne, Historia om det nye namnet, Dei som flyktar og dei som blir og Historia om det tapte barnet.
Etter eit livslangt venskap er Lila plutseleg sporlaust borte. Ikkje eit hårstrå er igjen etter henne, ikkje eit fotografi. Men kven var Lila? Gjennom auga til veninna Elena får vi skildra ei nådelaus og ærleg historie om eit komplekst venskap og eit Italia i stor endring. Med mafiaen og machokulturen på femtitalet som eit bakteppe for forteljinga, blir vi vitne til to liv som har det same utgangspunktet i fattigkvarteret i Napoli. Men dei to jentene endar i kvar sin ende av det italienske klassesamfunnet. Kva skjedde?
Bok 1: Mi briljante venninne er med i årets Rein Tekst. Du kan lese utdrag fra boka her.
Svøm med dem som drukner (2014) av Lars Mytting.
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris. Les mer her.
Stillitsen (214) av Donna Tartt.
Dette er startpunktet for den utrolige historien om Theos liv over en periode på 15 år, der fascinerende karakterer og dramatiske vendinger kommer som perler på en snor, og hvor de mange trådene nøstes opp på elegant og overraskende vis etter en eventyrlig reise gjennom sorg, spenning, kjærlighet og menneskelig drama. Les mer her.
Korrigeringer (2010) av Jonathan Franzen.
Enid Lambert begynner å planlegge julen i mars. Hun maser på de tre voksne barna om å komme hjem til julefeiring i St. Jude. Hun vil ha en god, gammeldags familiejul. Det hun glemmer, er at familien hater å være sammen og umiddelbart går hverandre på nervene. Les mer her.
2666 (2015) av Roberto Bolano.
Med denne posthumt utgitte romanen som har blitt en sensasjon over hele verden, regnes Roberto Bolaño som en av vår tids viktigste forfattere. Les mer her.
Vi var familien Mulvaney (1996) av Joyce Carol Oates.
Familien Mulvaney ser ut til å ha alt man kan ønske seg. De er familien alle i den lille byen Mt. Ephraim ser på med beundring – og misunnelse – helt til katastrofen inntreffer på Valentinsdagen i 1976, og alle rundt dem snur dem ryggen. Les mer her.
Boken ble filmatisert i 2002 og utgitt på norsk 2012. Under kan du se traileren til filmen.