OG
Den økonomiske krisen i Argentina gjør at jeg-personen i denne romanen reiser til Norge for å jobbe som au-pair i Fredrikstad. Hverdagen er preget av språkkurs og rutinearbeid. Minnene om barndommens somre hos bestemoren Lola gjør savnet etter Argentina, og livet hun hadde der, litt lettere å bære.
Argentina
– Nå skal dere handle på egen hånd,
sa Lola en dag til Sisi og meg.
– Her er pengene. Kjøp tre kilo pasta og to kilo ris.
Butikken lå en time fra Lolas hus.
Vi hadde aldri handlet alene
og var så stolte over oppgaven.
Vi hadde tatt turen flere ganger med Lola.
Noen ganger hadde vi gått hele veien.
Andre ganger hadde vi ridd på en hest.
Denne gangen skulle vi gå dit alene.
– Ta på disse, sa Lola og ga oss to store hatter.
– Dere kan veien. Det er bare å gå rett frem.
– Dere skal gå forbi de store trærne med mango.
De store trærne var apekattenes favorittsted.
– Bare lat som om apekattene ikke er der, sa Lola.
– Ikke se på dem, sa Lola, – bare gå.
Vi gikk.
Den lille posen med penger ble fuktig av svette.
Den røde jorden under føttene våre var varm.
Den strakte seg som en lang og rett sti.
På høyre side av stien var det et hav av mais.
Små papegøyer fløy rundt i lufta
for så plutselig å forsvinne ned i maishavet.
På venstre side lå innsjøen.
Der var det krokodiller.
Landskapet forandret seg mens vi gikk.
Ved innsjøen dukket det opp palmetrær
fulle av små kokosnøtter,
og etter hvert store gressjorder med hester og kyr.
Vi gikk, pratet og var glade.
Gleden i Lolas Paradis var grønn,
den hadde ugler som sov om dagen
og en lukt av varme dyr i sola.
Etter en halv time nærmet vi oss mangotrærne
der apekattene bodde.
Vi hørte de fæle skrikene.
Ordene til Lola sang i oss:
Bare gå og lat som om apekattene ikke er der.
Ikke se på dem.
Bare gå.
Trærne var så store!
Store og fulle av mangoer og apekatter.
Tusenvis av grønne, gule og røde frukter.
De så ut som ovale, hengende hjerter.
Apekattene hang fra grenene.
De bråkte.
De lekte.
De plukket lus fra hverandres kropper.
Vi stoppet opp.
– Hva gjør den apekatten? spurte Sisi.
– Peker den på oss? spurte jeg.
– De har samlet seg, ropte Sisi.
– De kommer mot oss!
Apekattene skrek intenst,
og plutselig hørte vi et voldsomt dunk bak oss.
En mango suste ned fra treet.
I neste øyeblikk traff en diger frukt Sisi i ryggen,
og så traff en annen mango ryggen min.
Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 77-87.
Kosmopolitisk eller kulturkollisjon
I romanen OG av Veronica Salinas opplever jeg-personen en kulturkollisjon mellom Argentina hvor hun kommer fra og Norge som hun flytter til.
For å forstå hva kulturkollisjon er kan det være lurt å se på hva kultur er. Her er definisjonen på kulturbegrepet på Wikipedia.
Men hvis en ser på det fra en annen vinkel kan en også si at jeg-personen i OG er en kosmopolitt. Men hva betyr kosmopolitisk? Se definisjonen her.
Jeg-personen i OG er au-pair, du kan lese mer om ordningen her.
Her er flere utgivelser som dreier seg rundt det å leve kosmopolitisk eller i en kulturkollisjon:
Hvite tenner (2000) av Zadie Smith.
I boka møter vi tre familier på tampen av det 20. århundre. Når deres veier krysser hverandre og deres sønner og døtre kysser hverandre, aktiviseres rasemotsetninger, klasseforskjeller og religiøse konflikter. Les mer her.
Et øye rødt (2003) av Jonas Hassen Khemiri.
Boka handler om Halim som er andregenerasjon innvandrer og er araber og svensk på samme tid. Han har gjennomskuet alt. Les mer her.
Yahya Hassan (2014) av Yahya Hassan.
I boka tar forfatteren et sterkt oppgjør med sin voldelige oppvekst, beskriver et liv som ungdomskriminell og utfordrer foreldregenerasjonens verdier.
Boka var med i Rein tekst i 2014 og du kan lese et lite utdrag her.
Alle utlendinger har lukka gardina (2015) av Maria Navarro Skaranger.
Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham.
Boka var med i Rein tekst i 2015 og du kan lese et lite utdrag her.
Hvitverk (2016) av Athena Farrokhzad.
I Hvitverk turneres utsagn om vold og hvithet, i en dialog mellom familiemedlemmer som er bundet til hverandre gjennom revolusjonens og migrasjonens erfaring. Diktjeget kommer bare til orde gjennom sitater hun selv har plassert i familiens munner, sitater der hun vekselsvis anklages og tas i forsvar. Les mer her.
I morgen vi ler (2016) av Namra Saleem.
Vi får et innblikk i en ung kvinnes søken etter forsoning, etter at hun har tatt et oppgjør med en kulturell holdning hun ikke tror på. Les mer her.