Spor 3: Sensur
Her finner du spor 3 til lærerveiledningen til Fritt Ord-konkurransen.
Den egentlige betydningen av sensur er: forhåndskontroll foretatt av myndighetene. Sensur i utvidet forstand omfatter ikke bare myndighetens forhåndskontroll, men alle forsøk på hindre noen i å ytre seg eller hindre mottakere i å få tilgang til informasjon. I dette prosjektet skal det handle om sensur i både egentlig forstand – og i utvidet forstand. Les mer om sensur på Fritt Ord sine ressurssider: http://frittordkonkurransen.no/ressurs/hva-er-sensur/
Selvsensur kan vi kalle det når vi legger bånd på oss selv til tross for at vi mener at ytringen egentlig burde kommet ut. Under finner du to forslag til undervisningsopplegg. I begge oppleggene tas det utgangspunkt i tekster som handler om det som ikke blir sagt. I Maria Navarro Skarangers Alle utlendinger har lukka gardiner, er det for eksempel en rekke sentrale forhold knyttet til fengselsoppholdet til storebroren som forblir dunkle. Slamteksten til Fredrik Høyer handler om selvsensur i jeg-personens møte med en jente han liker.
De to tekstene viser hvordan en mer muntlig språkbruk i skjønnlitterære sjangrer som roman og slampoesi kan gi rom for andre erfaringer og andre stemmer. Tekstene kan fungere som inspirasjon og støtte for elever som vil ta i bruk egne språklige erfaringer når de skriver bidraget sitt.
Modelltekster: Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger og poesislam av Fredrik Høyer
FØR:
Snakk med elevene om forventninger når de hører ord som «innvandrerroman», «roman på «kebabnorsk»» og «poesislam» (les ev. mer om poesislam her. NDLA har et eget tema om Kebab i litteraturen her).
UNDERVEIS:
Les utdraget fra Alle utlendinger har lukka gardiner og se filmsnutt med Fredrik Høyer på YouTube. Legg merke til språket i de to tekstene og noter formuleringer du reagerer på.
ETTER:
Diskuter spørsmål til tekstene samlet – slik at alle har en umiddelbar forståelse av innholdet.
Snakk deretter om tekstene ved å la elevene formulere sine opplevelser.
Hva handler de om og hvilken leseopplevelse får du når du leser/hører tekstene?
Hvilket inntrykk gjør tekstene på deg/dere?
Hva synes du om tekstene og språket som er brukt?
Synes dere det er greit å skrive litteratur på denne måten?
Les følgende tre sitater fra mottagelsen av Alle utlendinger har lukka gardiner:
«Mange bruker dialekt for å gi en autentisk skildring av hjemstedet, for eksempel Prøysen. Det er gjort i enkelte oversatte romaner. Men jeg har ikke sett noen gjøre dette på norsk før, fra en urban norsk virkelighet.»
«Skarangers styrke er at hun klarer å gjøre kebabnorsken litterær og dermed ta den et steg videre fra å være et artig muntlig fenomen til et uttrykk som fortjener å bli tatt på alvor. Det gjør henne til en forfatter det er verdt å følge med på, og vi kan godt kalle det en ny, frisk «stemme» i bokvåren.»
«– Når en skriver på dialekt, kan det åpne seg et rom som ikke var der før. Både i musikk og litteratur er det absolutt noe friskt over dialekt.»
KILDER:
http://www.dagsavisen.no/kultur/første-roman-på-drabantby-norsk-1.311818
http://www.nrk.no/kultur/bok/roman-pa-kebabnorsk-sammenlignes-med-alf-proysen-1.12193263
(Se eventuelt klipp fra NRK skole her og her der forfatteren leser fra boken og dialektbruken blir diskutert.)
Bør det være mulig for alle å bruke sin dialekt/sosiolekt/etnolekt i offentlige tekster slik at alle kan komme til uttrykk og få sagt hva de mener?
Eller bør vi holde oss til nasjonale skriftnormer for å sikre at kommunikasjonen finner sted så lett og effektivt som mulig, selv om dette kan føre til at noen velger å ikke uttrykke hva de mener?
Har du en språklig bakgrunn eller gjort deg noen språklige erfaringer som du kunne tenke deg å dra nytte av i en tekst? Hva kan det bidra med? Er det noen ting som kan være lettere å uttrykke hvis du bruker disse erfaringene?
Skriveøvelser
1. Lag en liste over ting som du gjerne skulle ha sagt eller skrevet om.
2. La deg inspirere av Alle utlendinger har gardiner av Maria Navarro Skaranger og slamteksten av Fredrik Høyer.
Velg ut noen elementer i de to tekstene, som du synes fungerer.
Skriv deretter en slam der du bruker noen av disse elementene eller skriv en fortelling på din dialekt. Spill gjerne teksten inn på telefon.
Få en venn til å se over teksten din eller send den til Fritt Ord for å få tilbakemelding.
VG 1:
– Lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner
– Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster
– Lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (VG1)
– Gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende
tekster på hovedmål og sidemål (VG1)
– Skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler (VG1)
-Tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster. (VG1)
VG 2:
– Lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
– Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
VG 3:
– Lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
– Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster
– Analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng