Spor 1: Vil du skape diskusjon i klasserommet?
Her finner du spor 1 i lærerveiledningen til Fritt Ord-konkurransen.
En diskusjon i klasserommet kan være et godt utgangspunkt for skriving. Her får elevene prøvd ut argumentene sine på hverandre.
På Fritt Ord sine ressurssider finner du eksempler på dilemmaer som kan være utgangspunkt for diskusjon: http://frittordkonkurransen.no/ressurs/etiske-dilemmaer/
Dere kan også ta utgangspunkt i en modelltekst, for eksempel Robert Moods innlegg i debatten om bevæpning av politiet.
Øvelser i klasserommet: Hvordan skape debatt i klasserommet?
Målet med dette opplegget er å få elevene til å analysere og forstå hva som er gode/dårlige argumenter.
Del 1: Les en tekst, for eksempel en av disse:
Robert Mood om bevæpning av politiet: http://www.dagbladet.no/2015/08/11/kultur/meninger/debatt/kronikk/politi/40550538/
Intervju med Christian Tybring-Gjedde:
Ha en kort felles oppsummering i klassen etter at alle har lest.
Hva handler teksten/saken om? Hvilke synspunkter eller påstander egner seg for diskusjon? Skriv et passende antall synspunkter/påstander på tavlen.
Del 2: Hva er gode argumenter?
Del deretter elevene inn i par. Elevene skal ta utgangspunkt i synspunktene/påstandene over og finne de gode argumentene for og mot i denne saken. Be dem snakke sammen i gruppen og lage to lister: én liste med argumenter for, og én liste med argumenter mot, til hvert av synspunktene.
Be også elevene diskutere hvilke argumenter de synes er gode og begrunne hvorfor.
Elevene skal deretter bruke disse argumentene. Først skal de argumentere for, og så skal de argumentere mot. Dette gjør de etter tur: Den ene argumenterer, mens den andre bare hører på.
Del 3: Bytt standpunkt
Firergrupper:
Nå skal parene gå sammen to og to. (I grupper på fire). I hver av disse nye gruppene, skal to og to debattere mot hverandre. Den ene gruppa skal argumentere for, og den andre gruppa skal argumentere mot. Etter fem minutter skifter gruppene på hvem som skal argumentere for og mot.
Når debatten er ferdig i gruppene, kan den videreføres i hel klasse. Streken kan brukes som en måte til å få frem og synliggjøre ulike meninger på.
Streken
Et metode for debatt i klasserommet
Hensikten med denne metoden er å få frem ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet.
Den kan med fordel brukes sammen med gruppearbeidet: Hva er gode argumenter, beskrevet her.
Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet.
‘Streken’ skal fungere som en enig/uenig-akse, og elevene skal i løpet av diskusjonen plassere seg i forhold til denne aksen. En person –for eksempel læreren – framsetter ulike påstander i løpet av sekvensen. Elevene skal plasserer seg umiddelbart på den ene eller andre siden, eller midt på. Deretter åpnes det for begrunnelser og diskusjon – og elevene får anledning til å flytte på seg hver gang de endrer mening.
Det kan være en god idé å starte med uskyldige påstander slik at elevene får prøvd ut forflytningen før de større diskusjonene starter. Forslag til oppvarmingsspørsmål:
– Jeg badet i sommer
– Jeg liker at sola skinner
– Jeg gleder meg til vinteren
– Jeg liker sushi
Dette er spørsmål der det vil være noe uenighet – men lite sannsynlig at mange forflytter seg i løpet av diskusjon. La den derfor vær kort. Sett deretter i gang med en klassediskusjon på bakgrunn av utsagn fra den som leder diskusjonen.
Utsagnene kan hentes fra eller basere seg på en liste med argumenter fra gruppene dersom streken er forberedt med gruppearbeid (jf. opplegg), men lærer kan også velge å forberede påstander selv og/eller trekke ut påstander fra diskusjonen etter hvert som den utvikler seg. Pass på at spørsmålene eller påstandene alltid er av en sånn art at alle alternativer er like riktige, det skal ikke være mulig å velge «feil».
Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til et par av de elevene som er på den siden der det er færrest elever. Elevene skal forklare hvorfor de er enige/uenige.
Arbeid med modelltekst: Her kan man bruke mange tekster. Dette er et forslag:
Hva kan en generalløytnant mene?
Innlegget til generalløytnant Robert Mood er et godt utgangspunkt for å se på ulike former for argumentasjon. Den sentral i høstens diskusjon rundt generell bevæpning av norsk politi, og utløste også en debatt om hva en arbeidstaker kan si, da Christian Tybring-Gjedde svarte på innlegget.
Innlegget Mood finnes her: http://www.dagbladet.no/2015/08/11/kultur/meninger/debatt/kronikk/politi/40550538/
Intervju med Christian Tybring-Gjedde finnes her:
Sørg for at alle elevene har en grunnleggende forståelse av debatten rundt generell bevæpning.
Gjør oppmerksom på at dette er eksempeltekster på argumentasjon og ytring, og at elevene skal se på kvaliteten på argumentene – uavhengig om de er enige eller uenige i det forfatterne ytrer.
Bruk ev. ressursene på, NDLA eller norskboka til å finne en omtale av sjangeren innlegg.
Underveis:
Noter argumentene som blir benyttet.
Etter:
Del klassen i to og benytt opplegg a) finn gode argumenter. Den ene halvparten får i oppgave å se på argumentene som er benyttet for/mot generell bevæpning, den andre halvparten av klassen ser på argumentene benyttet for/mot at at Mood kan ytre seg i denne saken.
Gi elevene i oppgave å søke opp sakene på internett for å finne flere og bedre argumenter på begge sider.
Avslutt med streken der diskuterer et av temaene.
Ifølge denne saken bidrar den voksende bruken av sosiale medier til at grensene for arbeidstakeres ytringsfrihet er under press. Er dere enige i dette? Begrunn svaret.
Skriveoppgave:
Skriv en innlegg der du tar opp temaet sensur. Bruk gjerne teksten til Robert Mood som modell.
Få en venn til å se over teksten din eller send den til Fritt Ord for å få tilbakemelding.
Send den deretter inn og delta i Fritt Ord-konkurransen for elever i videregående skole.
VG 1:
– Lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner
– Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster
– Lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (VG1)
– Gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende
tekster på hovedmål og sidemål (VG1)
– Skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler (VG1)
– Tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster. (VG1)
VG 2:
– Lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
– Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
VG 3:
– Lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
– Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster
– Analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng