Poesislams ethos

Poesislam oppstod i 1984 i Chicago i USA da bygningsarbeideren og poeten Marc Smith startet med poesiopplesning på en jazzklubb i byen. Foreningen !les har arrangert NM i poesislam siden 2005, og oppslutningen og oppmerksomheten har økt jevnt siden starten. Under finalen på Caféteatret i Oslo i november i fjor var det fullt hus og kø utenfor av folk som ville få med seg de seks relativt ukjente deltakernes fremførelser av egne tekster. Blant publikum satt masterstudent i nordisk litteraturvitenskap, Ingrid Skjold Roan, for å observere deltakernes opptredener og publikums respons.

– Jeg hadde hørt om poesislam før, men var ikke helt sikker på hva det innebar, sier hun og forteller at det har endret seg i løpet av de siste årene:

– Poesislam er en arena for litteratur som er åpen for alle mennesker, uansett bakgrunn, hvor man kan hevde seg som tekstformidler og vinne over etablerte forfattere i en poesikonkurranse. Jeg tror poesislam kan bidra til å øke interessen for poesi og teater, og jeg har fortsatt til gode å kjede meg under et arrangement.

Publikum gråt

En plakat, som reklamerte for slamaften på kafé Ramp i bydelen Svartlamoen i Trondheim, gjorde Skjold Roan nysgjerrig.

– Jeg tok med meg en venninne for å sjekke ut hva dette var for noe. Det lå en mikrofon på scenen og hvem som helst kunne fremføre tekster. Selv om det ikke var noen juryer som delte ut poeng, tok deltakerne oppgaven alvorlig. Kvaliteten på fremførelsen varierte, sier hun.

Opplevelsen ga mersmak. Skjold Roan gikk hjem og googlet og ble dermed kjent med NM i poesislam i regi av Foreningen !les.

– I ettertid har jeg jo sett at slammen på Ramp skilte seg fra den offisielle varianten som Foreningen !les står bak.

Likevel:

– Det var særlig en fremføring som vekket min interesse. En ung dame gikk opp på scenen og tok mikrofonen. Hun sa hun skulle fremføre teksten til en sang som handler om en mor som drepte sin eneste datter. Teksten var ikke på norsk, men det var flere blant publikum som gråt under fremførelsen. Den vekket sterke følelser hos publikum og jeg tenkte at dette vil jeg studere nærmere.

Poesislam er performance

Som student på masternivå i nordisk litteraturvitenskap, begynte dermed en tematikk å etablere seg hos Skjold Roan. Hva var det med fremførelsen til denne unge damen som fikk publikum til å føle så mye? Hvordan oppstår publikums reaksjoner på deltakernes karakter på scenen og hvordan formidles følelsene?

– Disse spørsmålene dukket opp, og da jeg søkte informasjon om poesislam i Norge skjønte jeg at det var behov for dokumentasjon og litteraturvitenskaplig forskning på feltet, sier hun.

Skjold Roan jobbet ut i fra følgende hypotese:

Poesislam er en performance hvor deltakernes bruk av retoriske strategier er avgjørende for fremføringens suksess og publikumsappell. Kommunikasjonen mellom publikum og deltaker bekrefter eller avkrefter at deltakerens retoriske strategi er overbevisende fremført på scenen.

Metodisk observerte hun deltakernes fremførelser og publikums respons under NM-finalen i poesislam på Caféteatret i Oslo i november 2011. I tillegg hyret hun inn en frilansfotograf til å filme hver enkel deltaker. Observasjoner og filmmateriale ga et godt grunnlag for analysen i avhandlingen Poesi på scenen – En studie av poesislam i Norge.

– At noen filmet for meg gjorde at jeg kunne konsentrere meg om observasjoner, samtidig som det ga meg muligheten til å analysere opptredene i ettertid, sier Skjold Roan.

Det teoretiske perspektivet i masteroppgaven bygger på Erika Fischer-Lichtes performanceteori fra boken The Transformative Power of Performance. A New Aesthetics (2008). I følge Fischer-Lichte oppstår performance når den som opptrer og publikum kommer sammen for å påvirke hverandre på et spesifikt sted til et bestemt tidspunkt. Kommunikasjon og interaksjon mellom disse aktørene er det essensielle i teorien. For å beskrive denne formen for kommunikasjon, introduserer Fischer-Lichte begrepet Feedback loop. Det viser til påvirkningen som vekselvis skjer mellom den som opptrer og publikum, og er i kontinuerlig endring underveis i opptredenen. Feedback loop er en uforutsigbar tilstand og den oppstår spontant, men den som opptrer kan likevel etablere en type kommunikasjon med tilhørerne. Skjold Roans data fra NM-finalen i poesislam underbygger dette.

– Jeg anser poesislam for å være en performance. Fischer-Lichtes teori gjorde det mulig å studere samspillet mellom publikum og deltaker. Selv om det er spontant og skjer i øyeblikket, er deltakernes tekster forberedt på forhånd. Opptredene på scenen virket heller ikke utelukkende tilfeldig, sier hun, men legger til:

– Poesislam oppfyller kravene om fysisk tilstedeværelse av publikum og deltakere i et gitt tidsrom og på et bestemt sted.

Retoriske virkemidler

Skjold Roan ser også slam som en form for retorikk.

– Deltakerne sitt mål i poesislam er å overbevise publikum om at de er den dyktigste deltakeren, og dermed den verdige vinneren av arrangementet, sier hun.

For å beskrive strategiene deltakerne i poesislam bruker for å overbevise publikum, viser Skjold Roan i avhandlingen til retorikkens tre grunnbegreper: ethos, pathos og logos. Ethos viser kort fortalt til deltakernes karakter på scenen etablert gjennom ord og handling, pathos til virkemidlene som brukes for å vekke sterke følelser hos publikum og logos til eventuelle argumentasjoner i fremførelsene.

– Jeg la vekt på deltakernes karakter på scenen og hvordan de bygger opp ethos, et begrep jeg bruker synonymt med iscenesatt identitet. Jeg ville også undersøke hvordan deltakerne formidler og planter følelser hos publikum med utgangspunkt i pathosbegrepet. Argumentasjoner, logos, er ikke like fremtredende i poesislam som i politiske taler, selv om noen av deltakerne har politisk innhold og budskap i sine tekster, sier hun.

Om fjorårets norgesmester, Sarah Ramin Osmundsen, sin fremførelse av teksten Papirløs identitet, skriver Skjold Roan i avhandlingen at hennes ethos kjennetegnes av en ung, reflektert og engasjert kvinne, som behersker rytmer og sang, og som veksler mellom monologer og sang i fremføringene. Videre at kroppsspråket er en viktig del av hennes ethos, og at det musikalske appellerer til publikum og tilfører fremføringen pathos.

– Ramin Osmundsen skaper tillit gjennom troverdigheten i tekstene og innlevelse i fremføringene, sier hun.

Logos er synlig ved at det politiske budskapet i teksten viser en oppbygging av argumentasjon som benyttes for å overbevise publikum. Feedback loop er ikke like synlig, men heller ikke fraværende.

– Ramin Osmundsen inkluderer publikum ved å stille retoriske spørsmål om papirløse flyktninger.

I avhandlingen trekker Skjold Roan frem eksempler som:

Maktesløse
Vil maktene sløse tid på å løse dere liv?

Og:

Når er det deres tur
til å bli hørt?
Når er det deres kamp skal bli ført?

Enig i analysen

Norgesmesteren fra 2011 har ingen innvendinger mot en slik beskrivelse av hennes opptreden.

– Morsomt å lese en slik analyse av min fremførelse, sier og hun og fortsetter:

– Dette med å bruke ethos, patos og logos for å overbevise er nok en riktig analyse. Det er ikke noe jeg tenker på når jeg øver eller skriver tekster. Det kommer av seg selv ettersom jeg skriver med tanke på at tekstene skal fremføres for et publikum. Da kommer naturligvis de elementene som føles riktig på en scene som for eksempel kroppsspråk, musikk, spørsmål osv.

– Jeg har ikke sett på tekstene mine som monologer. Det forbinder jeg mer med teater. Likevel kan man kan kalle dem det. Alt handler jo om formidling, sier Ramin Osmundsen.

Det har vært et innholdsrikt år for den 21 år gamle NM-vinneren. I juni deltok hun som første norske deltaker i VM i poesislam i Frankrike. Her fikk hun bryne seg på 19 slammere fra blant annet Gabon, Spania, Portugal, England, Russland, Israel, Brasil, USA og Kina.

– Det var heftig stemning og en veldig inspirerende uke med mye ord og poesi, sier hun.

Ramin Osmundsen fremførte tre tekster på norsk og tre på engelsk, og selv om slam-VM hadde likheter med den norske utgaven, var der åpenbare forskjeller.

– Det var et mye større arrangement. I tillegg til individuelle konkurranser, var det også konkurranser hvor grupper på fire poeter meldte seg på og konkurrerte mot hverandre. Det var flere poeter på scenen samtidig, men gruppene kunne også velge bare å bruke en eller to poeter i noen runder. Veldig kult å se, sier hun og legger til:

– Slammiljøet i Frankrike er veldig stort. Mange byer var representert i den nasjonale finalen. I Paris er det hver kveld en åpen mikrofon-scene med slam.

NB! Ta kontakt med Ingrid Skjold Roan på ingridroan@gmail.com dersom du er interessert i å få tilsendt masteroppgaven Poesi på scenen – En studie av poesislam i Norge.

– Umulig å planlegge en god slam

Det sier prosjektleder i Foreningen !les med ansvar for NM  i poesislam, Kristine Isaksen.

Bakgrunnen for det mener Isaksen ligger i slammens essens.

– Når kommunikasjonen uteblir og stemningen blir klam og vond, da lider jeg. Som arrangør vil jeg jo at alt skal fungere, men nettopp fordi dette er performance og noe udefinerbart oppstår der og da, er det faktisk ikke mulig å planlegge en god slam, påpeker hun.

Når det derimot fungerer viser poesislam sitt potensial.

– Poesislam er en alternativ scene for tekstformidling og er mer uforutsigbar og underholdende enn litteraturkvelder flest. Deltakerne er ukjente og tekstene som de leser har ofte ikke vært publisert før. Når alt klaffer oppstår det magi mellom formidler, tekst og publikum. Det kan gi et like stort kick å være til stede på en slik poesislam som å være på en konsert med favorittbandet, sier hun.

Isaksen oppfordrer bibliotek til å arrangere poesislam lokalt.

– I tillegg til lokal slam, kan bibliotek gjennomføre skriveverksted for ungdom, amatører og profesjonelle som avsluttes med framføring i biblioteket. Bibliotek som er interessert må gjerne ta kontakt med oss i Foreningen !les for nærmere informasjon.

En redigert utgave dette intervjuet er publisert i Bok og Bibliotek Nr. 4 2012.