Møt oversetteren av «Skippy dør»

Av Omar Akhtar

Vibeke Saugestad er født i 1976 i Genova i Italia, og hun var på midten av 90-tallet en kjent pop- og rockevokalist. Hun har fått en del priser, blant annet Spellemannsprisen i 1994 og Moss kommunes kulturpris i 2003. I tillegg til å være rockemusiker, er hun utdannet oversetter med fagene engelsk, litteraturvitenskap og allmenn lingvistikk. Saugestads mest kjente oversettelser er Shopoholiker-serien av Sophie Kinsella, og Skippy dør av Paul Murray. Vi har valgt å intervjue Saugestad om både boken Skippy dør og arbeidet hennes som oversetter.

– Hva mener du selv om boken Skippy dør?
– Jeg synes boken Skippy dør er en herlig bok, som er både morsom og vakker. Jeg er utrolig glad for at jeg fikk jobbe med en bok som jeg likte så godt!

– Var boken vanskelig å oversette? Hva slags problemer møtte du på underveis i oversettelsen? – Noe av det som er morsomt med å oversette, er at man støter på utrolig mange emner som man må lese om, for faktisk å forstå det man oversetter. Et problem i Skippy dør var at en av hovedpersonene, Rupert, er ekstremt opptatt av kosmologi og astrofysikk. Og det er ikke lett å forstå. Så hva gjør en oversetter da? Jo, hun kontakter en som faktisk kan noe om dette, og ber om hjelp. Jeg kontaktet en kosmolog som i tillegg var veldig interessert i litteratur og som syntes det var artig å hjelpe meg med de delene av teksten som handlet om astrofysikk, slik at ord, uttrykk og talemåter ble riktige. Et annet problem jeg støtte på, var et ordspill som ikke fungerte på norsk. Dette skjer ofte, og er både veldig frustrerende og veldig morsomt på én gang, i og med at det gir oss en mulighet til å være kreative. Jeg endte opp med å bytte ut hele ordspillet med et liknende ett. Dette er jo et veldig stort inngrep i en originaltekst, så her kontaktet jeg forfatteren, og diskuterte problemet og forslag til løsning med ham. Det var moro, og han likte løsningen godt – heldigvis! Andre ting jeg måtte passe på, var å beholde balansegangen mellom det humoristiske og det såre. Dette er jo på mange måter en veldig trist bok, men den beskriver samtidig et artig miljø. Slang og kallenavn var en annen nøtt.

– Du var jo en veldig kjent pop- og rockeartist. Hvordan og hvorfor ble du oversetter?
– Vel, jeg vet ikke om jeg var så veldig kjent. Men ja, jeg driver med musikk også. Og for meg var det alltid viktig å finne et yrke som lett lot seg kombinere med musikken. En annen ting, kall det gjerne en bonus, er at jeg føler jeg drar stor fordel av musikaliteten som oversetter. Det handler i stor grad om å lytte til teksten. Men i bunn og grunn ble jeg oversetter fordi jeg alltid har vært interessert i språk og litteratur. Jeg liker å skrive og være kreativ, men vet ikke om jeg har gode nok ideer til å bli forfatter.

– Hvilke tekster er det du liker best å jobbe med?
– Det er jo alltid tilfredsstillende å jobbe med bøker som jeg liker godt, bøker jeg ville ha valgt om jeg bare skulle lest noe på fritiden. Og jeg har vært heldig og fått oversette mange slike bøker. Men alle tekster har utfordringer, og jeg syns det er gøy å få muligheten til å jobbe med forskjellige typer tekster, slik får jeg erfaring med forskjellige typer utfordringer. Jeg liker bøker som gjør at jeg må være kreativ, og syns for eksempel det er morsomt å bryne meg på ordspill og gjendiktning i teksten.

– Hvordan jobber du når du oversetter bøker?
– Først leser jeg boken, omtrent som jeg ville lest en hvilken som helst annen bok. Så begynner jeg å ”grovoversette” boken. Det vil si at jeg begynner fra begynnelsen og ganske enkelt oversetter setning for setning, mens jeg slår opp ord og merker meg ting jeg må undersøke nærmere. Når jeg er igjennom hele boken, skriver jeg ut manuset på papir og leser igjennom og ”retter” med rød penn i manuskriptet. Her kikker jeg ikke på originalmanus i det hele tatt, men jobber med norsken. Deretter går jeg igjennom disse notatene opp mot originalmanus. Innimellom her gjør jeg undersøkelser og kontakter fagfolk og forhører meg med kolleger om problemer som jeg har notert meg underveis. Og helt til slutt forsøker jeg å lese hele boken høyt – hvis jeg har tid…

– Syns du boken Skippy dør var best på norsk eller engelsk? Hvorfor?
– Nå er det vel sånn at alle bøker er best på originalspråket, men det er mange som ikke føler seg komfortable med å lese bøker på det språket, og her er det jo da at vi oversettere kommer inn. Vår jobb er å bestrebe oss på å gjenskape tonen og stemningen i boken og ”overføre” forfatterens intensjon – og gjøre verdenslitteraturen tilgjengelig! Det er en spennende jobb å ha!