Leselyst og tegneserier

Foreningen !les formidler et bredt utvalg av litteratur innen ulike sjangre og format. Tegneserier inngår som en helt naturlig del av dette mangfoldet, og gjennom mange år har vi jobbet for å formidle tegneserier av god kvalitet til barn og ungdom, på lik linje med annen litteratur.

Skrevet oktober 22, 2018 i Bibliotek/lærer, Formidling, Meninger og innlegg, Nyheter Legg inn kommentar

For å bli en god leser må man lese, og målet med Foreningen !les sine prosjekter i skolen – Leseskogen, Bokslukerprisen, Tid for ti, tXt-aksjonen, Faktafyk, Uprisen, Rein tekst og Ungdommens kritikerpris – er å gi barn og ungdom lyst til å lese mer. Dette målet nås best, mener vi, ved hjelp av en kombinasjon av tekster av høy kvalitet, gode rammer for arbeidet med utvikling av de unge leserne, dialog med elevene og engasjert formidling.

Skal man vekke noens interesse for lesing, er det viktig å bli introdusert for et bredt spekter av litteratur som både treffer, engasjerer, tar sjanser og utfordrer. Foreningen !les bidrar til dette ved å tilby skoler gratis antologier for ulike klassetrinn med utdrag fra et bredt utvalg av nye og gode bøker for den aktuelle aldersgruppen. Tegneserier inngår som en helt naturlig del av dette mangfoldet, og Foreningen !les har gjennom mange år jobbet for å formidle tegneserier av god kvalitet til barn og ungdom, på lik linje med annen litteratur. Blant tegneseriene som har blitt presentert i våre antologier for ungdom, tXt-aksjonen og Rein tekst, gjennom de siste fem årene finner man følgende titler:

Bjartman
av Øystein Runde
Rekrutten av Robert Muchamore, John Aggs og Ian Edginton
Goliat av Tom Gauld
Krüger og Krogh av Ronald Kabicek, Endre Skandfer og Bjarte Agdestein
Amuletten. Steinvokteren av Kazu Kibuishi
Blå er den varmeste fargen av Julie Maroh
Peer Gynt av Henrik Ibsen, David Zane Mairowitz og Geir Moen,
Fremtidens araber. Barndom i Midtøsten (1978-1984) av Riad Sattouf
Trigrammaton av Kristian Hammerstad
Maus: En overlevendes fortelling av Art Spiegelman
I’m a girl, it’s fantastic av Ida Eva Neverdahl
Sabotør av John S. Jamtli

Spennvidden er stor: fra fantasy til biografiske verk; fra spenning i klassisk belgisk strek til en grotesk tegneserienovelle om spiseforstyrrelser; fra adaptasjon av et klassisk Ibsen-stykke til en sterk, svart-hvit allegori om dyr i en kz-leir osv. Dermed vil det også være slik at noen liker en eller flere av disse titlene, noen liker andre. Barn og ungdom er forskjellige og kan ha ulike oppfatninger av hva som er god litteratur. En tekst kan være stor kunst eller enestående underholdning – og likevel ikke slå an hos alle. Målet med aksjonene til Foreningen !les er derfor heller ikke at alle skal like alt, men at alle skal kunne finne noe de liker.

Bøkene som er representert i antologiene er gode, aktuelle og tilgjengelige i biblioteket. Tanken er at terskelen skal være lav: det skal være lett for lærerne å ha ny litteratur tilgjengelig i klasserommet, og det skal være enkelt for elevene å få tak i bøkene når de finner noe som gjør inntrykk på dem og som gir dem lyst til å lese mer.

Det skyldes naturligvis først og fremst at vi ønsker at elevene skal få gode leseopplevelser og oppleve gleden ved å lese, men dertil kommer at flere undersøkelser har vist positive sammenhenger mellom fritidslesing, lesekompetanse og skoleresultater (se f.eks. PISA og PIRLS).

Nettopp tegneserier fremheves ofte som en uttrykksform og en sjanger som mange barn og ungdom er kjent med fra fritidslesingen. Det er dessuten en uttrykksform som appellerer gjennom det visuelle uttrykket og som ofte også kan appellere til andre elever enn de som vanligvis er mest aktive og engasjerte i norsktimene. Endelig er visuell kompetanse viktig i en visuell kultur. Tegneserier gir en anledning til å engasjere flere og kanskje andre elever i leseopplæringen og på andre måter, til å aktivisere og verdsette elevenes erfaringer og interesser, samt til å etablere sammenhenger mellom skole og fritid. Dersom tegneserier tas i bruk i leseopplæringen på en måte som bygger på og utnytter elevenes personlige interesser, respekterer leseopplevelsene deres og som legger opp til nysgjerrighet, undring og refleksjon, vil det kunne bidra til engasjement for lesing. (Guthrie 2007, Roe, 2014).

Antologien kan altså med fordel brukes i forbindelse med ulike former for frilesing der utdragene kan gi inspirasjon til fordypning gjennom skolearbeid og på fritiden. Mange elever opplever det som motiverende å kunne velge, og utvalget i antologiene kan være støtte i denne prosessen (Guthrie, 2007, Roe, 2014). Som flere har vært inne på har litteratur særlige muligheter for dybdelæring, og møter med et bredt tilfang av litterære uttrykk kan dessuten bidra til fagspesifikk dybdelæring i norskfaget (se f.eks. Fodstad, 2017, Røskeland, 2015, Tørnby og Seierstad Stokke, 2018). «For å jobbe dypt må man også jobbe bredt» som Lars August Fodstad uttrykker det (Fodstad, 2015).

Antologiene kan imidlertid også fungere som klassesett av ny litteratur som kan brukes når gruppen skal lese og diskutere tekster sammen i klasserommet. Slike litterære samtaler kan være til stor nytte for å modellere gode lesestrategier og arbeidsmåter der elevene får gi uttrykk for egne leseopplevelser i et flerstemmig klasserom, som f.eks. ved hjelp av nærlesing, tenk-par-del, rollelesing, stille lesesirkel, sokratisk seminar m.m. (Daniels og Daniels, 2013, Fjørtoft, 2015, Solbu og Hope, 2017).

For å legge til rette for slikt arbeid tilbyr Foreningen !les lærerveiledning og undervisningsopplegg til alle prosjektene sine i skolen. Opplegget til tegneserien Maus. En overlevendes fortelling som følger er et eksempel på et slikt opplegg. Både utdrag og opplegg er tilgjengelig på nettsidene til Rein tekst. I likhet med de andre oppleggene som finnes på txt.no og foreningenles.no/reintekst er eksempelet ment som inspirasjon og som et utgangspunkt for læreren til å bruke egen fagdidaktisk kompetanse, egne erfaringer og interesser i arbeidet med å utvikle engasjerende leseopplæring for elevene sine.

Undervisningsopplegg
Maus: En overlevendes fortelling av Art Spiegelman

Før:
Skoleåret 2018-2019 har stiftelsen Fritt Ord en konkurranse der alle elever i videregående skole oppfordres til å bidra. Tema for konkurransen er Tegn!

Utdraget fra tegneserien Maus: En overlevendes fortelling er en av flere tekster i årets Rein tekst-antologi som kan brukes som utgangspunkt for å delta i Fritt Ord-konkurransen. Det er dessuten en klassiker innen tegneseriesjangeren.

– Leser dere tegneserier? Hvilke?
– Hvilke andre tegneserier kjenner dere til?
– Hva er bra med denne sjangeren? Kan tegneserier noe som annen litteratur ikke kan?

I Maus blander Art Spiegelman det biografiske og det politiske: relasjonen mellom far og sønn – Vladek og Art – på den ene side, og farens opplevelser under jødeutryddelsene i Auschwitz på den annen.

– Hva vet dere om jødeutryddelsene under 2. verdenskrig? Snakk i 4-5 minutter.
– Mener dere at det er et passende tema for en tegneserie? Hvorfor/hvorfor ikke?
– I hvilken grad tror dere at historien er sann?

Karakterene i Maus er dyr: jødene er mus, polakkene er griser og tyskerne katter.
– Hvorfor tror dere at tegneserieskaperen har valgt å framstille dem slik?

Underveis:
Be elevene markere i teksten mens de leser.
Det kan være:

– Noe som er vanskelig å forstå
– Noe som overrasker
– Noe som gjør særlig inntrykk

Etter:
La elevene snakke om leseopplevelsene sine og om notater gjort underveis, først i par eller mindre grupper og deretter i hel klasse (jf. også fremgangsmåten tenk-par-del i Fjørtoft 2015).

Still gjerne oppfølgingsspørsmål som gjør det tydelig for elevene at de blir hørt og at synspunktene deres blir respektert. I tillegg kan ett eller flere av følgende spørsmål inngå i diskusjonen:

Fortellingen inneholder to tidsplaner: et nåtidsplan der Art snakker med faren sin, og et fortidsplan der Vladek er i konsentrasjonsleir.
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom far og sønn, Vladek og Art?
– Hvorfor tror dere at karakterene i utdraget snakker slik de gjør?
– Hvordan markeres forskjellen mellom de to tidsplanene?
– Hvordan synes dere forholdet mellom de to tidsplanene fungerer?
– Hva tenker dere om situasjonen til Mandelbaum?
– Hva synes dere om den polske oppsynsmann, kapoen, som engasjerer Vladek som engelsklærer?
– Hvorfor tror dere at bokas tittel er på tysk?

Spiegelman har flere ganger understreket at historien er sannferdig.
– I hvilken grad tror dere at utdraget formidler hvordan det var i konsentrasjonsleiren i Auschwitz?
– Har dette noe å si for leseopplevelsen deres?
– Hvordan vil dere beskrive tegnestilen som er brukt?
– Hvorfor tror dere at tegningene er i svart/hvit?
– Har dere forslag til andre tegneserie-grep som kunne egnet seg for en tegneseriefortelling om jødeutryddelsen?

En annen tekst i årets Rein tekst-antologi, I’m a girl, it’s fantastic av Ida Eva Neverdahl, bruker også tegneserieformen til å illustrere ting det er vanskelig å snakke om.
Les dette utdraget og sammenlikn med utdraget fra Maus.
– Hvilke likheter og forskjeller synes dere er viktige for å forstå hvordan de to tegneseriene virker.

Blandingen av det personlige og det politiske kjennetegner Maus, men er også tydelig i flere av de andre utdragene i Rein tekst-antologien, f.eks. Tung tids tale av Olaug Nilssen og Går du nå, er du ikke lenger min datter av Anne Bitsch.
Les et av disse utdragene og sammenlikn med utdraget fra Maus:
Hvilken rolle spiller blandingen av det personlige og det politiske i utdragene?

TEGN!
Foreningen !les og Fritt Ord inviterer alle elever i videregående skole til å skrive en tekst, tegne eller lage en medieproduksjon om tegning som ytring. Ta gjerne utgangspunkt i Rein tekst!

Kanskje kan du bruke tegneserieformen fra Maus eller I’m a girl, it’s fantastic som inspirasjon; kanskje kan utdraget fra Maus, Tung tids tale eller Går du nå, er du ikke lenger min datter gi deg ideer til hvordan du kan trekke inn personlige erfaringer på en måte som viser hvordan disse erfaringene også handler om samfunnet; eller kanskje du er mest opptatt av hvordan tegninger og tegneserier kan være til glede og underholdning?

Se frittordkonkurransen.no for mer informasjon og tips.


Av Troels Posselt
Prosjektleder og norskpedagog i Foreningen !les
troels@foreningenles.no

NB! EN REDIGERT UTGAVE AV DENNE TEKSTEN STOD PÅ TRYKK I NORSKLÆREREN NR. 3/2018.

Aktuelle kompetansemål:
Bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster (VG1)
Lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer (VG2)
Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (VG3)

Anvendt litteratur:
Daniels, E. & Daniels, H. (2013). The Best-Kept Teaching Secret. Thousand Oaks, California: Corwin Press
Fjørtoft, H. (2015). «Vurdering av muntlighet i klasserommet». I Kverndokken, K. (red.). 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på. Bergen: Fagbokforlaget
Fodstad, L.A. (2015). ”Norskfaget i fremtidens skole”. Dagsavisen 31.08.2015. https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/lafodstad-1.430694 Sett 24.08.2018
Fodstad, L.A. (2017). ”Skjønnhet eller skjemavelde? Hvordan undervise i litterær tolkning?” Foredrag på Cappelen Damms norskseminar 2017: https://www.cappelendammundervisning.no/cdu/cdtv/norsk/article.action?contentId=111881
Guthrie, J.T (2007). Engaging Adolescents in Reading. Thousand Oaks, California: Corwin Press
Roe, A. (2014). Lesedidaktikk: etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget
Røskeland, M. (2015). ”Lesing er bra for oss”. Bergens Tidende 23.03.2015. https://www.bt.no/kultur/i/89PRQ/Lesing-er-bra-for-oss#.VRGoZ8kZrAQ.twitter Sett 24.08.2018
Solbu, K.R & Hope, J.O. (2017). Samtidslyrikk i klasserommet. Bergen: Fagbokforlaget
Tørnby og Seierstad Stokke (2018). ”Estetiske dimensjoner i litteraturmøter”. I Stokke, R.S. & Tønnessen, E.S. (red.). Møter med barnelitteratur. Oslo: Universitetsforlaget.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *