!les20: Rett bok til rett leser til rett tid

Foreningen !les er 20 år i år. Hver uke i jubileumsåret vil vi legge ut tekster fra personer som har bidratt i vårt arbeid med å skape leselyst blant ulike målgrupper.

Denne uka kommer teksten fra Wanda Voldner. Wanda var daglig leder i Foreningen !les fra 2011 til 2016. Hun jobber i dag som rådgiver i Den norske Forleggerforening.

«I 2011 startet jeg som daglig leder i Foreningen !les. En av de som muligens hadde størst glede av at det, var min eldste sønn, som da var 4 år. Mamma, det er jo jobben din at folk skal lese for barna sine! Da MÅ du lese for meg NÅ!

Han hadde selvsagt rett. Så jeg endte stort sett opp med å lese nettopp en bok til.

Nå leser han det han kan, når han kan. Om de sløve foreldrene hans har glemt å stikke innom biblioteket for å hente med siste bestilling hjem, tar en bok i bokhylla og leser den en gang til. Tilsynelatende like oppslukt som første gang han leste den.

Jeg skulle ønske jeg kunne slå meg på brystet og si: Dette er min fortjeneste. At dette skyldes at jeg vet noe om bøker og lesing. Så enkelt er det selvsagt ikke. For der min sønn ikke bare elsker å lese, men også er lett å finne lesestoff til, så er min datter av et annet slag. Hun er kresen.

Det er ikke det at hun ikke ble lest for som barn. Eller at bøker ikke er for henne. Men hun har et sett med kriterier. Hun må få lov til å forstå alt, umiddelbart. Det må være spennende. Eller morsomt. Helst begge deler. Og så må hun lære noe nytt (samtidig som hun forstår alt med en gang og det er morsomt). Hovedpersonen bør i tillegg være jente. Dessuten leser hun bare når hun er opplagt. Ikke etter lekser og middag og venner. Eller før.

I ferien fikk hun til en litt lengre bok. Stolt som en hane! Leste morsomme passasjer høyt for oss. Lo for seg selv. Men til vanlig er ikke denne verdenen tilgjengelig for henne. Vår egen boksamling, som hele tiden eser seg ut over de eksisterende rammer, er for liten for henne, ikke presis nok. Til tross for at de er på skolebiblioteket en gang i uka, er ikke den korte tiden hun får tildelt med skolebibliotekaren i nærheten av nok for å finne ut det som kan passe henne som leser.

For min datter holder ikke min entusiasme, et slitent skolebibliotek eller en lærer som nok en gang understreker at det er viktig. Hun trenger en som klarer å skaffe henne rett bok. Og tid til å lese den når hun er opplagt. Min datter er ikke unntaket, hun er normen. En helt vanlig leser, som krever rett bok til rett tid.

Og det er nå jeg (endelig) kommer til poenget: det er her Foreningen !les lykkes. De har klart det utrolige: å la 260 000 barn og ungdommer hvert år møte litteratur med innstillingen at hver leser skal få møte sin bok, på sin måte. En masseproduksjon av tilpasset litteraturanbefaling.

Å skape lesere er ingen enkel jobb, det vet alle vi som har prøvd det noen ganger. Enten det er som entusiastiske foreldre, lærere eller bibliotekarer. Foreningen !les har knekket den koden. En organisasjon som får de svakeste til å lese, gir de sterkeste en utfordring, guttene boka de ikke visste de ville lese og de helt vanlige barna tilgang på god litteratur.

Gratulerer med 20 år med vellykkede lesetiltak, og lykke til med de neste 20!»