!les20: Lurte pappa til høytlesing

Da Kristin fikk i lekse å lese en selvvalgt bok, lurte hun faren sin til å lese den høyt. Så gjenfortalte hun selv historien på skolen. Men i en konferansetime før jul ble hun avslørt. Les hele Kristins 20-årstekst her.

Skrevet desember 11, 2017 i Bibliotek/lærer, Foreningen !les 20 år: 1997 - 2017, Nyheter Legg inn kommentar

Foreningen !les er 20 år i år. Hver uke i jubileumsåret vil vi publisere tekster fra personer som vært viktige i vårt arbeid med å skape økt leselyst blant ulike målgrupper.


Denne uka kommer teksten fra Kristin Li. Kristin jobbet i to år i Foreningen !les. Hun hadde blant annet ansvar for lærerressurser, vikarierte som redaktør for Faktafyk og jobbet med Uprisen – årets ungdomsbok. Kristin er utdannet lærer og jobber i dag i Gyldendal Undervisning.

«Jeg jobbet i Foreningen !les i 2014 og 2015. Sammen med Foreningen !les opplevde jeg veldig mye morsomt. Det som gjorde størst inntrykk var kanskje da jeg reiste land og strand rundt og møtte ungdomsskoleelever som engasjert diskuterte litteratur, og delte sine leseopplevelser.

Jeg leser fordi jeg var heldig og hadde noen som ga meg, og som nok også dyttet meg inn i, bøkenes verden. Da jeg var liten var jeg veldig glad i å bli lest høyt for. Jeg husker følelsen av å reise til magiske steder, der mye mer var mulig enn hjemme i stua. Men en stund var jeg for lat til å lese selv. En høst fikk vi i lekse å lese i «selvvalgt bok» hjemme. Jeg lånte tjukke bøker på biblioteket og lurte faren min til å lese dem høyt. Så gjenfortalte jeg innholdet på skolen, til lærerens og klassens begeistring. Strategien holdt fram til konferansetimen før jul. Da ble jeg avslørt. Men da jeg møtte Nancy Drew, den høye, slanke piken fra River Heights, med sportsbil og hang til å løse mysterier, ble det slutt på latskapen. Hun lærte meg gleden ved å reise – helt på egen hånd.

I dag, når jeg leser på kvelden, leser jeg fremdeles for å reise – for å se, forstå og oppleve det jeg selv ikke har tid og mulighet til.

Etter barne-TV leser jeg for to-åringen. Vi leser om larver som spiser seg til sommerfugler, om geiter som kan telle og om bjørner på butikken. Slik gir jeg også ham en annen verden – en magisk en der alt er mulig, slik det var i min egen barndom.

Det er denne magiske verdenen Foreningen !les løfter på forhenget til når de engasjerer barn og unge på skoler over hele landet til å oppdage, oppleve og dele litteraturen på sine premisser. Og det er derfor arbeidet som nå har pågått i tjue år er så viktig. Gratulerer med 20-årsdagen!»