!les20: Dytter bøker på forbipasserende

Styreleder i Foreningen !les, Wegard Harsvik, er en misjonerende leser. «Når jeg har lest en bok jeg liker, blir jeg insisterende. Jeg dytter den gjerne på venner, kolleger – og om jeg er riktig ivrig – nesten på tilfeldige forbipasserende», skriver han blant annet i ukas 20-årstekst.

Skrevet oktober 23, 2017 i Bibliotek/lærer, Foreningen !les 20 år: 1997 - 2017, Nyheter Legg inn kommentar

Foreningen !les fyller 20 år i år. Hver uke under jubileumsåret vil vi publisere tekster fra personer som har bidratt i vårt arbeid med å skape engasjement for lesing blant ulike målgrupper.


Denne uka kommer teksten fra Wegard Harsvik. Wegard er styreleder i Foreningen !les. Han jobber til daglig som Leder samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO. I tillegg er han en aktiv skribent blant annet for Agenda Magasin og Klassekampen.

«Jeg er en misjonerende leser. Når jeg har lest en bok jeg liker, blir jeg insisterende. Jeg dytter den gjerne på venner, kolleger – og om jeg er riktig ivrig –  nesten på tilfeldige forbipasserende. Det er nemlig alltid en bok. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang ikke har hatt en bok jeg har vært i gang med å lese. Jeg fikk lære å lese tidlig, og leste det jeg kom over av barnebøker og tegneserier. Lånte store stabler fra skolebibliotek og etter hvert vanlig bibliotek. Husker at jeg leste det aller meste, om nesten hva som helst. Pløyde igjennom bokklubbøkene hjemme, mammas gamle ungpikebøker og pappas skolebøker – nye måter å se virkeligheten på og ikke minst helt nye verdener ventet mellom permene.

Ettersom årene går er jeg stadig på jakt etter nettopp det – den boken som gir deg helt nye redskap til å forstå ting og mennesker med. Den boken som får deg til å tenke «hva hvis …»? Det er gjerne fantastisk litteratur det blir mest av for meg. Helt siden Jonatan Swift har forfattere fått oss til å reflektere over trekk ved egen samtid eller menneskenaturen, ved å flytte fenomener til andre land, planeter eller tider. Forstørre aspekter og peke på dem – om vår kultur, teknologiens betydning og så videre. Tenk på for eksempel George Orwells «1984«, Ray Bradburys «Fahrenheit 451» og Aldous Huxleys «Brave New World».

Det kan også være faglitterære bøker, og de to perspektivene kan utfylle hverandre. Yuval Noah Harari for eksempel, skriver om utfordringene med medisinske og teknologiske muligheter som leder opp til transhumanisme i «Homo Deus», mens Alastair Reynolds i «Revelation Space»-serien  forteller historier fra en framtid der menneskene har tatt disse valgene og lever med konsekvensene av dem. Susan Blackmore utforsker memetikk i «Memesket», og John Barnes skriver om folk som redskap for memer i sin «Meme-wars»-serie. China Mieville er politisk aktivist langt ute på venstresiden, og har skrevet mange analyser av dagens England, samtidig er måten han beskriver parallelle samfunn på i «The City and the City» langt mer virkningsfull for å oppnå både interesse og ettertanke hos leseren.

Det er derfor et stort privilegium å få lov til å jobbe med Foreningen !les – som også består av misjonerende lesere, akkurat som meg. Som har et brennende ønske om at så mange som mulig skal få oppleve den intense gleden over å la seg rive med i en historie, dykke inn i andre folks tanker og oppdage nye verdener.»