Kronikk: Se, gutta leser!

Av Bjarte Bakken
Prosjektleder i Foreningen !les
bjarte@foreningenles.no

De leser ”tunge”, ”vanskelige”, ”sære” og ”kritikerroste” bøker. De leser nynorsk. Og ikke bare leser de bøkene. De liker dem, diskuterer dem i friminuttene og blir lesere av å lese bøkene ingen litteraturformidlere, lærere, bibliotekarer gir dem. Vi har sett det i flere år nå. Ja, så mange år at vi tror det er sant, at det ikke bare er et unntak.

Torsdag deles Uprisen – årets ungdomsbok ut for femte gang. Ungdomsskoleungdom har hatt ansvaret i alle ledd, fra nomineringen til kåringen av den endelige vinneren. I mars mottok Helga Flatland Ungdommens kritikerpris. Prisen hvor elever i videregående opplæring kårer sin favoritt blant åtte nominerte skjønnlitterære voksenbøker. Disse to prisene sier noe som mange har glemt: Vis litteraturen tillit, vis ungdom tillit og se at litteratur engasjerer.

Rapporten for Ungdommens kritikerpris 2010/11 ble nylig lagt fram. 220 elever har sittet i juryen og lest åtte nominerte bøker fra 2010. Utvalget er gjort av en jury fra Norsk kritikerlag. Dette er kremen av norsk skjønnlitteratur, ifølge kritikerne, og bøker som den gjengse litteraturformidler raskt legger bort. Det er ikke ”ungdomslitteratur”. Jeg har jobbet mange år som bibliotekar og litteraturformidler. Det var ikke disse bøkene jeg presenterte for ungdommene. Men hva skjer? Jo, elevene blir lesere.

Et eksempel: Byggfagklassen på Thor Heyerdahl videregående i Larvik. 15 gutter og en jente. Syv av elevene sa de aldri hadde lest bøker før. Og nå skulle de lese åtte! (1900 sider hard core norsk samtidslitteratur. Ikke Twiligt. Ikke Harry Potter. Ikke ”Fortellingen om Liverpool”.) På tre måneder! Et umulig prosjekt. Bare spør en hvilken som helst norsklektor. Likevel: Klassen slo knock out på de fleste studieforberedende klassene som var med. Syv i klassen leste alle bøkene. Snittet var på fem og en halv bok. En elev sier: ”Nå ser jeg ikke på det å lese en bok på 300 sider som et veldig stort og langvarig prosjekt, før virket det helt på utsiden av det mulige.”

Det nærmer seg utdelingen av Uprisen – årets ungdomsbok hvor 226 ungdomsskoleelever sitter i juryen. Tre av fire Uprisen-vinnere er på nynorsk. Fire av tjue nominerte er på nynorsk. Hvorfor vinner nynorskbøkene over bokmålsbøkene når alle elever og ikke minst, alle lærere sier at ungdom ikke leser nynorsk? Jo, for bøkene er gode! Ungdom vil ha kvalitet. De vil ha driv og de vil ha en bok som får dem til å tenke og føle. Nynorsken glemmer de så fort de er fanget av historien.

Så kjære lærere, formidlere, kunnskapsminister: Tror du på litteraturen? At historiene kan engasjere og forandre? Det finnes fortsatt en sprengkraft i litteraturen. Tanker, gjenkjennelse, nye verdener og følelser som kan eksplodere i deg, hvis du finner den rette boka. Sånn har det vært til alle tider. Sånn er det i dag.

Dette er ikke en tale mot kiosklitteratur. Mange har blitt lesere av å lese Hardy-guttene. Twilight har gitt leselyst. Og takk til Harry Potter! Men det finnes mange veier til leselyst. For å nå ut til alle må bredden av litteraturen formidles. Og da må vi ikke glemme hvor mange som har blitt lesere av å lese Hamsun, Undset eller Dostovjevskij? Man tror at ungdom, og spesielt gutter vil ha, ja, må ha, enklest mulig tekster for å bli lesere. Ungdommens kritikerpris forteller noe annet. Ungdom, og ikke minst gutter, vil ha innhold, ikke enkle tekster. Mikkel Bugge, Jan Roar Leikvoll, Helga Flatland og Gaute Heivoll er noen av dem i år som har fått disse elevene hekta på bøker.

En elev ved samisk videregående skole i Karasjok sier: ”Før ungdommens kritikerprisen hadde jeg lest 1 eller 1 ½ roman. Jeg var ikke så særlig glad i å lese bøker, det var vanskelig å få motivasjon til å lese og bli ferdig med boken. Nå har jeg funnet ut at hvis jeg skal klare å bli ferdig med en bok, så må den være god, noe årets romaner var.”

Nei, det er ingenting galt i at bøker er underholdene og ”lette”, men disse to prisene viser at veien til leselyst også går gjennom den ”tunge” litteraturen. Noe av bokas styrke er langsomheten og tiden som boka som medium har til refleksjon. Det kan virke som om mange i skolen har glemt den siden ved boka.

Gi ungdommen en utfordring! Ha tillit til litteraturen, at den i seg selv engasjerer. Gi elevene tid til å lese, mene, diskutere. Gi dem tillit så får de selvtillit. Og spark dem i ræva hvis de sier det er kjedelig. Det er hardt å komme seg opp på fjellet hvis du er i dårlig form og ikke er fjellvant. Men utsikten er desto mer overveldende!

NB! Denne kronikken stod på trykk i Dagsavisen i mai 2011.