Konferanse: Lesing i Leuven

Stor interesse
Konferansen samlet over 120 delegater fra hele Europa. Norge var representert ved Vibeke Røgler fra Foreningen !les. Invitasjonen kom via Kreativt Europa i kjølvannet av en konferanse Røgler deltok på i Mainz tidligere i mars. I tillegg deltok flere medlemmer fra EURead for å gjøre arbeidet til nettverket synlig og kjent i Europa, spesielt for Europakommisjonen.

– Det var stor interesse rundt arbeidet Foreningen !les gjør. Særlig foreningens sentrale rolle som leselystorganisasjon i både Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, sier Røgler og legger til:

– Vi har en unik rolle ved at vårt arbeid er så etablert i kultur- og i utdanningssektoren her hjemme. Det ble veldig tydelig at lesefremmende organisasjoner har svært mye å bidra med når det gjelder erfaring, kompetanse og gode praktiske eksempler på prosjekter og tiltak.

Utfordringer og ambisjoner
Konferansen ble åpnet av EU-kommissær for Innovasjon, forskning, kultur, utdannelse og ungdom, Iliana Ivanova, fra Bulgaria. Første dag var viet til tre paneler og avsluttet med sju korte inspirerende eksempler. EURead var godt representert både som panelledere og deltakere.

– I det første panelet ble det diskutert utfordringer og ambisjoner innen utdanningssektoren. Dr. Dirk Hasted, administrerende direktør i International Association for the Evaluation of Educational Achievements (IEA), redegjorde for hva PIRLS og PISA fortalte oss om nivået på leseferdigheter fordelt på aldersgruppe og kjønn. Deretter snakket Dr. Tiziana Mascia, professor i barne- og ungdomslitteratur ved Universitetet i Urbino, og representant for Det europeiske lesepolitikk-nettverket (ELINET), om lesing for læring og for fornøyelse i skolen.

– Vår EURead-kollega, styreleder i Detski knigi Foundation i Bulgaria, Valentina Stoeva, snakket om at vi må etablere en felles forståelse og definisjon av hva lesing er. Hun fremhevet arbeidet til lesefremmende organisasjoner og understreket den avgjørende rollen som familier, barnehagelærere og bibliotekarer spiller. Moderator var en annen EURead-kollega, Elaina Ryan, leder av Children’s Books Ireland, forteller Røgler.

Stoeva var tydelig på at lesing er en grunnleggende menneskerettighet, og at vi som samfunn må arbeide for å støtte alle i å bli lesere.

– Hun la spesielt vekt på at det er viktig hvis vi ønsker å bevare de grunnleggende demokratiske verdiene og sørge for at ingen blir etterlatt, sier Røgler og trekker frem Hasteds viktig poeng om tidlig innsats som svært nyttig:

– Hasted ønsket i sitt innlegg å adressere den bekymringsfulle nedgangen i barn og unges leseferdigheter og leseglede, der han trakk frem viktigheten av tidlig innsats. Sammen med andre medlemmer fra EURead deltok jeg i en samtale der vi fulgte opp Hasteds poenger ved blant annet å snakke om Bokstart og andre bokgaveprogrammer som jo spesifikt ivaretar det han belyste.

Bøker i krig
Det andre panelet, moderert av Daan Beeke (fagspesialist ved Stichting Lezen og Nettverksleder ved EURead), dykket ned i betydningen av familier, bibliotekarer og lesefremmende organisasjoner for å forme barns interesse fra tidlig alder av, og dermed forberede dem på skole og livet. Presentasjonene inkluderte den flamske Lesestrategien ved Noa Heyndrickx (Literatuur Vlaanderen, Flandern, Belgia), og innsikt fra Simon Bequoye (Ledereen Leest, Flandern, Belgia) om betydningen av initiativer som Bokstart og bibliotekenes rolle i å gi familier tilgang til bøker. Hovedtaler i dette panelet var Olena Odynoka fra The Ukrainian Book Institute.

– Det var rørende å høre Odynokas beskrivelser av situasjonen i Ukraina og hvordan litteraturen har fått en enda større betydning i landet. Hun snakket om viktigheten av bøker som tilflukt for sinnet. Ikke bare for de som fremdeles befinner seg i Ukraina, men også for dem som har vært tvunget til å flykte. Odynoka viste blant annet til hvordan bøker er mer enn bare historier – de representerer språk, identitet og kultur. I krigstider blir de spesielt viktige, da de er et middel til å bevare og uttrykke ens egen identitet når den trues. I flere land blir det utgitt parallellspråklig utgivelser, slik at foreldrene kan lese samme bok som barnet får opplest i barnehagen eller på skolen, forteller Røgler.

Første konferansedag ble avsluttet med innspill fra unge lesere. De delte sine perspektiver på lesing og læreplanen. Danske Laerke Olsen snakket med Srishti Karoor Sabarinath, som er med i «Suget ind»-prosjektet fra Nasjonalbiblioteket i Danmark, Noe Hoffman-Zarecki fra Polen, som vant Europakommisjonens oversetterkonkurranse, «Juvenes Translatores», og Matteo Trizio, jurymedlem i barnejuryen til den Tyske Leseprisen.

– Vi ser at medvirkning blant unge selv er mer og mer viktig. Foreningen !les har lang erfaring i å involvere barn og ungdom i prosjekter. Målgruppa må tas på alvor og inkluderes. Det vakte naturligvis stor begeistring hos de voksne tilhørerne å høre de unge leserne dele sine erfaringer og tanker, sier Røgler.

Bokstart og høytlesing
Den andre dagen av konferansen var viet til gruppearbeid og nyttige diskusjoner om ulike temaer. Å fremme lesing gjennom formell og ikke-formell utdanning, litteraturpedagogikk og i den digitale tidsalderen.

– Jeg deltok i gruppen som tok for seg lesing og litteraturpedagogikk, der Anna-Maria Giannopoulou, nestleder for enheten for skoler og flerspråklighet i Europakommisjonen, var observatør. Innad i gruppen ble vi fordelt på tre ulike grupper som skulle behandle hvert sitt overordnede tema. Vi kunne selv velge hvilke to temaer vi ville bidra på, sier Røgler og utdyper:

– Det var mange gode tilbakemeldinger og kloke spørsmål om det arbeidet vi i Foreningen !les gjør. Spesielt Bokstart, hvor vi samarbeider tett med helsestasjoner og biblioteker, skapte interesse. Andre prosjekter som «Les for meg, pappa!», som fokuserte på å nå ut til fedre, samt våre ulike lesetiltak i skolen, vekket også betydelig nysgjerrighet blant gruppemedlemmene. Jeg la også vekt på betydningen av tilgjengelighet av bøker gjennom skolebibliotek med dedikerte skolebibliotekarer, og hvordan dette er avgjørende for å snu den negative trenden som leseundersøkelser viser.

Dagen ble avsluttet med at alle gruppene presenterte sine innspill i plenum.

Sentrale budskap som kom frem og ble understreket:
• Betydningen av tidlig innsats og felles lesing til glede for foreldre og barn, inkludert tiltak for bokgaver i de tidlige årene.
• Den avgjørende rollen til lesingens forkjempere og formidlere i å støtte familier, ansatte innen helsesektoren og pedagoger med råd og bøker.
• Betydningen av bibliotek, både offentlige og skolebibliotek, og behovet for økonomisk støtte fra nasjonale og lokale myndigheter for å sikre tilgang til nye bøker og kunnskapsrike bibliotekarer.
• Å lukke kjønnsgapet i lesing ved å utgi historier som appellerer til både gutter og jenter.

– EURead-medlemmer tok ordet flere ganger fra salen og fremhevet Bokstart og skolebibliotek som viktige satsingsområder. Arnaud Pasquali fra Kreativt Europa, som ledet den avsluttende delen, kommenterte at han hadde notert seg tiltakene. Det ble sagt at innspillene fra konferansen vil danne kjernen i utformingen av en overordnet leseplan for Europa. Dette var svært nyttig for oss i Foreningen !les. Vi ser frem til å delta i det videre arbeidet, avslutter Røgler.

EURead-medlemmer som deltok på konferansen var: Stichting Lezen (Nederland), Children’s Books Ireland (Irland), Children’s Books Foundation (Bulgaria), Federation of European Publishers (Belgia), Plano Nacional de Leitura (Portugal), Ledereen leest (Belgia), Chetene Foundation (Bulgaria) og Foreningen !les (Norge).