Kommentar: Ungdom vil bli utfordret

Upris-juryen kåret #alfahann til årets ungdomsbok og belønnet ved det en bok som utfordrer, mener Bjarte Bakken i Foreningen !les. Foto: Vibeke Røgler.

Hva er en god ungdomsbok?
Skal en god bok først og fremst underholde, eller bør man kreve mer av en Upris-vinner? Dette ble en viktig diskusjon da storjuryrepresentantene møttes for å bestemme hvem som skulle vinne Uprisen 2016.

Årets nominerte bøker var alle godt likt, noe de syv juryklassenes prioriteringer viste. Fire av fem nominerte bøker var på førsteplass på en eller flere klasselister. Storjuryen hadde med andre ord en krevende oppgave. Det var ikke gitt på forhånd hvem som skulle vinne.

Til slutt var det #alfahann av Jan Tore Noreng som stakk av med seieren. Boka handler om Torstein, en 10. klassing som har alt, og som mister alt. Det er en undergangsfortelling som tematiserer gutters kroppspress og bruk av steroider. Torstein er ingen helt. #alfahann er ikke en fantasy-fortelling og ikke en dystopi, men en virkelighetsnær fortelling fra et ungdomsmiljø som kunne vært hvor som helst i Norge.

I juryens begrunnelsen fremheves det at det som oftest er jenters kroppspress som tematiseres. #alfahann åpner døren til gutterommet og forteller om kroppspress og hemmeligheter som ikke er særlig belyst. I begrunnelsen påpeker juryen at det var «uvant» å lese en bok som ender i katastrofe. Men bør ikke en ungdomsbok gi håp? Bør ikke hovedpersonen lære noe og ta tak i sitt eget liv? Juryen belønner en bok som utfordrer.

Årets vinner er ikke en feel-goodbok som man umiddelbart elsker. Den usympatiske jeg-fortelleren og den katastrofale slutten frustrerte, provoserte og skapte debatt. Torsteins fortelling er en tankevekker. Juryen skriver at boka satte «fotavtrykk». Ungdomsjuryen sier med denne tildelingen at de også ønsker bøker som utfordrer og engasjerer. Og som skildrer vår samtid.

Av Bjarte Bakken
Foreningen !les