Innspill til statsbudsjettet 2020

Foreningen !les har kommet med innspill til Statsbudsjettet for 2020.

Skrevet februar 26, 2019 i Meninger og innlegg, Nyheter Legg inn kommentar



Foreningen !les mener at en lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet. En god litteraturpolitikk handler om produksjon, distribusjon og salg av litteratur, men like viktig er en politikk som sørger for at litteraturen når fram til leseren. Tiltak for lesing er en essensiell del av litteraturpolitikken og utspiller seg på flere arenaer, men er særlig viktig i skolen gjennom nasjonale lesetiltak, i folkebibliotekene, i gode skolebibliotek og som selvstendige lesekampanjer rettet mot befolkningen som helhet.

I dagens informasjonssamfunn er lesing nøkkelen til individenes deltakelse i samfunnet. En lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet. Det er god grunn til å tro at dette blir enda viktigere i framtiden: arbeidslivet trenger kompetanse, fleksibilitet og videreutdanning. Grunnleggende leseferdigheter er en forutsetning for et selvstendig liv. Leseferdigheter er også avgjørende for å motta informasjon, tilegne seg kunnskap og delta i et demokrati. Vi ønsker et samfunn der alle kan inneha nødvendige leseferdigheter slik at de kan nå sine utdannings-, sosiale og kulturelle mål og få gleden av å mestre disse ferdighetene. 

Foreningen !les viser til regjeringens plattform og har følgende innspill til statsbudsjettet 2020:

  • Forutsigbare rammevilkår for tiltakene i skolen

Foreningen !les får forutsigbare rammevilkår for lesestimuleringstiltak i skolen gjennom å innlemme foreningen i statsbudsjettets post 75 Grunntilskudd.

  • Lesestimuleringsmidler

Beløpet til Lesestimulering fra Utdanningsdirektoratet økes fra 3,5 til 7 millioner kr. 

  • Lesestrategi

Regjeringen legger en plan for ny fireårig lesestrategi i skolen.

  • Sakprosasatsing 

Regjeringenavsetter en million kroner til en sakprosasatsing i ungdomsskolen. 

  • Tidlig innsats for 0 – 3 år

Regjeringenavsetter10 millioner kroner til etablering av prosjektet «Bokstart – språk fra første stund» som et nasjonalt tiltak, for å styrke og bevisstgjøre foreldre om viktigheten av tidlig språkopplæring for barna.

  • Lovverk for skolebibliotek

Regjeringen utarbeider og innfører styrket lov og forskrift for skolebibliotek.

  • Skolebiblioteksatsning

Rammen for skolebibliotekenes lesestimuleringsmidler fra Utdanningsdirektoratet bør økes fra 14 millioner til 50 millioner kroner.

  • Utvidet innkjøpsordning

Egen kulturfondsordning til skolene som sikrer at alle elever får tilgang til aktuell litteratur. Avsett 25 mill. kr for at alle skoler årlig får kulturfondsbøker.

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil styrke de nasjonale leseprosjektene. Regjeringen vil legge til rette for forutsigbare rammevilkår for kunst- og kulturorganisasjoner, blant annet ved å vurdere modeller for mer forutsigbare tilskuddsordninger. Regjeringen vil forenkle regelverket og redusere søknadsbyråkratiet i kultursektoren.

Nasjonale lesetiltak med fokus på leselyst, leseengasjement og å skape interesse for litteratur er viktige.Forskning viser at det er en sammenheng mellom skoleelevers lesekompetanse og den tiden de bruker på frivillig lesing. Dette understrekes av tall fra PISA-rapportene som viser at ungdom som leser for fornøyelsens skyld skårer best av alle i leseferdigheter og har bedre skår i fag som matematikk og naturfag. Rapporten Stø kurs[1]omhandler PISA-undersøkelsen fra 2015. Rapporten framhever blant annet verdien av leselystaksjoner i skolen som et viktig element i norske elevers framgang: «På lokalt plan er det ikke tvil om at leselystaksjoner som et samarbeid mellom skole, hjem, bibliotek og ulike foreninger har lirket mange motvillige lesere inn i bøkenes eller tegneserienes verden. Dette er imponerende i en tid der teknologien byr på sterk konkurranse om elevenes oppmerksomhet.» 

Dermed blir et viktig mål for skolens leseopplæring å utvikle lystlesere. Leselyst kan dyrkes fram gjennom å gi elevene gode leseopplevelser. Ønsker vi å hevde oss i verdenstoppen når det gjelder lesing framover, må vi opprettholde og utvide satsingen. Norsk litteratur og norske barns leseferdigheter står sterkt; samtidig er det fortsatt forskjeller som det må arbeides med. Vi må bygge videre på det gode arbeidet som allerede gjøres, for å nå nye elevkull. For å lykkes med dette er forutsigbare og langsiktige rammevilkår avgjørende. 

Foreningen !les foreslår:

  1. at Foreningen !les får forutsigbare rammevilkår for lesestimuleringstiltak i skolen gjennom å innlemme foreningen i statsbudsjettets post 75 Grunntilskudd.

Formålet med post 75 er «å sikre langsiktige og stabile rammevilkår for nasjonale organisasjoner og aktører som på en spesiell måte bidrar til å nå sektormåla for grunnopplæringa.»En overføring til post 75 vil gi Foreningen !les mer forutsigbare rammevilkår, bedre muligheter for planlegging av vårt viktige arbeid og mulighet til å søke prosjektmidler for å utvikle nye tiltak for nye målgrupper i skolen. Foreningen !les sine tiltak i skolen har blitt finansiert via Utdanningsdirektoratet siden 2003. Foreningen !les har vært en viktig nasjonal aktør i over 20 år. Med dagens situasjon må vi søke om midler årlig, og vi får ikke svar før april/mai samme år på hvilke beløp vi har til rådighet til gjennomføring av tiltak som skal være klare til skolestart samme år. Vi mener tiden er kommet for å gi Foreningen !les mer forutsigbare rammevilkår og ber om å bli overført til post 75.

  • at beløpet til Lesestimulering fra Utdanningsdirektoratet dobles.

Lesestimuleringsmidlene har vært konstant på 3,5 millioner kroner siden opprettelsen i 2016. I utlysningsteksten står det: «Dersom du jobber i en ideell eller frivillig organisasjon, kan du søke tilskudd for å utvikle aktiviteter eller prosjekter som retter seg mot barn og unges språk, lese- og/eller skrivelyst. […] Deltakelse i tiltakene/prosjektene som utvikles, skal være gratis for barnehager og skoler.» Beløpet bør økes fra 3,5 millioner til 7 millioner kroner for å gjenspeile regjeringens ønske om å styrke de nasjonale leseprosjektene for disse målgruppene. En slik økning sikrer muligheten for organisasjoner til å søke midler og kunne tilby lesestimuleringstiltak for barnehagen og hele skoleløpet.

  • at regjeringen legger en plan for ny fireårig lesestrategi i skolen.

Lesestimuleringsmidlene gjennom Utdanningsdirektoratet er knyttet opp mot strategien Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019).For å sikre en langsiktig og målrettet innsats for lesing i skolen må arbeidet med en ny strategi påbegynnes. Foreningen !les mener at lesestimulering må få en større plass i en ny strategi. Tidlig innsats gjennom Språkløyper er et godt tiltak. Det å sette inn ressurser og kunnskap for å fange opp elever som strever med å lære å lese så tidlig som mulig, er svært viktig. Det er tilsvarende viktig å gi elever som knekker lesekoden tilgang på god litteratur. For å skape lesere og gi gode, varige leseopplevelser, må hver enkelt elev finne bøkene som gir leseglede og lyst til å lese mer. Elever som blir glad i å lese, leser mye, og elever som leser mye blir gode lesere. Gode lesere gjør det bra på skolen. Nasjonale lesetiltak og gode skolebibliotek spiller en vesentlig rolle for å gi lærere nødvendig kompetanse som litteraturformidlere og økt kunnskap om aktuell og tilgjengelig litteratur. Lesekampanjer og tiltak i skolen som varer over tid, styrker elevenes interesse for å lese og øker evnen til å orientere seg i mengden av titler og til å lese kritisk. Videre bidrar lesetiltakene til at elevene får trening i å begrunne sine meninger og få innblikk i ulike lesninger av litteraturen.

I Granavolden-plattformen står det at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd og at skolens viktigste oppgave er å utvikle elevenes kunnskaper, ferdigheter og forståelse, samt evne til å anvende kompetansen. 

Forskning viser at det er en sammenheng mellom elevenes lesekompetanse og den tiden de bruker på frivillig lesing. Leselyst kan dyrkes fram gjennom å gi elevene gode leseopplevelser. Det er viktig å inspirere barn og unge til å lese både skjønnlitteratur og sakprosa. Sakprosa er særlig viktig for å styrke evnen til kritisk tenkning. Vi lever i en tid der Språkrådet kåret årets ord 2017 til å være «falske nyheter». Begrepet ble valgt fordi bruken av frasen falske nyheter har eksplodert og har preget samfunnsdebatten både i Norge og ellers i verden.I en slik offentlighet mener vi det er viktigere enn noen gang å bidra til å lære den oppvoksende slekt å skille fakta fra fiksjon og til å trenes opp til å bli kritiske lesere.

Foreningen !les foreslår:

  • at det avsettes en million kroner til en sakprosasatsing i ungdomsskolen. 

Foreningen !les har tidligere tilbudt sakprosaprosjektet Faktafyk til 125 000 ungdomsskoleelever. Som følge av manglende stabil finansiering, må prosjektet årlig opp til vurdering for om det kan tilbys skolene eller ikke. Faktafyk er en satsing som anbefales på nettsidene til Utdanningsdirektoratet og er svært populært både blant elever og lærere. Sakprosa for ungdom er en mangelvare, norske forlag satser ikke på denne sjangeren. Foreningen !les kan tilby noe som det finnes lite av og som det er et stort behov for. Tilbakemeldinger fra lærere sier at elevene har størst utfordringer i sakprosasjangere når de skal skrive selv. Det skyldes for lite tilgang på denne type tekster og teksteksempler av god kvalitet. Faktafyk ivaretar dette og er unik i så henseende. Artiklene fungerer også som utgangspunkt for studieteknikk og leseforståelsesoppgaver. Foreningen !les foreslår at regjeringen gjenopptar finansieringen av Faktafyk. Venstre inkluderte denne satsingen i sitt alternative budsjett for 2018.

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil fortsette satsingen på lesing og på tidlig innsats. Regjeringen vil prioritere tidlig innsats fra 1. til 4. klasse, og ha som mål at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. 

Regjeringen fokuserer på tidlig innsats i skolen for 1.-4. trinn. Foreningen !les er enig i at tidlig innsats er viktig for å lykkes og foreslår at innsatsen starter enda tidligere slik det gjøres i en rekke andre land. 

Foreningen !les foreslår:

  • å avsette 10 millioner kroner til å etablere prosjektet Bokstart som et nasjonalt tiltak, for slik å styrke og bevisstgjøre foreldre om viktigheten av tidlig språkopplæring for barna. 

Å starte tidlig er viktig for å etablere en kultur for lesing. Språk er grunnlaget for tenkning og samhandling, er nøkkelen til like muligheter i skolen og i samfunnet og er i tillegg en forutsetning for deltakelse i demokratiet. Satsning på tidlig språkutvikling er en suksess i andre land. Foreningen !les mener det er på høy tid at også Norge får sin versjon av «Bookstart», som har eksistert i 25 år i Storbritannia og som årlig gjennomføres i over 40 land. Bokstart er et prosjekt som skal skape like muligheter for alle barn og stimulere til små barns språkutvikling uavhengig av om de senere begynner i barnehage eller ikke. Bokstart bygger på et samarbeid mellom helsestasjon, bibliotek og foresatte og skal gi barn og voksne et lesende fellesskap. Bokstart skal gi gode leseopplevelser og styrke språkopplæringen fra tidlig alder. Tiltaket består i at barn og foresatte mottar en bokgave på åttemånederskontrollen på helsestasjonen. Når barna nærmer seg to år vil de få en invitasjon til å motta en ny bokgave i sitt lokale bibliotek. Slik oppnår alle barn, uavhengig av om de senere begynner i barnehage eller ikke, god språkstimulering og en inngang til bøkenes verden. Forskning viser at dette gir gode resultater. Vi har også erfaringer fra et pågående pilotprosjekt i Oslo støttet av kommunen. 

Granavolden-plattformen slår fast at regjeringen vil satse på folke- og skolebibliotekene.

Forskjellene i befolkningens bibliotektilbud må utjevnes med et større bibliotekløft. Det må innføres en egen lov om skolebibliotek slik at alle elever i grunnskolen får et godt fungerende bibliotek og slik at de sikres det samme tilbudet. Lik tilgang til litteratur, bøker og lesing er viktig for demokratiet og like muligheter. Kommunesammenslåing og regionalisering må ikke føre til færre folkebibliotek og filialer. Folkebiblioteket må styrkes, ikke svekkes uansett antall kommuner. 

Foreningen !les foreslår:

  • lov om skolebibliotek. Foreningen !les ber regjeringen utarbeide og innføre et styrket lovverk for skolebiblioteket.

Skolebibliotek må styrkes slik at elevene er sikret ressurser og trygge rammer i utviklingen av lære- og leselyst. Bedre skolebibliotek krever engasjement og vilje fra politisk hold. Ansvaret for å styrke skolebibliotek må komme fra regjeringen slik at det ikke er opp til velvillige rektorer og dedikerte lærere og bibliotekarer ved hver enkelt skole om elever har tilgang til gode skolebibliotek.Vi viser også til innspill til Opplæringslovutvalget, som ble sendt inn 16. desember 2018, signert av 14 organisasjoner.

  • en satsing på skolebibliotek. Rammen for skolebibliotekenes lesestimuleringsmidler fra Utdanningsdirektoratet bør økes fra 14 millioner til 50 millioner kroner.

Regjeringen økte tilskuddsordningen for lesestimuleringstiltak for barn og unge i statsbudsjettet for 2018, og denne ble opprettholdt i 2019. Økningen på 14 millioner kroner gikk i sin helhet til å svare på verbalpunktet i budsjettforliket som sier: […] regjeringen bes vurdere en ordning med kompetansetilskudd for å stimulere til ansettelse av flere skolebibliotekarer, etter modell fra Sverige. I tett dialog med Kunnskapsdepartementet leverte Foreningen !les, Norsk Bibliotekforening og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere et forslag til mål og kriterier for en tilskuddsordning for skolebibliotek. I tillegg til en betydelig økning, mener vi at dette også må bli en langsiktig satsning.

  • utvide innkjøpsordningen med en egen kulturfondordning til skolene. Avsett 25 millioner kronerfor at alle skoler får ett sett med kulturfondbøker for barn og unge.

Et godt skolebibliotek er satt i sammenheng med læreplaner og en skoleutviklingsplan som en distribuert læringsarena på tvers av fag. De største utfordringene for skolebibliotek, eller satsning på dem, er ressurser til bemanning og til innkjøp. Relevant og aktuell litteratur er viktig for å skape leseglede hos elevene. I Sverige har regjeringen tydeliggjort skolebibliotekenes rolle i revidert læreplan: «Skolbibliotekets verksamhet används som en del i undervisningen för att stärka elevernas språkliga förmåga och digitala kompetens.» Kulturfondbøker i skolene sikrer alle elever bred tilgang til samtidslitteraturen uansett hvor i landet de bor. 




[1]Stø kurs. Norske elevers kompetanse i naturfag, matematikk og lesing i PISA 2015av Marit Kjærnsli og Fredrik Jensen (red.), Universitetsforlaget.