Innspill til statsbudsjettet 2020 fra Aksjon skolebibliotek

Til tross for bred enighet fra forskere, fagfeltet og politisk hold om skolebiblioteket som en viktig kunnskapsressurs i skolen, gjøres det fortsatt lite for bedringen av bibliotektilbudet til norske skolebarn. I statsbudsjettet for 2019 var det kun nevnt ett sted: i forbindelse med lesestimuleringstiltak.

Skrevet februar 8, 2019 i Nyheter Legg inn kommentar

Aksjon skolebibliotek kommer herved med sitt innspill til statsbudsjettet 2020, til:

  • Finansdepartementet
  • Kunnskapsdepartementet
  • Kulturdepartementet

Aksjon skolebibliotek foreslår derfor følgende tiltak for 2020:

1 Lovverk
Regjeringen utarbeider og innfører styrket lov og forskrift for skolebibliotek.

2 Skolebiblioteksatsing
Rammen for skolebibliotekenes lesestimuleringsmidler fra Utdanningsdirektoratet økes fra 14 mill. kr til 50. mill.

3 Utvidet innkjøpsordning
Egen kulturfondsordning til skolene som sikrer at alle elever får tilgang til aktuell litteratur. Avsett 25 mill. kr for at alle skoler årlig får kulturfondsbøker.

4 Lag rundt eleven og Tidlig innsats
Innlemming av skolebiblioteket og bibliotekaren i disse tiltakene.

5 Tverrdepartementalt samarbeid
Samarbeid mellom kunnskaps- og kulturdepartementet for å skape et godt og avtalefestet bibliotektilbud til alle norske skoleelever.

6 Statistikk om skolebibliotek
Statistikken bør overlates til Utdanningsdirektoratet og innlemmes i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

1. LOVVERK

I dagens lovverk, § 9.2, står det at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek, med henvisning til forskrift. Det stilles ingen krav til ressurser, åpningstider eller samling, og konsekvensene er at mange skoler i Norge har svært dårlige bibliotektilbud til sine elever. Det har vist seg år etter år at ansvaret for skolebiblioteket ikke kan overlates til kommunene og skoleeiere – da blir elevenes bibliotektilbud avhengig av flaks, ildsjeler og tilfeldigheter. Alle norske barn har krav på det samme tilbudet, uavhengig av hva slags hjem de kommer fra og hvor i landet de bor. Pålegg om å styrke skolebibliotekene må komme fra regjeringen, og det må lovfestes med tydeligere lov og/ eller forskriftstekst. Vi ber derfor regjeringen utarbeide og innføre et styrket lovverk for skolebiblioteket. Vi viser også til aksjonens innspill til Opplæringslovutvalget, som ble sendt inn den 16. desember 2018, signert av 14 organisasjoner.

2. SKOLEBIBLIOTEKSATSING

Å sørge for at alle norske barn får grunnleggende språk-, lese- og skriveferdigheter er et ansvar og en utfordring som er pågående og vedvarende. Aksjon skolebibliotek er veldig fornøyde med regjeringens økning i tilskuddsordningen for lesestimuleringstiltak, hvor nå 14 mill. kr er øremerket skolebibliotek hvert år. Vårt ansvar overfor barna forsvinner imidlertid ikke etter fire år. Vi foreslår derfor at ordningen økes til 50 mill. kr i året, at resultatene av satsingen dokumenteres og at den implementeres som en langsiktig satsning.

3. UTVIDET INNKJØPSORDNING

De største utfordringene for skolebibliotek, eller satsning på dem, er ressurser til bemanning og innkjøp. Med utdaterte og/eller dårlige samlinger vil ikke skolebiblioteket appellere verken til elevene eller til lærerne, som skal vurdere det som et verktøy og støtte til undervisningen. Tilgang til et bredt utvalg relevant og aktuell litteratur er avgjørende for å skape leseglede hos elevene. Årlig innkjøp av kulturfondsbøker til grunnskolene vil sørge for at dette ivaretas. Aksjon skolebibliotek foreslår derfor å utvide innkjøpsordningen til en egen kulturfondsordning til skolene, og ber om at det avsettes 25 mill. kr til dette.

4. LAG RUNDT ELEVEN OG TIDLIG INNSATS

Lag rundt eleven-tankegangen om flerfaglig kompetanse i skolen bør også inkludere kompetanse på litteratur, lesing og kritisk tenkning/kildekritikk. En skolebibliotekar som integreres bevisst i skolens hverdag og struktur vil kunne ivareta dette behovet, og en egen satsning på dette bør derfor prioriteres. Tidlig innsats er avgjørende, og et velfungerende skolebibliotek med kvalifisert personale kan tidlig fange opp elever som trenger ekstra oppfølging. Jamføre Spangereid skoles erfaringer, der spesialundervisning nærmest ble overflødig etter et kraftig løft av skolebiblioteket.

5. TVERRDEPARTEMENTALT SAMARBEID

Skolebiblioteket reguleres av Opplæringsloven, og det er Kunnskapsdepartementet som er styrende myndighet for både skoler og skolebibliotek. For de skolene som ikke har et (bemannet) skolebibliotek, spiller folkebibliotekene en viktig rolle, og det oppfordres til samarbeid også i forskriften til Opplæringsloven (§ 21.1). Et slikt samarbeid må formaliseres for å sikre elever uten eget skolebibliotek et godt tilbud. Realiteten blir ellers at kontakt mellom skole og folkebibliotek mange steder er minimal og at folkebiblioteket ikke har ressurser eller kompetanse til å ivareta skoleelevenes bibliotektilbud.

Vi foreslår at det blir opprettet en myndighetsoverskridende faggruppe med representanter fra Kultur- og Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og fagmiljøet ved skolebibliotekarutdanningen ved Universitetet i Agder. Gruppens arbeid bør være å sikre at skolene får mulighet til å oppfylle lovens krav om at alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek som er særskilt tilrettelagt for opplæringen.

6. STATISTIKK OM SKOLEBIBLIOTEK

Skolebibliotekstatistikken hentes nå inn av Nasjonalbiblioteket. Informasjonen er mangelfull, både fordi mange skoler ikke svarer på spørsmålene og fordi det ikke fins noen kvalitetskrav til skolebibliotekene (ref. forslag til endring av lov og forskrift). At en skole svarer “ja” på om de har skolebibliotek, kan i realiteten bety at det de har, er et stengt rom med bøker fra 90-tallet. Aksjon skolebibliotek foreslår at statistikk om skolebibliotek overlates til Utdanningsdirektoratet, på lik linje med øvrig skolestatistikk. Vi foreslår at spørsmål om skolebibliotek innlemmes i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og at det gjøres en revidering av spørsmålene, slik at detaljert statistikk om norske skolebibliotek foreligger årlig. Følgende tema innhentes fra før av GSI: elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT. Vi mener det er helt på sin plass å inkludere informasjon om barns lesetilbud i skolen her.

FORSKNING PÅ SKOLEBIBLIOTEK; ET UTVALG

– Jean M. Twenge rapport Psychology of Popular Media Culture, Trends in US’ Adolescents Media Use, 1976-2016: The Rise of Digital Media, the Decline of TV and the (Near) Demise of Print viser at det langleses mindre blant unge i dag. De potensielle samfunnsmessige konsekvensene er alvorlige og skolen har et ansvar

– IFLA/UNESCOS School Library Manifesto (1999): Hvordan skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å fungere i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn

– I Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century (2017) vises det til nasjonal og internasjonal forskning om at barn og unge som leser variert skjønnlitteratur på skolebiblioteket og i klasserommet, utvikler et engasjement for lesing. Studiene viser også at godt utbygde skolebibliotek og partnerskap mellom lærer og bibliotekar er avgjørende for å utvikle en kultur for lesing i skolen

– Ungdom som lystleser 30 minutter til to timer daglig skårer best av alle på leseferdighet og har bedre skår i både matte og naturfag: PISA (2009)

– Minoritetsspråklige elever skårer signifikant svakere på lesing enn etnisk norske elever i følge PISA (2015); dette er et godt argument for at skolen bør ta større ansvar for elevenes lang- og lystlesing via et godt utstyrt skolebibliotek

– Skolbibliotekets roll för elevers lärande. En forsknings- och kunskapsöversikt år 2010-2015 fra det Kungliga biblioteket i Sverige samler ny forskning på feltet skolebibliotek og konklusjonen er klar: Ja, skolebibliotek spiller en rolle for elevenes læring og prestasjoner.

Vennlig hilsen

Aksjon skolebibliotek

på vegne av

  • Foreningen !les
  • Leser søker bok
  • Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
  • Norsk Bibliotekforening
  • Den norske Forfatterforening
  • Norsk Oversetterforening
  • Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening
  • Norsk Barnebokinstitutt
  • Bibliotekarforbundet
  • Kulturforbundet i Delta

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *