Høringssvar fra Foreningen !les

I uttalelsen fremhever vi viktigheten av å få inn kunst, i særdeleshet litteratur, og å inkludere skolebibliotek og skolebibliotekarer som en del av definisjonen på skole og ansatte.

Til Kunnskapsdepartementet
Høring Overordnet del av læreplanverket 12. juni 2017

Departementet ber om synspunkter på dokumentets tittel. Foreningen !les mener at departementets forslag, Overordnet del – verdier og prinsipper, er bedre og mer beskrivende.

Overordnet del av læreplanverket er delt inn i tre deler: Opplæringens verdigrunnlag, Prinsipper for læring og utvikling og Prinsipper for skolens praksis. For å kunne realisere en skole hvor disse verdiene og prinsippene ivaretas, mener Foreningen !les at lesing av litteratur og kunst må stå sentralt. Den overordnede delen av læreplanen burde betone behovet for kunstopplevelse og innsikt i ulike former for kunst, hvorav litteratur er den kunstretningen som ligger oss mest på hjertet. Samtidig mener vi også at skolebiblioteket og skolebibliotekaren er en ressurs som må inn i Overordnet del av læreplanverket. Dette vil etter vår mening gjøre Overordnet del – verdier og prinsipper mer relevant i forhold til formålsparagrafen og mer forpliktende i forhold til den fremtidige skolens samfunnsbyggende funksjon.

1. Engasjement for lesing og litteratur
I høringsutkastet, pkt. 2.4, er lesing nevnt som en av fem grunnleggende ferdigheter. I pkt. 1, står det: «Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og handlekraftige samfunnsborgere.»

Lesing av litteratur, skjønnlitteratur og sakprosa, er helt sentral i leseopplæringen og er et egnet og utviklende rom for individ og samfunnsdeltakere. Gjennom leselyst og leseglede vil elevene kunne tilegne seg ferdighetene med engasjement og innlevelse. En motivert leser er en god leser.

Konstituert direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen, skriver i Aftenposten (14.11.2016): «Vi vet for eksempel at det er en sterk sammenheng mellom motivasjon for lesing og god leseferdighet. Dette betyr at motivasjon bør være en sentral del av all leseopplæring, fordi det er avgjørende for evnen og viljen til å lese. Slik kunnskap gir oss muligheten til å sette inn støtet på rett sted for å bidra til at alle elevene kommer ut av skolen med leseferdigheter som gjør at de kan lykkes senere i livet.»

Foreningen !les mener at begreper som leselyst, kunst, opplevelse og engasjement for lesing og litteratur er sentrale begreper som må inn i Overordnet del av læreplanverket.

Litteratur og kunst åpner døren til et eget rom der elevene kan erfare at ulike tolkninger kan eksistere side om side og at teksten er flerstemmig. Utforskende samtaler om litteratur har ikke som mål å nå frem til en fasit eller en unison tolkning, men at elevene erfarer en multiperspektivisme. Dette handler ikke bare om fag, men også om klassefelleskap og -miljø:

Utdanningsdirektoratet skriver om den litterære samtalen:
«Slik sett kan den litterære samtalen også bidra til å gjøre klasserommet til et levende og mangfoldig fellesskap, der elevene kan utvikle selvstendighet og respekt i en balanse mellom egne synspunkt og påvirkning fra andre. Slik sett kan den litterære samtalen også ha en myndiggjørende funksjon».

Erfaringer fra vårt arbeid med litteraturpriser på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående skole, er at klassemiljø forbedres, diskusjonsrommet utvikles og demokratiforståelse trenes i praksis. Når elevene jobber med litteraturpriser, oppstår samtaler, diskusjoner og individuelle meninger innenfor trygge rammer. Med utgangspunkt i kunsten skal elevene enes om en vinner. Alle får sagt sin mening, men ikke alle får gjennomslag. Dette arbeidet er også et eksempel på hvordan kunst og litteratur kan være et rom for kritisk lesning og tenkning. Litteraturen blir med dette en øvelse i å argumentere og lytte, være uenige og akseptere at i et demokrati får ikke alle alltid gjennomslag for sitt syn.

Dette prosjektet har forøvrig også lært oss mykje om det å snakke om bøker, det å kunne diskutere (og å respektere fleire meiningar) og å bøye seg for fleirtalet. Dette er demokrati, som elevane sjølv seier. (Tilbakemelding fra lærer på Bokslukerprisen)

Arbeidet med litteratur og kunst kan også bidra til å utvikle andre av de kompetansene som blir nevnt i Overordnet del av læreplanverket, deriblant sosial læring, utvikling av seg selv, egne og felles verdier, empati, kulturforståelse og demokratiforståelse. En viktig forutsetning for å oppnå dette er leselyst og tilgang på et bredt utvalg av litteratur innen ulike sjangre. Lesing av hele verk, modelltekster, sakprosa og skjønnlitteratur trener konsentrasjonen og utvikler lesere. Med dybdelesing som utgangspunkt, og kritisk lesning og litterære samtaler som verktøy, oppstår dybdelæring. Gjennom formidling av samtidslitteratur via prosjekter som tXt-aksjonen i ungdomsskolen og Rein tekst i videregående skole, hvor elever får smakebiter av nyere utgivelser, ser vi også at elevene motiveres til å lese hele bøkene som utdragene er hentet i fra. På den måten fungerer tekstutdrag som en motivasjonsfaktor for dybdelesing.

På bakgrunn av dette mener Foreningen !les at litteratur i vid forstand, både sakprosa og skjønnlitteratur, og leselyst er helt vesentlig for å kunne skape en skole i tråd med Overordnet del av læreplanverket.

2. Skolebibliotek
I forarbeidet til Opplæringsloven beskrives skolebiblioteket som et viktig pedagogisk verktøy (NOU 1995:18) og skolebibliotek som eit bibliotek som er særskilt tilrettelagt for skolen, og at biblioteket også kan brukast som eit aktivt ledd i opplæringa på skolen (Ot.prp. nr. 46.1997-98). Dette er med på å knytte skolebibliotek til skolens formål og verdigrunnlaget i skolen. Overordnet del av læreplanverket skal tydeliggjøre hva elevene skal lære og hvilke ferdigheter de skal tilegne seg. Et godt skolebibliotek er en ressurs for elever og lærere til å oppnå disse ferdighetene.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Innst.19 S-2016-2017) og Transport- og kommunikasjonskomiteen (Innst.84 S-2016-2017) sa i to ulike innstillinger høsten 2016 at skolebibliotek skal være en læringsarena på tvers av alle fag, at skolebibliotek utjevner digitale skiller og fremmer personlig vekst hos den enkelte elev. Dette er Stortingets syn på skolebibliotek og bør få innvirkning på ny skolepolitikk som utformes og planlegges av departementet.

Overordnet del av læreplanverket har lagt vekt på kritisk tenkning, dybdelæring, demokrati og medvirkning, grunnleggende ferdigheter, livslang læring og et inkluderende læringsmiljø. Dette er alle områder hvor skolebibliotek kan være en sterk bidragsyter. Skolebiblioteket og skolebibliotekaren har informasjonskompetanse når det gjelder kildekritikk, innhenting av tilleggsinformasjon og sekundærlitteratur for pensumbøkene. Ludvigsen-utvalgets rapport Fremtidens skole understreker at kildekritisk vurderingsevne og digital dannelse er temaer som må bli mer sentrale i skolen i årene framover. Falske nyheter på internett sprer om seg og skolebibliotek og skolebibliotekarene kan brukes aktivt i skolens arbeid med digital kompetanse og til å utdanne engasjerte, kritisk tenkende mennesker med sunt nettvett.

Et godt skolebibliotek er i seg selv demokratisk og gir lik tilgang til kunnskap. Å lære å bruke et bibliotek er med på å gi elevene en kompetanse til å finne kunnskap og gjenfinne litteratur, noe som de vil ha bruk for resten av livet. I tillegg er skolebiblioteket et fristed på skolen, der elevene kan bli mottatt som de er, uten forventningspress eller fokus på prestasjoner. Skolebiblioteket er et sted som legger godt til rette for et læringsmiljø tilpasset hver enkelt elev gjennom å formidle litteratur tilpasset elevenes evner og deres måte å lære på. Skolebibliotek er også en arena som utvikler leseferdigheter og leselyst hos elever. Skolebibliotek skaper lesere og lesing er nøkkel til kunnskap. Ungdom som leser for fornøyelsens skyld skårer høyt på PISA-målinger. Et oppdatert, bemannet og åpent skolebibliotek er avgjørende for en elevs faglige, språklige og sosiale utvikling.

Den raske kunnskapsutviklingen, digitaliseringen og mangfoldet blant elevene fordrer bruk av allsidig litteratur og allsidig leseopplæring i ulike fag og emneundervisning. Derfor bør skolebiblioteket som læringsarena og partnerskap mellom lærere og skolebibliotekarer innlemmes i læreplanen som et overordnet prinsipp for all opplæring. Dette er nødvendige forutsetninger for dybdelæring og læring av god kvalitet som er på høyde med samfunnsutviklingen i vår tid. Prosjektet Et lag rundt eleven skaffet et kunnskapsgrunnlag for hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes på best mulig måte, samt å utvikle testbare modeller for hvordan et slikt tverrfaglig samarbeid kan se ut. AFI-rapport 6/2015 Hva lærerne ikke kan! sier at det er et uutnyttet potensiale knyttet til samarbeid mellom bibliotekarene og lærerne.

Vi ber om at det i Overordnet del av læreplanverket blir understreket at begrepene skole, lærer og elev, som blir brukt i høringsutkastet, blir definert i forordet i det ferdige arbeidet. Det er helt nødvendig at skolebibliotek blir omtalt som en del av skolen og at lærerbegrepet også inkluderer skolebibliotekarer. Skolebibliotek og skolebibliotekarer som en ressurs i skolen, blir dessverre ofte en blind flekk for skoleledelsen.

Forskning (Pihl m.fl. 2017) viser at barn og unge med rik tilgang på aktuell og interessevekkende litteratur, vekker elevenes leseengasjement. Nærhet til bøker og stor valgfrihet vekker leselysten til elevene. Med hensyn til læring finner også studier fra USA, Australia, New Zealand og Storbritannia målbare positive læringseffekter av bruk av skolebibliotek i undervisningen. Men i Norge har skolebibliotekene en svak posisjon og en av grunnene er at skolebibliotek ikke er en del av norsk skolepolitikk og skolemyndighetene ikke har kvalitetskrav til skolebibliotek.

Politisk forankring fra departementet er helt nødvendig for at skolebibliotek skal prioriteres av skoleeiere og skoleledere. Uten en slik forankring ender vi der vi er i dag, med mange gode intensjoner og fine ord, men ingen reell utvikling. Da forblir gode skolebibliotek avhengig av ildsjeler på hver enkelt skole og elevenes tilbud handler om flaks eller uflaks. NIFU rapport 4 2014 viser at det må skje endringer i strukturelle betingelser på makronivå, som læreplaner, stortingsmeldinger, lov- og forskrift, for at utvikling av skolebibliotek skal bli bedre.