Høringsnotat: Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida

Notat til høring i Familie- og kulturkomiteen om Kulturmeldingen. Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida.

Vi berømmer at Kulturmeldingen er blitt laget. Det er flott at kultursektoren har fått en ny melding som staker ut de overordnede linjene i kulturpolitikken for framtiden og som skildrer kulturens samfunnsbyggende kraft. 

For oss som jobber med å styrke lesingen i Norge, står det mye gledelig i kulturmeldingen, selv om dokumentet fungerer mer som en ideologisk plattform framfor enn gjennomgang av konkret politikk. Meldingen har et samfunnsmål og ni overordnede kulturpolitiske mål. For å oppnå disse målene mener vi at videre satsing på lesing er essensielt. Vi berømmer at Kulturmeldingen selv tar opp hvor viktig det er at folk leser. Som det står i meldingen:

«Leseevne og leselyst er ein nøkkel til danning og refleksjon. Lesing gir innsikt og oversyn. Gjennom lesing aukar evna til forståing og innleving» (s. 39).

Vi som arbeider med lesing vet at litteratur gir opplevelser, erfaringer, forståelse, kunnskap, minner, nye tanker. Bøker er viktige, litteratur er viktig, lesing og leseferdigheter er viktig. Å lese bøker fyller livene våre med innhold.

Det er gledelig å lese i Kulturmeldingen at folkebibliotekene skal styrkes, at barn og unge er en målgruppe som skal prioriteres, at det er et potensial for et styrket samarbeid mellom skole- og folkebibliotek, at viktigheten av samarbeid på tvers av kultur- og kunnskapssektoren anerkjennes og framheves som en styrke og at «Lesing kan opne for innsikt og innleving, identitets- og meiningsdanning» (s. 80). 

Foreningen !les mottar årlig driftsmidler fra Kulturrådet til arbeidet vårt og kan ikke få understreket sterkt nok hvor glade vi ble for å lese at «flesteparten av dagens ordninger under Norsk kulturråd bør føres videre». Vi ser med stor uro på regionaliseringsreformen og er derfor glade for at kulturmeldingen slår fast at Kulturrådet skal ytterligere styrkes.

Så til bekymringene. I kulturmeldingen står det:

«Prosentdelen av befolkninga som les bøker, held seg på eit høgt nivå trass i at konkurransen om tidsbruken til folk aukar. Lesarundersøkingar viser likevel ein nedgang i talet på leste bøker. Aldersgruppa 15 til 24 år har den største delen ikkje-lesarar. Derfor trengst det fornya innsats for å fremje leseevne og leselyst, ikkje minst blant unge. (s. 80).

Utfordringen med kulturmeldingen er at den er veldig overordnet, generell og lite konkret på hvordan det skal satses på lesing framover. Det trengs fornyet innsats, hevdes det. Det er svært positivt, og vi er selvsagt enige. Samtidig satser ikke regjeringen på en ny flerårig nasjonal lesestrategi etter at gjeldende strategi Språkløyper utløper ved årsskiftet. Skal man satse, trengs det også bevilgninger, midler og en langsiktig plan. Nå har vi en situasjon i Norge der lesing og bøker taper terreng. I 2018 opplevde den norske bokbransjen åtte prosent salgsnedgang. Det er mye på ett år. Som nevnt, viser leserundersøkelser at lesing i enkelte befolkningsgrupper synker. At dette gjelder de unge, er bekymringsfullt. Å miste ungdom som lesere er dårlig nytt for landet. Disse tendensene må norsk kulturpolitikk ta på alvor framover. Dette må det arbeides med, satses på og bevilges penger til å jobbe langsiktig med.

En god litteraturpolitikk handler om produksjon, distribusjon og salg av litteratur, men like viktig er en politikk som sørger for at litteraturen når fram til leseren. Tiltak for lesing er en essensiell del av litteraturpolitikken og utspiller seg på flere arenaer, men er særlig viktig i skolen gjennom nasjonale lesetiltak, i folkebibliotekene, i gode skolebibliotek og som selvstendige lesekampanjer rettet mot befolkningen som helhet.

Foreningen !les er en av flere organisasjoner som er aktive i Aksjon skolebibliotek. Vi støtter helhjertet opp under at satsing på skolebibliotek er viktig for å sikre barn og unge lik tilgang til litteratur og at de sikres det samme tilbudet uavhengig av hva slags hjem de kommer fra eller hvor i landet de bor. Lik tilgang til litteratur, bøker og lesing er viktig for demokratiet og for dannelsesprosjektet som Kulturmeldingen tar opp. Et konkret politisk tiltak som vil styrke lesingen framover er at skolebibliotekene må styrkes og at dette må lovfestet med tydeligere lov og/eller forskriftstekst. Et annet konkret tiltak er å øke innkjøpsordningen med en egen kulturfondsordning til skolene som sikrer at alle elever får tilgang til aktuell litteratur. Arbeidet med å skape leseglede bør starte fra svært ung alder. Litteratur samler, skaper forståelse og utvikler mennesket.

Framover er det viktig å satse på nasjonale lesetiltak med fokus på leselyst, leseengasjement og å skape interesse for litteratur. Resultater kommer ikke av seg selv, men er et resultat av politisk satsningsvilje, ressurser og langsiktig arbeid. Ønsker vi å hevde oss framover må satsingen skje nå.

Formidlingen av litteratur er i dag mer sentralt enn før. De siste årene har vi sett tendenser til at kommersielle titler når fram og får en større utbredelse og andel av oppmerksomheten. Å sikre formidling av ulike typer litteratur er i dag viktigere enn noen gang slik at riktig bok finner riktig leser. Formidling handler også om å utfordre leserne slik at de oppdager variert litteratur. Formidling er å fremme lesekultur. Det er av stor betydning at mangfoldet som finnes i litteraturen med ulike litterære uttrykk formidles, og det er viktig å formidle litteratur på ulike målformer og i ulike format.

Norge står midt i en regionaliseringsreform. Framover er et kritisk moment å sikre sterke nasjonale aktører og fagmiljøer som bidrar til at barn og unge i Norge får likt tilbud, like muligheter og lik tilgang til bøker og litteratur uavhengig av bosted og ulikheter i regionale og kommunale midler. Dette bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. I kulturpolitikken framover bør organisasjoner som arbeider med lesing sikres gode rammebetingelser for å kunne jobbe langsiktig. Skal vi lykkes og oppnå gode resultater, er kontinuerlig arbeid over tid avgjørende.

I år er det bokår. Den norske boka og leselysten feires. Dette er gledelig. Vi i Foreningen !les satser sammen med åtte andre litteraturorganisasjoner på prosjektet Den boka. Målet er å øke ungdoms leselyst og interesse for litteratur. Men hva skjer når bokåret 2019 er slutt? Arbeidet med å bygge lesere er langsiktig arbeid og tar mer enn 12 måneder. Vi mener en ny nasjonal lesestrategi der det bevilges penger til å satse på lesing er essensielt i en situasjon der lesing og bøker taper terreng. Langsiktig satsing på lesing må til dersom samfunnsmålet og de kulturpolitiske målene i kulturmeldingen skal oppnås. Overordnede ideologiske linjer er bra, men det er konkrete politiske tiltak, bevilgninger og økonomisk stabilitet som må til dersom ideologien skal oppnås.

På vegne av Foreningen !les

Silje Tretvoll
Daglig leder
Epost: silje@foreningenles.no
Tlf.: 941 29 000

Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon stiftet i 1997 som i dag har 40 medlemsorganisasjoner fra hele bredden i bok-Norge. Foreningen finansieres av medlemsorganisasjonene og mottar støtte fra blant annet Kulturrådet og Utdanningsdirektoratet. Foreningens formål er å arbeide for å fremme lesing i alle aldersgrupper og i alle samfunnslag. Gjennom sine tiltak når Foreningen !les årlig rundt 300 000 barn og unge og 6 000 lærere og bibliotekarer. Foreningen !les har tiltak i skolen og på alternative arenaer og står blant annet  bak tiltak som litteraturprisene Ungdommens kritikerpris, Uprisen og Bokslukerprisen, antologiene tXt, Rein tekst og Tid for ti, Faktafyk – sakprosamagasinet for ungdom, NM i poesislam og pilotprosjektet Bokstart.  Alle våre tiltak er gratis og nasjonale. I 2017 mottok Foreningen !les bokbransjens hederspris Gullegget. I 2018 ble Foreningen !les nominert til verdens største barnelitteraturpris Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA) for fjerde år på rad.