Høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen

Kap 225 Tiltak i grunnopplæringa Post 75 Grunntilskudd
Foreningen !les ble i statsbudsjettet for 2022 flyttet til post 75 grunntilskudd. Dette var svært oppløftende og noe vi hadde arbeidet politisk for i mange år. Det sikrer forutsigbarhet for organisasjonen, som årlig når over 400 000 barn og unge og 10 000 lærere og bibliotekarer med et eller flere tiltak i skolen. I statsbudsjettet for 2023 er Foreningen !les fremdeles foreslått som mottaker, med kr 4 532 000, en økning på 132 000 kr, tilsvarende 3 % vekst. Med en foreløpig konsumprisindeks på 6,9 % tilsvarer dette imidlertid en realnedgang sett opp mot prisveksten på tjenester vi benytter. For 2022 har manglende full indeksregulering ført til store konsekvenser for tilbudet vårt i skolen på grunn av markante prisøkninger på papir og utsendelse. Manglende indeksregulering over tid har gjort at prosjektutvikling og nye tilbud har stoppet opp, fordi det ikke lenger er midler til det. Disse tiltakene blir ansett som en del av vår drift, og institusjoner som f.eks. Kulturrådet gir ikke prosjektmidler til slike tiltak.

I statsbudsjettet for 2023 står det at post 75 skal legges om og bli søknadsbasert fra 2024. For en organisasjon som har søkt og mottatt støtte til våre tiltak i skolen siden 2003, og som bruker mye tid og ressurser på søknadsskriving årlig for å få budsjettene til å gå rundt, oppleves dette som et skritt i feil retning med tanke på  forutsigbarhet og langsiktighet. Heldigvis legges det opp til at det kan gis tilskudd for flere år av gangen, noe som vil ivareta noe av forutsigbarheten for godt etablerte og populære leselysttiltak i skolen. Det er også viktig at midlene blir søkbare tidlige nok og med en rask saksbehandling, slik at man vet om man mottar støtte i tide til å ferdigstille tiltak som skal være tilgjengelige til skolestart hvert år.

Forslag til merknad:
Flertallet viser til det viktige arbeidet som gjøres av Foreningen !les for å nå målene om økt leseglede og -kompetanse hos barn og unge. Lesing har både en verdi i seg selv og er et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i alle fag. Flertallet ber om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å planlegge og gjennomføre tiltak over tid.

Kap 225 Post 74 Prosjekttilskudd
«I 2023 vil departementet støtte tiltak som skal betre læringsmiljøet gjennom tiltak mot mobbing.»

Foreningen !les har per i dag lesetiltak på mellomtrinnet, i ungdomsskolen og på videregående skole. Vi får mange henvendelser fra lærere som ønsker at vi også skal utforme tiltak for småtrinnet. Tidlig innsats er viktig for å etablere engasjement for lesing, og vi noterer oss at tidligere innsats også er en av regjeringens satsningsområder. «Tidlegast mogleg innsats er svært viktig i arbeidet med å redusere dei sosiale skilnadene i samfunnet og skape betre moglegheiter for alle.» Foreningen !les har ambisjoner om å utvide vårt arbeid til også å gjelde 1. til 4. trinn i norsk skole. Da er muligheten til å søke prosjektmidler via Post 74 en forutsetning. Lesevaner er i endring og vi opplever et stort behov for friske ressurser slik at vi kan videreutvikle nye måter å formidle litteratur på, spesielt til ungdom, en aldersgruppe der frafall fra lesing begynner for mange.

Kultur- og likestillingsdepartementet starter denne høsten arbeidet med en ny leselyststrategi, i tett samarbeid med andre departement og i dialog med sentrale aktører. Vi er glade for at regjeringen ser viktigheten av en ny satsing og at det denne gangen er flere departement som skal være involvert. Tidligere 4-årige leselyststrategier har ligget under Kunnskapsdepartementet, fordi skolen og skolebibliotekene har en sentral rolle når det gjelder å nå alle barn og unge med lesefremmende tiltak. Foreningen !les har vært en sentral bidragsyter i tidligere strategier og ser frem til å ha en sentral rolle også i den kommende satsingen. Vi lurer imidlertid på hvorfor strategien ikke er nevnt i budsjettet til Kunnskapsdepartmentet. Med skolebibliotek som en av hovedprioriteringene for 2023, og at «regjeringa vil bidra til betre leseferdigheiter slik at fleire barn og unge meistrer lange tekster og les fleire bøker.», burde det også medføre midler til en ny leselyststrategi. En økning på post 74, uten øremerket formål, kunne sikret nasjonale organisasjoner en mulighet til å søke prosjektmidler til nye leselysttiltak i skolen og som en del av den kommende leselyststrategien.

Forslag til merknad:
Utdannings- og forskningskomiteen ber om at det fremdeles er mulig å søke midler til å utvikle nye leselsysttiltak i skolen fra Post 74 Prosjekttilskudd, og at budsjettrammen økes for å ta høyde for en ny leselyststrategi.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa – Utjamning av sosiale skilnader og tidlegare innsats
«Tidlegast mogleg innsats er svært viktig i arbeidet med å redusere dei sosiale skilnadene i samfunnet og skape betre moglegheiter for alle. Regjeringa vil derfor auke innsatsen i småbarnsfasen, ein periode i livet som betyr mykje for barnas utvikling, ved å sjå kvalitetsutviklinga av barnehagane og skulefritidsordninga i samanheng med tidleg innsats i skulen. Jo meir vi som samfunn har fått støtta småbarnsfamiliane i dei første åra, jo betre føresetnader vil barna ha seinare, både på skulen, i det vidare utdanningsløpet og i arbeidslivet.»

Foreningen !les har i tiltaket Bokstart gjennom flere år arbeidet med tidlig innsats. Vi mener Bokstart bør bli en nasjonal satsing som en del av den kommende leselyststrategien. Bokstart er et samarbeid med helsestasjoner og bibliotek, der småbarnsfamilier mottar gratis gavebøker i løpet av barnas første leveår. Foresatte har en viktig rolle når det gjelder å introdusere barna for gleden med bøker og for barns språk- og identitetsutvikling. Ved å gjøre litteratur tilgjengelig for småbarnsfamilier, vil vi fremme leselyst og barns språkutvikling. Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har utarbeidet en rapport som oppsummerer pilotprosjektet i Bokstart. Sentrale funn i evalueringen er blant annet at:

• foreldre mener det å lese sammen ga anledning til en rolig stund, der boken skapte en ramme for felles oppmerksomhet og tilknytning.
• foreldre mener Bokstart var et fint tilbud som de håpte var kommet for å bli.
• helsesykepleiere og bibliotekarer mener Bokstart bør fortsette.
• helsesykepleiere opplever at prosjektet gir anledning til å snakke med foreldre om barnets språkutvikling.
• bibliotekarene uttrykker at prosjektet gir mulighet til å nå ut til foreldre som ellers ikke leser for sine barn.

Flere kommuner og bibliotek tar kontakt med Foreningen !les med ønske om å tilby Bokstart til sine innbyggere. I samarbeid med blant annet fylkesbibliotekene og Lesesenteret i Stavanger, utformer vi nå kompetansepakker rettet mot ansatte i barnehager, helsestasjoner og bibliotek om viktigheten av å lese og hvordan formidle litteratur til små barn.

Foreningen !les har lenge ønsket å komme med et tilbud til skolefritidsordningene, og har mottatt støtte fra Kulturtanken og Kulturrådet til «Les og lek». Det vil bli et nasjonalt leselystprosjekt med mål om å skape lesende felleskap på skolefritidsordningene. Foreningen !les skal utvikle et kursopplegg for SFO-ansatte og en aktivitetspakke for barna som kan brukes gjennom skoleåret. Aktivitetspakken kan fornyes hvert år med utgangspunkt i ti nye høytlesningsbøker.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – Lesestimulering og skole- og folkebibliotek
Det er positivt at regjeringen trekker frem skolebibliotekene som en av sine hovedprioriteringer for 2023. Det er også viktig i en kommende leselyststrategi der skolebibliotekene bør spille en viktig rolle. Tilskuddsordningen ble evaluert i 2021, og funnene viser at ordningen har gitt elever bedre tilgang til skolebibliotek og at de leser mer enn før.

«Regjeringa foreslår å styrke ordninga med tilskot til skulebibliotek og lesestimulering med 7,5 mill. kroner til totalt 25 mill. kroner. Regjeringa foreslår at styrkinga særleg blir retta mot levekårsutsette område. Tilskuddet skal sammen med bedre kommuneøkonomi medvirke til at skolebibliotekene kan være en arena for leseglede for alle elevgrupper og i alle fag.»

Kriteriene for å søke og motta midler har imidlertid ført til at det er ressurssterke skoler som har mottatt støtte. At styrkingen av midler til ordningen særlig skal rette seg mot levekårsutsatte områder, kan være en måte å utjevne noen av skjevhetene i tilbudet til elevene på.

Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder | Foreningen !les
vibeke@foreningenles.no | 977 31 830

Les vårt skriftlige innspill til Familie- og kulturkomiteen her