Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen

Her kan du lese Foreningen !les sitt skriftlige innspill til Statsbudsjettet 2023 Prop. 1 S (2022-2023) – Familie- og kulturkomiteen.

Skrevet oktober 20, 2022 i Meninger, Nyheter, Presse

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål – Post 80 – Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket
Foreningen !les er takknemlige og glade over en foreslått ekstra bevilgning på 1 mill. kroner i statsbudsjettet for 2023, på lik linje med Leser søker bok og Norsk barnebokinstitutt. Begrunnelsen for den økte støtten er: «En av regjeringens viktigste stolper i kulturpolitikken er å gjøre kultur tilgjengelig for folk i hele landet. Tilgjengeliggjøring av litteratur og bøker utgjør en stor del av dette.» Økte midler er en tillitserklæring til den jobben vi gjør og gir oss en mulighet til å kunne bidra med nasjonale leselysttiltak i regjeringens varslede leselyststrategi, uten at det går utover våre allerede etablerte tiltak som årlig når over 400 000 barn og unge og rundt 10 000 lærere og bibliotekarer. Samtidig gjør den markante prisveksten generelt, og på papir og utsendelse spesielt, at våre kostnader har økt med over en halv million kroner i år. At regjeringen velger å satse på leselysttiltak i et svært stramt budsjett signaliserer at den ser verdien av å skape lesere og gjøre litteratur og formidling tilgjengelig. Vi har forventninger til at det også vil komme friske midler i denne satsingen, slik at støtten til organisasjoner ikke blir spist opp av den kraftige prisveksten. Det er positivt at Litteraturhuset i Fredrikstad mottar 400 000 kr til å videreutvikle Bokstart. Bokstart er et tiltak som Foreningen !les tok initiativ til i 2017 og som vi har ambisjoner om å utvikle til et nasjonalt tiltak. En pilot gjennomført i Oslo i samarbeid med Deichman og helsestasjoner har gitt oppløftende resultater. Vi oppfordrer regjeringen til å inkludere Bokstart som en nasjonal satsing i den kommende leselyststrategien. En kommende leselyststrategi har alle forutsetninger for å bli vellykket og gi varige endringer i lesevaner for en rekke målgrupper dersom vi legger til rette for en bred og langsiktig satsing. Det innebærer at nye tiltak må få utvikle seg og virke over tid, og at litteratur må skapes, tilgjengeliggjøres og formidles.

Forslag til merknad:
Foreningen !les sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Foreningens arbeid er viktig for å sikre at alle barn og unge får tilgang til gode litteraturopplevelser og gis mulighet til å oppleve at lesing har en verdi i seg selv. Foreningen !les bør styrkes og stabiliseres over statsbudsjettet for å sikre organisasjonen mulighet til å videreutvikle og planlegge arbeidet over tid, samt inkludere enda flere enn de 400 000 elevene og 10 000 lærerne og bibliotekarene de når per i dag.

Forslag til merknad:
Organisasjonen Leser søker bok jobber nasjonalt med tilgjengeliggjøring av litteratur som er litt lettere å lese, formidling, lesetiltak, kursing og bokutvikling. Leser søker bok bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad for å sikre og styrke det viktige arbeidet de gjør for å sørge for et litteraturtilbud til alle, og for at boken åpnes opp for flere lesere. 

Kap. 320, post 55, Norsk kulturfond
Kulturrådet søkte om et løft for Kulturfondet på 147 mill. for 2023 i tillegg til prisjustering. Regjeringens forslag til budsjett gir bare en økning på 2,95 % sammenlignet med 2022. Forfattere tjener lite fra før, deres inntekt har aldri fulgt lønnsveksten i samfunnet ellers, og kun et fåtall kan leve av å skrive. Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Utviklingen av fondet har de siste årene vært svak og de årlige justeringene har ikke veid opp for den faktiske pris- og lønnsveksten.

Innkjøpsordningen gir forfatterne en forutsigbar inntekt og forlagene mer forutsigbar økonomi slik at de kan utvikle forfatterskap over tid. Forfattervederlaget under innkjøpsordningen er hovedbetalingen for skjønnlitterære forfattere, men disse honorarene har heller ikke blitt løftet på tre år. Alle innkjøpsordningene bør styrkes slik at bibliotekene og leserne får et stort mangfold av litteratur å velge blant, ikke bare i form av flere gode norske tegneserier, men i et stort sjangermangfold av skjønnlitteratur og sakprosa for alle aldersgrupper, og ikke minst en kunstnerøkonomi som tegneserieskapere, illustratører, forfattere og oversettere kan leve av. I en kommende leselyststrategi er tilgang på et bredt mangfold av litteratur viktig for å skape gode leseopplevelser til hele befolkningen.

På et rådsmøte i Kulturrådet 23. september ble det fattet et vedtak om at en forsøksordning med kulturfondbøker til skolebibliotek over hele landet videreføres også i 2023. Dette er svært gledelig. En foreløpig evaluering viser at opp mot 90% av skolene rapporterer om økt leselyst. En stor andel av skolene sier at hele 9 av 10 bøker er blitt lånt ut i løpet av treårsperioden. Dette viser at denne satsningen virker etter hensikten og prøveordningen med innkjøpsordning til skolebibliotekene bør gjøres permanent, og utvides til å omfatte flere skoler. Dette er et svært viktig tiltak i en kommende leselyststrategi.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 147 millioner kroner. Avsetningen til innkjøpsordningen er 28 millioner kroner, som komiteen ber om at økes til 50 millioner kroner for å styrke innkjøpsordningene, herunder utvidelse av sakprosaordningen, tegneserieordningen og de øvrige innkjøpsordningene, deriblant ordningen for ny norsk skjønnlitteratur og innkjøpsordningen for skolebibliotek.

Del III Andre saker, 5 Fordeling av spilleoverskuddet – Gaveforsterkningsordningen
Foreningen !les har nytt godt av gaveforsterkingsmidlene. Med en lappeteppeøkonomi, stramme budsjetter og en realnedgang på driftsmidler og prosjekttilskuddene fra Utdanningsdirektoratet over flere år, er støtte fra blant annet stiftelser blitt en viktig økonomisk kilde. Med det strammeste budsjettet på 40 år, vil private tilskuddsgivere spille en viktig rolle for kultursektoren. Med avviklingen av Gaveforsterkingsmidlene mistet vi en tilleggsinntekt fra Kulturdepartementet på 25 % på det vi kunne skaffe av private tilskudd, for 2022 utgjør dette nærmere 660 000 kr. Det fine med gaveforsterkingsmidlene for vår del var at vi kunne disponere de slik vi ville, og dette kunne begrenset betydelige økte kostnader for oss i år, på blant annet papir og utsendelse. Vi mottok også gaveforsterkingsmidler på medlemsstøtten vår, som ble et tilskudd vi kunne budsjettere med årlig. I statsbudsjettet for 2023 står det at «Ved fordelingen av spillemidler til kulturformål i 2023 vil departementet i stedet blant annet søke å prioritere formål som skal støtte opp under tilgjengelig kultur i hele landet, herunder litteratur, samt brede ordninger for lokalt, regionalt og frivillig kulturliv.» Vi registrerer at litteratur er nevnt spesifikt, og er spente på hvordan regjeringen vil gjennomføre den nye ordningen.

Kap 320 Post 72
Vi registrerer at det ikke er foreslått noen nye stipendhjemler i 2023. Stipendene er et treffsikkert virkemiddel i kunstnerpolitikken og har en direkte effekt på̊ kunstnernes økonomi. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 290 570 kroner til 299 289 kroner. Det innebærer at stipendsatsen vil øke med 8 719 kroner fra 2022 til 2023, tilsvarende en økning på kun tre prosent.

Merknad:
Familie- og kulturkomiteen anser at kunstnerstipendene spiller en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 210 nye hjemler til arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre, og 40 nye hjemler til stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Landets forfattere har siden 1968 økt sine formidlingsinntekter gjennom arbeidet til Norsk Forfattersentrum. Mens det før var vanlig for forfattere å opptre gratis, er det nå en sentral del av forfatterøkonomien. Norsk Forfattersentrums administrative ressurser er presset og har ikke holdt følge med den økte omsetningen. For 2023 søkte Norsk Forfattersentrum om en økning på 5,1 millioner kroner, penger som skulle gå til tre konkrete satsninger: 1) styrking av forfatternes økonomi og profesjon gjennom bygging av kompetansenettverk, 2) utvikling av en leselyst-strategi og 3) styrking av mangfold og representasjon.

Forslag til merknad:
Norsk Forfattersentrums arbeid er sentralt for å sikre forfatteres økonomi. Det er behov for organisasjonens innsats og infrastruktur for å lykkes med gjennomføringen av den kommende leselyst-strategien. Norsk Forfattersentrum styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.


Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder | Foreningen !les
vibeke@foreningenles.no

Les vårt skriftlige høringsinnspill til Utdanning- og forskningskomiteen her