Hever lista

I går snakket jeg med en av de beste litteraturformidlerne jeg har vært borti.

Han sa dette:

“I år har jeg en idrettsklasse. De er om mulig enda mindre interessert i litteratur en byggfagklassen jeg hadde i fjor. Derfor har jeg lagt opp tre bøker til dem i år: “På vegne av venner” av Kristopher Schau, “Fiolinane” av Jan Roar Leikvoll og “Alt du vil vite om samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om” av Erling Røed Larsen.

Jeg lo ikke da han sa det. Jeg vet nemlig at han vet hva han gjør. Forrige skoleår sørget Sigurd Andersen for å begistre en hel byggfagklasse for ny, norsk samfunnslitteratur.

Klassen var en av ni juryklasser i Ungdommens kritikerpris, en pris der juryen i løpet av fire måneder skal lese og bedømme åtte bøker nominert av Kritikerlaget. Bøkene som er valgt ut er tatt med utelukkende for nominasjonsjuryen mener de holder høy kvalitet. At det er ungdom som skal lese og vurdere dem, er ikke tatt hensyn til.

Ungdommens kritikerpris er en pris som henger høyt. Foreningen !les har lagt til rette for den nettopp fordi vi ønsker å høre ungdoms egen vurdering av samtidslitteraturen. At det også skulle vise seg å være så massivt godt leselysttiltak, var vi ikke forberedt på.

Det er nesten flaut å innrømme: det burde nemlig være selvsagt. Det er så enkelt som at god litteratur er det beste argumentet for å få noen til å lese. En utfordring, der man oppriktig spør om hver enkelts mening er mer motiverende enn undervurdering og kontrollspørsmål.

Foreningen !les arrangerer Ungdommens kritikerpris for sjuende året på rad i år. Alt går ikke like knirkefritt alle steder. Likevel gir sitatet under av Sigurd Andersen meg troa på at det er et prosjekt som setter varige spor:

“Jeg har nå hevet lista flere hakk med tanke på hva jeg kan gi elevene av litteratur, og likevel få med alle.”