Handlingens jenter og gutter

Ungdommen har det bra og er bestevenner med foreldrene. Generasjon Lydig ble de nylig kalt i Aftenposten. Men i ungdomsbøkene ungdom selv velger, er det ungdommen som må ta grep. De voksne svikter.

Skrevet oktober 29, 2013 i Meninger Legg inn kommentar

Tar grep: i ungdomsbøkene ungdom selv velger,  må de selv ta grep. De voksne svikter, skriver Bjarte Bakken. Her fra lanseringen av tXt i Spikersuppa i Oslo i september. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Tar grep: i ungdomsbøkene ungdom selv velger, må de selv ta grep. De voksne svikter, skriver Bjarte Bakken. Her fra lanseringen av tXt i Spikersuppa i Oslo i september. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Landets største leselystaksjon, tXt-antologien, er ute i skolen nå. Årets aksjon har fått tittelen Smak. For første gang er det ungdommen selv som står bak bokutvalget i antologien. Utgangspunktet for utvelgelsen er ungdoms egne anmeldelser av fjorårets norske ungdomsbøker. 640 anmeldelser danner bakgrunnen for nominasjonene til Uprisen – årets ungdomsbok og tXt-utvalget. Anmeldelsene gir en unik innsikt i ungdoms lesning av litteraturen skrevet for dem. Hvordan leser ungdom litteraturen og forteller den noe om dagens generasjon?

Det største komplimentet en ung leser kan gi en bok er at han/hun blir revet med. Man bare må lese videre. Språket og miljøet spiller en rolle for hvorfor man fortaper seg i en bok. Men aller viktigst er handlingen. Uprisens langliste er en liste over handlingsmettede fortellinger. Flere anmeldere har innvendinger mot språk og miljøskildringer, men poengterer at så lenge handlingen er så god, er det ikke så viktig med resten. Man rives med av handlingen. De gode ungdomsbokforfatterne er med andre ord gode på handling og plott.

Å sitte igjen med klump i magen, er følelsen som settes høyest. Og med klumpen i magen, begynner tankene å spinne. Fortellingen lever videre i leseren. Tilbakemeldingene fra lærere og elever er at de savner humor i ungdomslitteraturen. At få ordentlig morsomme bøker skrives, tror jeg er et tegn på at det er fryktelig vanskelig å skrive morsomt, ikke at det står på viljen. Men når det kommer til stykket, når bøkene leses og diskuteres grundig, da er det bøkene som berører som vinner fram, ikke de som gir et øyeblikks latter. Uprisenvinner Marianne Kaurins Nærmere høst, er det beste eksempelet på dette.

I ungdomslitteraturen møter vi stor sympati for unge mennesker som har det vondt, er annerledes eller som har havnet i trøbbel. Og det er ungdommen selv som tar tak i problemene. De voksne svikter eller står i veien for et godt liv. Et godt eksempel er barne- og ungdomskrimmen hvor unge mennesker må løse saker på egenhånd. Det er nesten et sjangerkrav at voksne neglisjerer eller ikke tror på de unge etterforskerne. I Stein Morten Liers Rookie må Tinius ta overgrepsaken i egne hender. Politi og foreldre svikter. Etterforskningen virker til tider ganske usannsynlig. Men det er vel ikke umulig at det kunne skje?

Og i ungdomslitteraturen skjer det umulige gang på gang. Ikke minst den umulige kjærligheten er et tema. Ungdom møter på hverandre på de utroligste måter og romantikk oppstår. Det er i det hele tatt en hunger etter å drømme seg vekk i det umulige. Men for at umuligheten skal bli mulig må noe være gjenkjennelig. Det være seg karakterene, klassemiljøet eller språket. Men det er ikke mye som skal til før forfatteren kan ta historien helt ut. Slik skildres outsiderne som møtes og finner en vei ut av håpløsheten. På en måte er vi jo alle annerledes enn normalen, og i et samfunn som kan virke ganske uniformert, kan det kanskje oppleves befriende å lese om ungdom som viser fram en annen side? Ungdom ønsker altså å lese om andre ungdom som får sine liv satt på prøve. Så hvis det er sånn at dagens ungdom har det problemfritt, så ønsker de altså å drømme seg bort i en hverdag hvor noe faktisk står på spill. For dem som lever et liv hvor de voksne har sviktet, vil disse fortellingene være personlige og sanne på et annet nivå og kunne virke terapeutisk. God litteratur virker ulikt på lesere.

I motsetning til voksenlitteraturen hvor krim, fantasy og samtidsrealisme sorteres hver for seg samles alle disse sjangrene i en ungdomsboksekk. Ungdomslitteraturen innholder med andre ord alt. Og ikke bare når det gjelder sjangre. Ungdomslitteraturen er like snill som den er nådeløs. Her finner du dem som kjemper for deg uansett. Håpet er fortsatt sterkt til stede, men det går ikke alltid godt. Overgrep og død er tema som går igjen. Det er altså vanskelig å definere hva ungdomslitteratur er, men med få unntak er det intense historier hvor vi kommer tett på individet som fortelles. Gjennom disse skjebnene settes problemer under debatt.

Gjennom litteraturen tar dagens ungdom parti med de som er annerledes og settes på prøve, og de engasjeres og berøres av sterke historier. Generasjon Lydig finnes ikke i ungdomslitteraturen. Når ungdom leser drømmer de seg bort i unge helter som tar tak når foreldregenerasjonen svikter. Og når det kommer til stykke ønsker unge lesere noe mer enn underholdning. Jeg er usikker på om jeg kan si det samme om min generasjon.

Årets ungdomsbøker anmeldes for Uprisen her.

bjarte
Av Bjarte Bakken
Foreningen !les
Bjarte@foreningenles.no