!les20: Tusen grunner for å lese
Foreningen !les feirer 20 år i 2017. I forbindelse med jubileet vil vi publisere tekster og hilsninger fra ulike aktører som har bidratt i foreningens arbeid med å fremme leselyst blant barn, ungdom og voksne.
Foreningen !les er en medlemsorganisasjon som ble etablert i 1997 som Aksjon Leselyst. Det var bokbransjen som tok initiativ til aksjonen på bakgrunn av manglende leselyst og dårlige lesevaner blant barn og ungdom. Siden starten har Foreningen !les utviklet seg til å bli blant Norges fremste formidler av litteratur for ulike målgrupper. Mange forskjellige aktører har vært viktige i utviklingen av foreningens arbeid. Vi takker alle sammen for det gode samarbeidet så langt og håper på mange fine øyeblikk i fremtiden.
Denne uka presenterer vi en tekst fra Gro Jørstad-Nilsen. Gro har vært en sentral person i arbeidet med Ungdommens kritikerpris. Hun er litteraturkritiker og forfatter.
«Jeg er kritiker og ble kjent med Foreningen !les i 2005, da jeg og to kollegaer ble invitert til Oslo for å snakke om en ny pris de hadde lyst å sette i gang. Den nystartede prisen fikk navnet Ungdommens kritikerpris, og jeg og Margunn Vikingstad og Eirik Vassenden fikk æren av å være prisens første nominasjonskomité.
Vi likte idéen om at ungdom leser voksenbøker, og særlig likte vi at vi ikke trengte å ta hensyn til målgruppe. Gjennom hele 2005 leste vi alt som ble utgitt av skjønnlitteratur og møttes jevnlig til diskusjon. Som kritiker lærte jeg at det å diskutere kvalitet muntlig er noe helt annet enn å sitte alene foran pc’en og flikke på setninger. Dette året lærte jeg å møte motstand fra kritikerkollegaer i levende live, jeg lærte å skjerpe argumentasjonen og tenke over hvilke kvalitetskriterier jeg bruker for å vurdere bøkene jeg anmelder for avisen. Den erfaringen har vært gull verdt når jeg de senere årene har vært kritikerfadder i forskjellige juryklasser. Å møte elever og diskutere kvaliteten på bøker sammen med dem er inspirerende, skjerpende og engasjerende. Alle kritikere burde i grunnen ha seg en skoleklasse og trene seg jevnlig på muntlig kritikk.
Jeg har få hemninger på hva jeg leser, og drives først og fremst av nysgjerrighet. Jeg lærte meg å lese da min ett år eldre bror begynte på skolen, og han lærte bokstavene videre til meg. Først gikk det i tegneserier, deretter barnekrim som Bobsey-barna og Hardy-guttene, og så raskt videre til voksenbøker. Jeg har vokst opp i et hjem fylt med bøker av alle slag.
Jeg leser fordi jeg liker å få utvidet min horisont, å bli kjent med nye verdener, andre tanker og andre måter å se virkeligheten på. Jeg leser også fordi jeg setter pris på godt litterært språk, akkurat som folk lytter til god musikk fordi den er god, eller ser på et fint maleri. Noen ganger leser jeg for å lære noe. Andre ganger for å slå i hjel tid. Jeg har tusen grunner for å lese.
Alle bør lese fordi livet blir rikere enn hvis man lar være. Å lese appellerer til sider i en selv som man ellers aldri vil bli kjent med, for eksempel bruk av fantasien. Man kan forestille seg hva som helst ved hjelp av bøker.
Jeg har møtt representanter fra Foreningen !les jevnlig opp gjennom årene, og det er alltid en glede å møte engasjerte og profesjonelle litteraturfolk. Arbeidet foreningen har gjort med å utvikle Ungdommens kritikerpris er rett og slett imponerende. Må dere lenge leve, lenge leve må!»