Får priser – blir lest
Klassekampen skrev 4. juli om nynorsk barnelitteratur som blir anerkjent og vinner priser, men ikke lest. Her følger en kort replikk til saken.
I Klassekampens artikkel, med overskriften «Får priser – blir ikke lest», refererer Ragnfrid Trohaug i Samlaget til Uprisen – årets ungdomsbok i regi av Foreningen !les, hvor fire av syv vinnere så langt er nynorske bøker. Trohaug mener det «viser at når man løfter bøkene fram, og gjør leserne klar over at de finnes, er ikke språket noe problem.»
Vår erfaring i Foreningen !les er også at barn og unge ikke bryr seg om bøker er på nynorsk så lenge de er gode og blir formidlet til målgruppa. Ungdoms lesing er nok også mer synlig i klasserom og bibliotek enn i bokhandel og bokklubb, som var utgangspunktet for Klassekampens artikkel. Når ungdom årlig anmelder, nominerer og ofte kårer nynorske bøker som vinnere i Uprisen, betyr det at de ikke bare har lest, men også vurdert og diskutert utgivelsene grundig. Hvert år deler Foreningen !les ut over 100 000 antologier med utdrag fra nyere bøker på bokmål og nynorsk til elever i ungdomsskolen. De nynorske tekstene står ikke tilbake for bokmål. De blir lest og godt likt av både gutter og jenter, som for eksempel Tor-Arve Røsslands «Svarte-Mathilda», Lars Mæhles «Fuck Off I Love You» og Cory Doctorows «Veslebror ser deg».
Ambisjonen vår er at minst 25 prosent av bøkene vi formidler skal være på nynorsk. Det oppnår vi i stor grad, men det er også til tider utfordrende å finne kvalitetssterke nynorske utgivelser innen skjønnlitteratur og sakprosa til ungdom. Trohaug mener det er en myte at det finnes lite nynorsk barnelitteratur. Kanskje er myten heller at norsk ungdom ikke leser nynorsk? Hun har et poeng i at formidlere må bli flinkere til å løfte frem nynorske bøker, men samtidig er det behov for flere gode utgivelser å formidle til målgruppa. Statistikk fra Norsk barnebokinstitutt og Nasjonalbiblioteket viser at bare 48 av de 445 barne- og ungdomsbøkene som kom ut i 2011 var på nynorsk. Dette utgjør 11 prosent og er en nedgang fra 2009. Da var 53 av 361 bøker på nynorsk (14,7 prosent). Mye tyder på at også forlag må bli flinkere til å utgi flere gode nynorskbøker.
Ole I.B. Storø
Foreningen !les
ole@foreningenles.no