Det identitetsskapende i litteraturen ligger ikke bare i kjønn

Vi gjør guttene en bjørnetjeneste dersom diskusjonen om gutters lesing bare skal handle om forfatterens kjønn. Les Ole I.B. Storø sin kommentar til debatten om nominerte i ARKs barnebokpris.

Skrevet september 4, 2019 i Bibliotek/lærer, Formidling, Meninger og innlegg, Nyheter, Presse Legg inn kommentar

Er det for få mannlige forfattere nominert til ARKs barnebokpris? Ja, mener faglig leder ved Norsk barnebokinstitutts (NBI) forfatterutdanning, Steffen R.M. Sørum. Nei, mener forfatter og professor II ved NBI, Helene Uri. Sørum er i Aftenposten 22. august lettere sjokkert over at alle de fem nominerte til ARKs barnebokpris i år er kvinnelige forfattere. Han finner også en klar overvekt av kvinner blant de nominerte de fire siste årene. Mangelen på mannlige forfattere blant de nominerte mener Sørum gjør at gutter ikke får den litteraturen de trenger. Som et motsvar har Uri tellet prisvinnere i løpet av de 17 årene ARKs barnebokpris har blitt delt ut. Hun ser ikke det samme som Sørum og understreker at ti vinnere av prisen er menn.

Slik blir det som kunne blitt en interessant debatt om innhold, tilgjengelighet og formidling av bøker til barn, en tellekonkurranse mellom voksne om hvilket kjønn nominerte forfattere og bøkenes hovedkarakterer har. Jeg er enig med Sørum i at også gutter trenger bøker som er relevante for dem. Mange mannlige forfattere skriver bøker som er nettopp det, relevante for gutter, men det er ingen automatikk i dette. Menn skriver ikke bare om gutter, og kvinner skriver ikke bare om jenter. En bok blir heller ikke aktuell for en gutt bare fordi forfatteren er mann. Victoria Vargmo og jerntrolleter for eksempel skrevet av Aleksander Løken, men har en jente som hovedkarakter. Mareritter for eksempel skrevet av Linn T. Sunne, men har en gutt i hovedrollen. Hvor skal man plassere disse bøkene i de voksnes kjønnsdelte formidlingsverden?

Det finnes selvsagt bøker som appellerer mer til enkelte gutter enn enkelte jenter, og omvendt. Det ser vi også i vårt formidlingsarbeid i Foreningen !les. Noen ganger er dette stereotypt, andre ganger er det mer overraskende. Samtidig er det i mange tilfeller vanskelig å forutse hvilke bøker som vil treffe eller ikke. Gjennom våre prosjekter opplever vi ofte at gutter og jenter kan like de samme bøkene så lenge bøkene blir gjort tilgjengelige og formidlet på en attraktiv måte. Det handler ikke da om hvorvidt forfatterne er menn eller kvinner og hovedkarakterene er gutter eller jenter. Det handler først og fremst om innholdet i bøkene og hvordan det er formidlet av forfatterne: Boblaav Siri Pettersen handler om Kine og har engasjert både gutter og jenter. I 2018/19 stemte 80 000 elever på 5. og 6. trinn boka fram som superfinalist i Bokslukerprisen. De lot seg engasjere av Pettersens magiske realisme om Kines valg om å melde seg ut av samfunnets forventninger, normer og regler, og konsekvensene som oppstår av å isolere seg selv slik hun gjør. Smadraav Brynjulf Jung Tjønn handler om Oda, og er veldig godt likt av både gutter og jenter. Det er temaet, at en mor slår sin datter, og det presise språket til Jung Tjønn som gjør at de vil lese og diskutere bokas innhold. Svarte-Mathildaav Tor Arve Røssland er også en bok som har blitt godt likt av begge kjønn. Det er ikke Røssland som mann eller Mathilda som jente som fenger leserne. Det er den grøssende spenninga og måten Røssland formidler historien på som gir barna leselyst. Eller trilogien I morgen er alt mørktav Sigbjørn Mostue som skildrer Brage og Marlens kamp for å overleve i et samfunn i full oppløsning. Det var ikke forfatteren eller hovedkarakterenes kjønn som gjorde at bok én i serien vant Uprisen – årets ungdomsbok i 2015, og at bok to og tre ble nominert til prisen i henholdsvis 2016 og 2017. Det var ifølge ungdommen selv fordi de ble «sittende med hjertet i halsen og lure på hva som ville skje på neste side», fordi «tusenvis av spørsmål surret rundt i hodene våre mens vi lurte på om hovedpersonen ville overleve», og fordi bøkene «tar opp et tema som vi ungdom er interessert i, som forelskelse, sjalusi og hva som kan skje hvis verden slik vi kjenner den er borte for alltid.»

Når Sørum og Uri nå er ferdige med å telle kjønn på nominerte forfattere og prisvinnere, burde diskusjonen videre handle om hvilke bøker vi gjør tilgjengelige i bokhandlere, bibliotek og skoler, hvordan vi formidler disse bøkene til unge lesere, og hvordan vi legger til rette for økt engasjement for lesing og interesse for litteratur. Det identitetsskapende i litteraturen ligger ikke nødvendigvis bare i forfatternes eller hovedkarakterenes kjønn. Tematikken i bøkene kan være vel så viktig. Det må vi som voksne formidlere legge til grunn i vårt arbeid med å skape leselyst hos barn. Skal diskusjonen om gutters lesing bare handle om kjønn, tror jeg vi gjør guttene en bjørnetjeneste. En slik tilnærming vil også føre til at en veldig viktig diskusjon kan bli unødvendig trang og polarisert. Gutter og jenter er ingen homogen gruppe. De er like allsidige og forskjellige som vi voksne liker å tro at vi er.

NB! Dette innlegget stod på trykk på periskop.no 29. august 2019.


Av Ole I.B. Storø
Informasjonsansvarlig i Foreningen !les
ole@foreningenles.no