!les20: – Bøker hjelper meg å forstå

Foreningen !les er en medlemsorganisasjon som ble etablert i 1997 som Aksjon Leselyst. Det var bokbransjen som tok initiativ til aksjonen på bakgrunn av manglende leselyst og dårlige lesevaner spesielt blant ungdom. Siden starten har Foreningen !les utviklet seg til å bli blant Norges fremste formidler av litteratur for ulike målgrupper.

Denne uka bidrar Hilde Ditmansen. Hilde var leseagent og samarbeidet tett med Foreningen !les under prosjektet Les for meg, pappa! (2009-2011) og Leseåret 2010. Hun er i dag bibliotekar ved Tønsberg og Nøtterøy biblioteket.

«Kjære Foreningen !les, gratulerer med 20-årsdagen! Nå er du for lengst myndig og mest sannsynlig kvitt de fleste nykkene. Voksenlivet lokker med alt hva det kan by på av ansvar og myndighet, skjønt myndighet har du vel allerede opparbeida deg. Som en solid bauta i norsk kulturliv, fremmer du leselyst og engasjement over det ganske land. Vi er mange som med stolthet har sett alt du har fått til i ditt unge liv. Gratulerer med de første 20, nå gleder vi oss til fortsettelsen. Hipp, hipp hurra!

Jeg er så heldig og har fått være en av Foreningen !les’ frivillige fotsoldater. I perioder har jeg reist rundt fra skole til skole, fra foreldremøte til foreldremøte og til ulike arbeidsplasser med bøker og entusiasme. Jeg har møtt barn, voksne, lærere, barnehagepersonalet, arbeidsfolk og forfattere. Livet som reisende i bøker har vært spennende og interessant, og noen ganger litt skummelt. Det har vært mye glede, og mye engasjement. For meg har det viktigste vært å formidle bøker og lesing og det fikk jeg gjort til et bredt publikum.

Bøker har alltid hatt en stor plass i livet mitt. Helt fra de første sil, sol, fiffi og foffo har jeg lest, nær sagt hva som helst og hvor som helst. Etter som årene har gått har jeg stilt meg selv spørsmålet “er all denne lesinga en interesse, eller har det etterhvert utvikla seg til en diagnose?” ikke vet jeg, men at bøker og lesing beriker livet er helt sikkert. Bøkene hjelper meg å forstå, de kan hjelpe meg å huske eller glemme, de får meg til å le og gråte, de kan gjøre meg eitrende forbanna eller glad som ei lerke. Opp igjennom har jeg lest mye; Ruffen og Brødrene Løvehjerte, Å være ung er for jævlig og Frøken Detektiv, Senere Lena og Egalias døtre, Ludde og Morfar er sjørøver, The Arrival og Lenker, Opphav og Mors og fars historie, En dåre fri og Glassklokken, Våre sjeler om natten og Stoner, Sovjetistan og På ville veier. Det har blitt noen bøker, noen har satt spor og noen ble glemt før de var lest ferdig.

Til alle som lurer på om lesinga er bryet verdt, vil jeg si et stort og rungende ja. Det finnes ei bok for alle. Les, du vil ikke angre!»