Bedre lesekondis krever et variert treningsprogram

Vi må utforme en nasjonal lesestrategi som inkluderer ulike lesere i hele landet uavhengig av hvor god eller dårlig lesekondis en har. Det skriver Ole I.B. Storø i en kommentar som står på trykk i Periskop 25. september 2019.

Skrevet september 25, 2019 i Bibliotek/lærer, Formidling, Meninger og innlegg, Nyheter Legg inn kommentar

– Å lese i et kvarter har blitt «helt Himalaya», sier forfatter Bjørn Sortland i Klassekampen 16. september. Sortland er bekymret for barns mentale lesekondis og mener smarttelefonen har mye av skylda. Bekymra for barns lesekondis er også Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. I Klassekampen 17. september oppfordrer hun lærere til å ta i bruk romanlesing i klasserommet, og mener «den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster.»

Vi er enige med Sortland og Blikstad-Balas i at det er behov for å trimme lesekondisen til barn og ungdom. Og voksne. Smarttelefonen har helt klart påvirket vår evne til å lese konsentrert og uten avbrytelser. Det kjenner nok alle på. Vi bør bruke mer tid på å fordype oss i for eksempel romaner, noveller, dikt og sakprosabøker, og vi bør alle motivere barn og ungdom til det samme.

Vi støtter også Blikstad-Balas i at man ikke bare må lese korte tekster, men at også romanlesinga må få større plass i skolen.

Men skal man bli en godt trent leser, er det viktig med variasjon. Utdrag og romaner står nødvendigvis ikke i et motsetningsforhold til hverandre. De kan tvert imot fungere som allierte i arbeidet med å øke, ikke bare lesekondisen, men også leselysten hos elever.

Korte tekster og utdrag kan ha en verdi i seg selv, og som utgangspunkt for samtaler om litteratur. Og de kan være en inngang til å lese lengre tekster, som eksempelvis romaner. Når vi formidler utdrag, er målet å gi elevene smakebiter fra forskjellige typer bøker for å inspirere dem til å lese mer. Elevene har ulike smakspreferanser for hva de liker å lese, og ulike forutsetninger for å utvikle engasjement for lesing og gode lesevaner.

Men alle må få muligheten til å oppdage gleden ved å lese. Lystlesing er en av de viktigste faktorene for å utvikle god lesekondis. Derfor er det sentralt at vi formidler et bredt utvalg av litteratur. Vi trenger slake strekninger som gir mestringsfølelse, men også motbakker som utfordrer. Tilbakemeldinger fra lærere og bibliotekarer tyder også på at mange blir inspirerte til å fullføre bøker etter å ha lest utdrag. Flere bruker også antologier med utdrag til å skaffe seg en oversikt over aktuelle bøker til særemnet i norskfaget. Utdrag kan dermed fungere som en døråpner for elevene til å velge en bok de har lyst til å lese – som de kanskje aldri ville ha oppdaget hvis den ikke ble formidlet.

En nylig studie utført av Statens medieråd i Sverige viser at ungdom leser stadig mindre i aviser og bøker. Samtidig oppgir en stor andel av respondentene i alderen 9-18 år i samme at de selv synes de leser for lite og bruker for mye tid på smarttelefonen. De svenske tallene kan ganske sikkert overføres til norske forhold. Det er selvsagt alarmerende at stadig færre ungdommer leser aviser og bøker, men samtidig er det ikke overraskende funn. Det mest overraskende, eller skal vi si positive, i denne studien, og som vi formidlere i større grad må bruke som en motivasjonsfaktor, er at mange ungdommer faktisk selv mener de burde lese mer.

Strekker de ikke her ut en hånd til oss voksne om å bidra, om å legge til rette for at de skal kunne lese mer i bøker og mindre på mobil? Når ungdom selv mener de burde lese mer i bøker, må vi vise dem at vi hører hva de sier og at vi ønsker å hjelpe dem med å endre vaner, med å oppdage gleden av bøker og lesing, og med å få bedre lesekondis.

Skal vi lykkes er det imidlertid nødvendig med en nasjonal felles innsats fra myndigheter, skoler, bibliotek, foreldre/foresatte og ulike aktører på litteratur- og formidlingsfeltet. Vi må løpe i samme retning dersom vi skal skape utholdende lesere som vil finne like stor, eller større, glede i å fordype seg i en bok som å skrolle på en skjerm.

Vi må sørge for at bøker i ulike formater og ulike lengder er tilgjengelige for leserne. Vi må legge til rette for mer litteraturlesing i skolen, bibliotekene, hjemme og på andre arenaer. Vi må formidle bøkene på måter som gir lyst til å lese. Vi må dele gode historier og etablere litterære samtaler om det vi leser. Vi må utvikle leseglede før vi terper på lesehastighet, og vi må etablere flere lesende felleskap som ikke nødvendigvis har et konkurransefokus. Vi må utvikle gode og velfungerende skolebibliotek, og ha attraktive og tilgjengelige folkebibliotek i nærheten av der folk bor.

Og vi må utforme en nasjonal lesestrategi som inkluderer ulike lesere i hele landet uavhengig av hvor god eller dårlig lesekondis en har. Hvis ikke, kan vi i ytterste konsekvens risikere at hele vårt demokratiske samfunn blir tungpusta.


Av Ole I.B. Storø
Foreningen !les
ole@foreningenles.no

NB! Denne kommentaren stod på trykk på periskop.no 25. september 2019.