Årets anmelder 2015

I dag ble Zuhayr Abdi ved Finnsnes ungdomsskole kåret til Årets anmelder 2015 for sine anmeldelser på uprisen.no. Her kan du lese hennes anmeldelser av fjorårets norske ungdomsbøker.

Skrevet februar 2, 2016 i Uprisen - årets ungdomsbok Legg inn kommentar

LOGO-UPRISEN-2014-NETTMarlena Evensen – PARTY
Av Ingunn Aamodt
Cappelen Damm

Helt plutselig spør den Minda, den gale venninnen til Marlena, om de kan holde en fest. De skal selvsagt invitere kun noen venninner og et par kjekke gutter. Kjæresten til Marlena er borte på et politisk møte, Minda fikser drikke og morens gamle leilighet står tom. Supert, ikke sant? Eller… Det viser seg at “årets fest” ikke blir som de hadde forventet. Samtidig krangler foreldrene til Marlena så fillene fyker, og hun er redd for at de enda en gang går fra hverandre. Les om drama, sjalusi, fest og gutter, fortalt på en humoristisk måte i “Marlena Evensen: PARTY”

Denne boka av Ingunn Aamodt er en skikkelig “feel-good”-bok. Språket er enkelt og konsis. “PARTY” er ikke kun hyggelig lesing, men det er et viktig budskap som forfatteren prøver å få indirekte. Nemlig konsekvensene av løgn, hvor fort ting sprer seg og at å drikke alkohol før fylt 18 år ikke er så lurt. Jeg syns det er fint at forfattere fremmer budskap eller moral når de skriver bøker slik at leseren lærer noe av boka, spesielt forfattere i ungdomslitteraturen. Jeg har ikke lest de tidligere bøkene i denne serien, men jeg må si at jeg syns den var bra. Boka var rett og slett et frisk pust etter all fantasy og distopi jeg leser. Jeg må begynne å lese slike hyggelige bøker litt oftere!

“PARTY” og de andre bøkene i “Marlena Evensen”-serien er veldig lettleste, morsomme og spennende. Anbefales til tenåringsjenter som ikke leser mye eller som vil lese en enkel og humoristisk bok.

Terningkast: 5

Tidsrosen (Lansetrilogien 1)
Av Ørjan N. Karlsson
Gyldendal

Martin går på en kostskole i Cambridge, England. Ved semesteravslutningen på skolen, dukker onkelen mystisk opp. Med seg har han sørgelige nyheter: Faren, Jarl Sølvfoss, er savnet etter en seiltur. Som om det ikke var nok, begynner Martin å oppleve flere rare hendelser. Han begynner å se syner, fargerike sommerfugler dukker opp ut av intet og tiden stopper. Hva er dette? Begynner han å gå fra vettet?

Da han reiser tilbake Norge, mottar han et brev fra sin avdøde bestefar. I brevet får han vite at han har arvet et eiendom i Telemark og det er ikke hvilken som helst eiendom. Sammen med vennene Kaia, Elizabeth og Cad finner han ut at eiendommen er en del av store krefter. Martin finner også ut at familien Sølvfoss har en stor hemmelighet; Familien har siden andre verdenskrig vært vokter for ett av tre delene til lansen som spiddet Jesus da han hang på korset. Lansedelene er alle mektige gjenstander og hvis alle blir ført sammen, er det et supervåpen med utrolige krefter. Forståelig nok, er det flere folk som er ute etter de hellige fragmentene. Og ikke alle har gode hensikter, deriblant Oberst Hartman. Klarer Martin den vanskelige og risikofylte oppgaven som lansens vokter?

Tidsrosen begynner med prolog der handlingen foregår i Jerusalem i år 33. Der møter vi Gaius Cassius Longinus som har fått som oppgave å spidde Jesus. Selv om boka begynner med handling fra Jesu, foregår resten av boka i nåtiden og i 1944-1945. Fortid og nåtid skiftes jevnlig, uten av det blir noe særlig vanskelig å få med seg plottet.

Jeg syns boka har et stort potensiale. Spenningsfull og jeg har kjempelyst til å lese oppfølgeren, men jeg fikk ikke thisisthebook-følelse. Grunnen til det tror jeg er språket. Ord som “shaite”, “ehh” og en del banneord går om og om igjen. Det virker som om forfatteren prøver å gjøre “Tidsrosen” moderne og relevant bok for ungdommer. Det ser vi også med hyppig referanser til Instagram, film og tv-serier. Jeg leser jo mye, og jeg legger til at dette er en felle for flere forfattere som utgir ungdomslitteratur. For min del syns jeg at dette virkemiddelet er nok mer irriterende enn kult.

Et annet svakpunkt er karakterene som er lite interessante, men ett unntak er Oberst Hartman. Med sin mørke og empatiløse personlighet, er han den eneste figuren jeg fikk sansen for. Resten av karaktergalleriet er diffust beskrevet og vi får ikke innblikk i hovedpersonenes følelser. Oppbygningen er svakt og det gjør boka nesten kjedelig.

Tidsrosen traff på flere områder men for min del nådde den ikke helt fram. Selv om jeg har delte meninger om boka, tror jeg at andre lesere vil like den. Spenning fra fortiden, nazistenes hemmelige planer og mystikk fra fortiden, er noe som vil bidra med at boka får sitt publikum. Den rette målgruppen er ungdom som er ikke leser mye fantasy, siden boka er lettlest og ikke så mørk som en del andre fantasybøker. Summa summarum, Tidsrosen er en god ungdomsbok og jeg gleder meg til å lese oppfølgeren.

Terningkast: Sterk 4

Evna
Av Siri Pettersen
Gyldendal

Evna er den tredje og siste boka i den kritikerroste fantasytrilogien Ravneringene som er skrevet av Siri Pettersen.

I denne briljante avsluttingen møter vi Hirka for en siste gang der hun enda en gang går gjennom portene. Hirka reiser til sin fars verden, Dreysil. Synet hun møter her er slående. De likfødte, Umpiri er svært stolte skapninger med ingen svakheter. Hirka på den andre siden er halvt menneskr. Hun er svak. Hun er skrøpelig. Tåler ikke kulde og kan på ingen måte sammenligne seg med sin blinde familie. Hvordan skal Hirka da overbevise dem å ikke gå til en blodig krig for Evna som ble på en urettferdig måte tatt fra dem? Klarer Hirka å stoppe at det blir et enda større klasseskille hvis hun klarer å helbrede Evnas årer? Og tør hun å ta den risikofylte sjansen på at stedet hun en gang kalte for hjem blir totalt ødelagt av hennes valg?Hjemme i Ymslanda er Rime et vandrende lik og sliter med å vinne folks tillit etter sitt fravær. Ting går dårligere og dårligere for Rime. Han har en død ravn i halsen, mistet sin plass i Rådet og Darkaggar skyr ingen midler for å knekke han.

I Evna møtes flere verdener og skjebnen til disse avgjøres en gang for alle. I Evna leser du om dype familiehemmeligheter, en kommende krig, stolthet og fordommer, fortryllende kjærlighetsdrama, identitet og ikke minst tilhørighet.

Hvor skal jeg begynne?Jeg gruet meg faktisk til å begynne å lese Evna, fordi jeg hadde så høye forventninger etter Odinsbarn og Råta. Og etter å ha lest boka, kan jeg rett og slett ikke uttrykke hvor mye jeg elsker denne serien. Ravneringene er en fantastisk serie. Så rått, så gripende, så urettferdig, så sjokkerende og ikke minst så morsom!

Det beste med Ravneringene må være verdensoppbygningen, altså universet som Siri har skapt. Gjennom de tre bøkene blir vi kjent med hele tre verdener, men det ikke vanskelig å bli kjent med miljøet og hvordan ting fungerer. Bøkene i Ravneringene er også originalt og kan på ingen måte sammenlignes med andre bøker i samme sjanger. Vi kan si at forfatteren bryter med typiske og tradisjonelle fantasybøker noe som er forfriskende hvis man leser mye fantasy. Mens store deler av sjangeren består av alt fra vampyrer og ulver til trollmenn så er Ravneringene noe eget. Noe eksepsjonelt. Altså hvordan går det an å finne på alt dette? Ætlinger med hale, Umpiri som lever i tusener av år, et Evne som alle skapninger tørster etter men som kun én verden har, og en likfødt hærfører i eksil som snakker med sin datter i en annen verden gjennom ei ravn. Siri Pettersen er rett og slett et geni! Et mesterhjerne!. Jeg bøyer meg i støvet.

Språket i Evna er som i de foregående bøkene veldig bra. Solid og rikt er to stikkord.
Omgivelsene og dialogene er rikt beskrevet. Det er nesten som om man føler at man er i bokens univers. Pettersen går utifra at leseren ikke er en komplett idiot og bruker gjerne litt avanserte ord og begreper. I de fleste fantasybøker bruker leseren ofte å forklart det meste nesten med en gang. I Ravneringene skjer det hele gradvis gjennom de tre bøkene. Man må bruke hodet og jeg elsker det! Omgivelsene og dialogene er rikt beskrevet, det er nesten som om man føler at man er i bokens univers. Selv om serien er inspirert av det norønne språket, blir vi introdusert for et nytt språk i Evna. Dette språket er særegent og er utviklet i samarbeid med lingvist Alexander K. Lykke. Umoni, som språket heter, er bemerkelsesverdig bra. Jeg kan ikke vente til den dagen Ravneringene kommer til filmlerretet og jeg får høre uttalelsene av ordene.

Ravneringene er ikke kun fantastisk og behagelig lesing men serien tar indirekte også opp en rekke emner innenfor samfunnet. Serien tar blant annet opp spørsmål som annerledeshet, identitet, utstøting og klasseskille. Jeg syns det er supert at Siri tar opp disse problemene. Bøkene hennes mer genuine og noe som huskes lenge etter man har lest dem . Jeg tror også at ungdommer vil føle seg igjen i disse emnene og i karakterene.

Apropos karakterer, karakterene i Evna svært livfulle. Ravneringene er slettes ikke som andre fantasyserier. Ting er ikke svart-hvitt. Det er ingen som er enten god eller ond men heller kompleks og vi følger mange av dem mens de vokser og kanskje forandrer seg personlighetsmessig. Karakterene er alle så forskjellige og man ender gjerne opp med å like flere istedenfor «et par gode» gjennom serien. Hirka som hovedperson er meget tøff, men hun har også karaktertrekk som gjør henne menneskelig og ekte. Etter å ha lest serien, føler jeg at jeg kjenner Hirka veldig godt. Hun er en jente som reiser seg opp uansett hvor mange ganger hun faller og som aldri slutter å ha trua på ting. Når jeg ser på forandringen hun gjennomgår fra bok en til siste bok, blir jeg rett og slett stolt. Hun vokser fra å være ei usikker jente til en sterk og selvstendig ung kvinne.

Jeg vil også legge til at Evna har nye og meget interessante bikarakterer. Den unge Skerri med sin krigerske og selviske personlighet er den ene. Hun har en forakt for svakhet og skjuler sine bedre enn de fleste. Den mer eller mindre dødsdømte Kolail er den andre. Han er sjenert og virker kanskje litt kald, men instinktet for å kjempe for det han tror på og hjertevarme mangler han ikke.

For å oppsumere det hele, vil jeg si at Ravneringene er noe av de beste som noensinne er skrevet innenfor norsk litteratur. Når folk spør meg om bøker som jeg anbefaler er serien om Hirka på absolutt første plass. Siden Råta og Evna starter der den forrige boken sluttet er det best at man leser bøkene i rekkefølge.

Jeg blir etterlatt med så mange tanker. Så mye hjertesorg. Den kan ikke være ferdig! Hva skal jeg gjøre av meg nå? De tre siste årene har jeg først lest bøkene også brukt resten av året på å glede meg til neste utgivelsesdato. Denne serien må trolig være noe av det beste jeg har lest noensinne, om ikke det beste. For en leseropplevelse jeg har fått! Ikke en eneste gang har jeg kjedet meg eller følt at fortellingen gikk sakte for seg, tvert imot! Fra første til siste side har jeg blitt servert med en intenst, fantastisk og gripende fortelling med en vakker skrivemåte.

Til slutt vil jeg gjerne takke Siri Pettersen for at hun har skrevet en så flott serie. Hennes arbeid er mesterverk. Og selv om det er vemodig å ta et farvel med Hirka og Ravneringene, gleder jeg meg veldig til jeg får se hva mer min favorittforfatter finner på. Evna kvalifiserer seg absolutt til å både bli nominert og vinne Uprisen.

Terningkast: 6+++!

Fordi jeg elsker deg
Av Helene Uri
Cappelen Damm

Hvordan overleve et farlig forhold med en psykotisk kjæreste?

Fordi jeg elsker deg» av Helene Uri er en av de fortellingene som vi så inderlig skulle ønske ikke var sann, men dessverre er det flere kvinner og jenter som opplever slikt som Eline.

Denne fortellingen handler om Elin og hvordan hennes liv plutselig forvandles på et blunk.
Elin er en helt vanlig jente. Hun går på videregående skole. Elin er pen, vellykket, har gode bestevenner. Hun er også svært lykkelig og tilfreds med seg selv helt til hun møter Fredrik en dag. Fredrik ja, han med det store smilet. Han som vet hva han skal si og hva som gjør inntrykk på alle. Han som alle liker. De to blir sammen og har det utrolig bra. Men etter at hun begynner å få utrolige meldinger fra Bjørn og blåmerker på kroppen til Elin, endres alt. Absolutt alt. Hvordan skal hun komme seg vekk fra dette usunne forholdet. Kommer hun seg vekk med livet i behold?

Jeg må ærlig si at jeg felte noen tårer etter å ha lest «Fordi jeg elsker deg». Jeg var ikke bare trist fordi jeg leste ferdig siste siden i boka, men fordi det finnes så mange kvinner som er i dårlige forhold der partneren slår, manipulerer men også svikter. Det er veldig lett for oss andre å spørre hvorfor kvinner i ulykkelige forhold ikke kommer seg vekk, men ved å lese Elins fortelling så skjønner vi at det slettes ikke er så lett å komme seg ut av slike forhold.

Jeg har faktisk ikke noe dårlig jeg vil si om denne boka. Kun positive ord! «Fordi jeg elsker deg» har ingen svakheter! Noe jeg fort la merke til var hvor svært lettlest boka var. Det var veldig vanskelig å legge den fra seg. Noe annet jeg la merke til var hvor fantastisk flott Helene beskriver Elins følelser. Det gjorde leseropplevelsen enda mer magisk.

Til slutt vil jeg nevne at dette er en bok ALLE bør lese. Jeg tror ikke at mange vet hvor stort problem vold mot kvinner er. Ved å lese Elins historie tror jeg at flere vil skjønne alvoret. Jeg håper også at boka etterhvert blir en del av pensumet på ungdomsskolen. En så velskreven og flott bok som skildrer et stort samfunnsproblem bør ingen gå glipp av.

Terningkast: 6

Kjære søster
Av Alf Kjetil Walgermo
Cappelen Damm

Dypt og heftig om sorg og det å miste en man er glad i

Jeg må si at jeg var litt skeptisk til å lese nynorsk når jeg fikk boka tilsendt fra Foreningen !les, men jeg ble positivt overrasket etter at jeg fikk lest de første sidene.

«Kjære søster» handler om den sekstenårige Eli Anne som har mistet sin ett år mindre lillesøster Amalie. Eli Anne sitter igjen alene med endeløs sorg. Noen måneder etter Amalies død velger foreldrene å slette Facebook-profilen hennes. Amalies vegg er full av mange innlegg og bilder som hun selv har lagt ut mens hun levde, men også mange innlegg fra kjente og ukjente som savner henne etter hennes død. At foreldrene velger å slette profilen tar Eli Anne veldig tungt, så hun bestemmer seg for å skrive noe privat på veggen til Amalie hver dag fra femte oktober til første juledag.

Frem til dagen profilen slettes, skriver Eli Anne gode minner de har i lag og hvor mye hun savner henne, det som skjer i hverdagen hennes men også ting hun ville sagt til Amalie mens hun levde men ikke klarte.

Alf Kjetil skriver dypt og heftig om sorg og det å miste en man er glad i. Handlingen gjør at leseren ofte har de samme følelsene som hovedpersonen. Som de fleste som mister en person de er glad i sørger Eli Anne, men likevel hadde jeg forventet meg at hun skulle komme over sorgen og at livet hennes blir vanlig igjen. Dette klarer ikke Eli Anne.

Hun virker altfor opphengt i søsterens bortgang at hun mister lidenskapen for piano og hun slutter å gå på skolen at hun tilslutt blir sykemeldt. Jeg savner at vi ikke får vite hvordan det gikk med Eli Anne. Noe jeg også savner er at det ikke står skrevet hvordan Amalie gikk bort.Dette syns jeg var bokas svakhet. Forfatteren kunne gjort boka mer spennende og interessant ved at handlingen ble mer variert. Altså at alt ikke handlet om kun hvor mye Amalie var savnet.

Jeg ble som sagt positivt overrasket over boka tiltross for at jeg leser lite bøker skrevet på nynorsk. Grunnen var at alle sidene var veldig korte (de var formet som Facebook-innlegg) og boka var svært lett å lese. Jeg ble faktisk ferdig med den på en time! Jeg liker også at boken var så ærlig, ekte og på en måte naken. Det var så mye følelser at du lett feller tåre. Måten forfatteren beskriver handlinger og hovedpersonene men også hvordan han setter ord på alt som foregår i Eli Annes hode er bemerkelsesverdig.

Jeg gir boka terningkast 5 tiltross for at jeg egentlig mener at den burde sluttet annerledes.
«Kjære søster» anbefales til ungdom som ikke leser mye bøker eller som er litt skeptisk til bøker på nynorsk som meg men også alle som har lyst til å lese en bok som du tenker på lenge etter at du har lest den ferdig

Casinettogjengen: #Farlig date
Av Andrew P. Kroglund
Juritzen jr.

Skuffende fortsettelse

“Casinettogjengen: #Farlig_Date” er en krimbok for ungdom skrevet av Andrew P. Kroglund. Boken er den andre boken i serien Casinettogjengen.

Vi følger Lene Marie, Johanne og Lise som tidligere har løst den store kriminalsaken på Skøyen. Denne påsken har det begynt å skje mystiske hendelser i Frognerparken. Flere barn begynner å forsvinne og politiet vet ikke hvordan de skal finne gjerningspersonen. Klarer trioen å redde boligfeltet og naboene enda en gang, eller ender det hele katastrofalt der menneskeliv går tapt?

Handlingen i denne romanen finner sted i påsketiden i år, og forfatteren bruken reelle steder for å gjøre den mer spennende. Boken begynner ganske lovende med en spennende plot. Men jeg mener at Andrew er dårlig med å bygge opp spenningen underveis og det skjer ingenting spennende eller overraskende før på slutten. Forfatteren prøvde å gjøre boken «kul» ved å henvise til andre krimbokforfattere som Jo Nesbø og populære bøker som Divergent uten hell. Ellers er det lite med gode miljøskildringer. Og gjerningspersonens personskildringer er preget av paradokser; h*n er hyggelig, sentimental, djevelsk og kald på en gang. Selv om denne boken ikke er et mesterverk, så klarer forfatteren å skrive en ganske bra krimbok med effektiv plot. Jeg liker at Kroglund brukte nettet som tema i denne boken, fordi den er full av slemme mennesker med onde hensikter. Men dette er ikke en bok du bør lese hvis du er vant med å lese bøker med vanskelig lesegrad eller hvis du forventer lekne formuleringer. Handlingen er ganske forutsigbar. Jeg ender opp med å gi terningkast 4 til «#Farlig_Date» fordi boken er ganske treg, skuffende og den engasjerte ikke meg på noen måte.

Øya (Beta 2)
Av Torborg Igland og Amund Hestsveen
Gyldendal

Intens og actionfylt dystopi

Øya er bok nummer 2 i trilogiserien Beta. Forrige bok het Flukten mens siste boks navn er ennå ukjent. Trilogien er skrevet av to journalister ved navn Torborg Igland og Amund Hestsveen.

Kodak og Jor klarer å flykte fra Skandia. Skandia er Norden seksti år fram i tid. De nordiske landene er slått sammen til ett totalitær stat. Et grusomt diktatur der fri tenking og ytringsfrihet er forbudt. Der fleste barn blir satt opp i dormer hvor de konkurrerer om å bli valgt til offisertrening, uten noen kjennskap til sin bakgrunn eller familie. Der myndighetene driver med propaganda som feks. at regn er giftig eller at naturen utenfor muren er fullstendig ødelagt. I tillegg til dette så holder Skandia befolkningen under kontroll ved null tilgang til kunst, litteratur eller musikk. Og ingen må under noen omstendigheter finne ut hva som skjedde for seksti år siden. Dette har Kodak og Jor unnslippet ved å flykte til ei øde øy, men hva vil møte dem der? Og hva vil skje med skadde Livni som må holde på hemmeligheten tilbake i Skandia.

Beta er en science fiction trilogi som er noe à la George Owells «1984». Du er overvåket, fra dine første levedager til dine siste. Null selvstendig. Null ytringsfrihet. Null fri tenking. Boken viser oss hvor brutal samfunnet kan bli hvis vi tar demokratiet og ytringsfriheten for gitt. Akkurat som forgjengeren er Øya litt treg i begynnelsen, men etterhvert blir boken spennende og nervepirrende. Boka er virkelig en av de bedre dystopiske bøkene jeg har lest. Måten alt er satt sammen og skrivemåten er genialt. Alt i alt har forfatterene skrevet et mesterverk av en bok med ingen svakheter. To dyktige forfattere med én fremragende prestasjon. Både denne og den forrige boka anbefales til alle og enhver Jeg gir Øya terningkast seks.