Statsbudsjettet 2019: Innspill fra Aksjon skolebibliotek

Finansdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Statsministerens kontor

Vår dato: 28.02.2018

Innspill til statsbudsjettet for 2019

Aksjon skolebibliotek oversender med dette sitt innspill til statsbudsjettet for 2019.

Aksjon skolebibliotek har en arbeidsgruppe som består av Norsk Bibliotekforening, Leser søker bok, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Foreningen !les. Aksjonen har i tillegg støtte fra flere andre organisasjoner som Norsk Forfattersentrum, Norsk barnebokinstitutt og Den norske Forfatterforening.

I forarbeidet til Opplæringsloven beskrives skolebiblioteket som et viktig pedagogisk verktøy (NOU 1995:18) og skolebibliotek som eit bibliotek som er særskilt tilrettelagt for skolen, og at biblioteket også kan brukast som eit aktivt ledd i opplæringa på skolen (Ot.prp. nr. 46.1997-98). Dette er med på å knytte skolebibliotek til skolens formål og verdigrunnlaget i skolen.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Innst.19 S-2016-2017) og Transport- og kommunikasjonskomiteen (Innst.84 S-2016-2017) sa i to ulike innstillinger høsten 2016 at skolebibliotek skal være en læringsarena på tvers av alle fag, at skolebibliotek utjevner digitale skiller og fremmer personlig vekst hos den enkelte elev. Dette er Stortingets syn på skolebibliotek og bør få innvirkning på ny skolepolitikk som utformes og planlegges av Kunnskapsdepartementet.

I Norge har skolebibliotekene en svak posisjon og en av grunnene er at skolebibliotek ikke er en del av norsk skolepolitikk og skolemyndighetene ikke har kvalitetskrav til skolebibliotek.

Politisk forankring fra departementet er helt nødvendig for at skolebibliotek skal prioriteres av skoleeiere og skoleledere. Uten en slik forankring ender vi der vi er i dag, med mange gode intensjoner og fine ord, men ingen reell utvikling. Da forblir gode skolebibliotek avhengig av ildsjeler på hver enkelt skole og elevenes tilbud handler om flaks eller uflaks. NIFU rapport 4 2014 viser at det må skje endringer i strukturelle betingelser på makronivå, som læreplaner, stortingsmeldinger, lov- og forskrift, for at utvikling av skolebibliotek skal bli bedre.

Spangereid skole i Lindesnes har oppnådd stor suksess ved å satse på skolebibliotek og leseglede. Sosiale forskjeller mellom elever er utjevnet og behovet for spesialundervisning er redusert. Ved å jobbe systematisk og sette lesing tydelig på timeplanen oppnår elevene veldig gode resultater på leseferdigheter samt engelsk- og matematikkunnskaper. De har gått fra å være dårligste skole på PISA og andre leseundersøkelser til å bli nesten best. To bærebjelker er spesielt viktige i satsingen; leseglede og tidlig innsats. Det er viktig å skape en kultur for lesing på skolen.

Aksjon skolebibliotek foreslår:

• Skolebiblioteksatsing. Rammen for skolebibliotekenes lesestimuleringsmidler fra Utdanningsdirektoratet økes fra 14 mill. kr til 50 mill.
• Utvide innkjøpsordningen med en egen kulturfondordning til skolene for å sikre at alle elever uansett hvor de bor, får tilgang på aktuell litteratur. Avsett 24 mill. kr for at alle skoler får ett sett med kulturfondbøker for barn og unge.
• Lov om skolebibliotek. Aksjon skolebibliotek ber regjeringen utarbeide og innføre en egen lov om skolebibliotek.
• Regjeringen snakker om å bygge et lag rundt eleven som inkluderer lærere, spesialpedagogiske ressurser og skolehelsetjeneste. Skolebibliotekaren bør innlemmes som en naturlig del av dette laget.
• Vi foreslår at det nedsettes et tverrdepartementalt samarbeid og at det opprettes en myndighetsoverskridende faggruppe, for å øke forståelsen for et samarbeid og en helhetlig satsing på skolebibliotektilbud.
• Statistikk om skolebibliotek bør overlates til Utdanningsdirektoratet. Vi foreslår at spørsmål om skolebibliotek innlemmes i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).
• Vi ber om at ønsket til en samlet Utdannings- og forskningskomité om å få en melding for Stortinget om biblioteksektoren, og inkludere skolebibliotekenes og universitetsbibliotekenes rolle i utdanningene blir fulgt opp.

SKOLEBIBLIOTEKSATSING
God språk-, lese- og skriveopplæring for alle er viktig. Å stimulere leselyst og leseferdighet hos barn og unge er en oppgave som kontinuerlig byr på utfordringer under hele opplæringen. Regjeringen økte tilskuddsordningen for lesestimuleringstiltak for barn og unge i statsbudsjettet for 2018. Økningen på 14 mill. kr gikk i sin helhet til å svare på verbalpunktet i budsjettforliket som sier: […] regjeringen bes vurdere en ordning med kompetansetilskudd for å stimulere til ansettelse av flere skolebibliotekarer, etter modell fra Sverige. I tett dialog med Kunnskapsdepartementet leverte Aksjon skolebibliotek et forslag til mål og kriterier for en tilskuddsordning for skolebibliotek. I rapporten fra Sverige, Utvärdering av statsbidraget för personalförstärkning i skolbibliotek, blir det trukket frem en bekymring for om personalforsterkningen som har skjedd ved hjelp av statstilskuddet vil ha en langsiktig løsning på skolebibliotekansatte, ettersom bemanning er et ressursspørsmål. Når Statstilskuddet er begrenset til en periode, er det stor fare for at skoleledelsen nedprioriterer skolebibliotekansettelser når tilskudd ikke lenger vil være tilgjengelig. Vi mener tilskuddet bør økes til 50 mill. kr og at dette blir en langsiktig satsning.

UTVIDET INNKJØPSORDNING
Et godt skolebibliotek er satt i sammenheng med læreplaner og en skoleutviklingsplan som en distribuert læringsarena på tvers av fag. De største utfordringene for skolebibliotek, eller satsning på dem, er ressurser til bemanning og til innkjøp. Relevant og aktuell litteratur er viktig for å skape leseglede hos elevene. I Sverige har regjeringen tydeliggjort skolebibliotekenes rolle i revidert læreplan: «Skolbibliotekets verksamhet används som en del i undervisningen för att stärka elevernas språkliga förmåga och digitala kompetens.» Kulturfondbøker i skolene sikrer elevene bred tilgang til samtidslitteraturen. Aksjon skolebibliotek foreslår derfor å utvide innkjøpsordningen til en egen kulturfondordning til skolene. Vi ber om at det avsettes 24 mill. kr til dette.

LOV OM SKOLEBIBLIOTEK
Skolebibliotek må styrkes slik at elevene er sikret ressurser og trygge rammer i utviklingen av lære- og leselyst. Bedre skolebibliotek krever engasjement og vilje fra politisk hold. Ansvaret for å styrke skolebibliotek må komme fra regjeringen slik at det ikke er opp til velvillige rektorer og dedikerte lærere og bibliotekarer ved hver enkelt skole om elever har tilgang til gode skolebibliotek. Aksjon skolebibliotek ber regjeringen utarbeide og innføre en egen lov om skolebibliotek.

ET LAG RUNDT ELEVEN
Et inkluderende og trygt skolemiljø krever systematisk innsats. Skolen må bygge et lag rundt eleven. Tidlig innsats er avgjørende, og et velfungerende skolebibliotek med kvalifisert personale kan tidlig fange opp elever som trenger ekstra oppfølging. Jamfør Spangereid skoles erfaringer. Tilbakemeldinger fra skoler med et velfungerende skolebibliotek og ansatt skolebibliotekar peker på gunstige ringvirkninger for skole og elever.

Et godt skolebibliotek gir lik tilgang til kunnskap, og virker sosialt utjevnende. Å lære å bruke et bibliotek er med på å gi elevene en kompetanse til å finne kunnskap og gjenfinne litteratur, avgjørende ferdigheter i et demokratisk samfunn. Skolebiblioteket er et sted som legger godt til rette for et læringsmiljø tilpasset hver enkelt elev gjennom å formidle litteratur tilpasset elevenes evner og deres måte å lære på.

Skolebiblioteket og skolebibliotekaren har informasjonskompetanse når det gjelder kildekritikk, innhenting av tilleggsinformasjon og sekundærlitteratur for pensumbøkene. Ludvigsen-utvalgets rapport Fremtidens skole understreker at kildekritisk vurderingsevne og digital dannelse er temaer som må bli mer sentrale i skolen i årene framover. Falske nyheter på internett sprer om seg og skolebibliotek og skolebibliotekarene kan brukes aktivt i skolens arbeid med digital kompetanse og til å utdanne engasjerte, kritisk tenkende mennesker med sunt nettvett. Lesekoden er elementær i et demokrati.

Skolebiblioteket som læringsarena og partnerskap mellom lærere og skolebibliotekarer bør innlemmes i skolenes handlingsplaner som et overordnet prinsipp for all opplæring. Dette er nødvendige forutsetninger for dybdelæring og læring av god kvalitet som er på høyde med samfunnsutviklingen i vår tid. Prosjektet Et lag rundt eleven skaffet et kunnskapsgrunnlag for hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes på best mulig måte, samt å utvikle testbare modeller for hvordan et slikt tverrfaglig samarbeid kan se ut. AFI-rapport 6/2015 Hva lærerne ikke kan! sier at det er et uutnyttet potensial knyttet til samarbeid mellom bibliotekarene og lærerne.

TVERRDEPARTEMENTALT SAMARBEID
I «Politisk plattform fra en regjering utgått fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre», er skolebiblioteket nevnt under Kultur og ikke Kunnskap. Skolebibliotek reguleres av Opplæringsloven og det er Kunnskapsdepartementet som er styrende myndighet for både skoler og skolebibliotek. Vi er positive til et tverrdepartementalt samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet for å øke forståelsen for et samarbeid og en helhetlig satsing på skolebibliotektilbud.

Folkebibliotekene har en viktig rolle å fylle for de skolene som selv ikke har eget bemannet skolebibliotek. I forskrift til Opplæringsloven heter det at «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgang til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.» Vi mener at slike samarbeid må formaliseres for å sikre elever uten eget skolebibliotek et godt tilbud.

Skolemyndighetene har i dag ingen kvalitetskrav til skolebibliotek, dette fører til store forskjeller.

Vi foreslår at det blir opprettet en myndighetsoverskridende faggruppe med representanter fra både Kultur- og Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og fagmiljøet ved skolebibliotekutdanningen ved Universitetet i Agder. Gruppen må sammen jobbe for å få et godt kunnskapsgrunnlag som legger premisset for å jobbe med skolebibliotekutvikling, slik at skolene får mulighet til å oppfylle opplæringslovens krav til at alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek som er særskilt tilrettelagt for opplæringen.

SKOLEBIBLIOTEKSTATISTIKK
Vi vet ikke hvor mange elever som har tilgang til skolebibliotek i 2018. Vi vet det er store forskjeller, men vi mangler kunnskap, spesielt om grunnskolebibliotekene. Det finnes heller ingen kvalitetskrav til skolebibliotekene. Vi foreslår at det gjøres en endring i Forskrift til bibliotekstatistikk. Skolebibliotekstatistikk hentes nå inn av Nasjonalbiblioteket. Den bør overlates til Utdanningsdirektoratet, på lik linje med øvrig skolestatistikk. Utdanningsdirektoratet har allerede ansvaret for skolebibliotekutvikling og for å følge opp at elevene får det som står i opplæringsloven. Vi foreslår at spørsmål om skolebibliotek innlemmes i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Nå innhentes informasjon om følgende tema i GSI: elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT. Vi mener at informasjon om skolebibliotekene må inkluderes her.

STORTINGSMELDING OM BIBLIOTEKSEKTOREN
Aksjon skolebibliotek viser til at en samlet Utdannings- og forskningskomité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, vedtok at det skal legges fram en melding for Stortinget om biblioteksektoren, og inkludere skolebibliotekenes og universitetsbibliotekenes rolle i utdanningene. I Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Kunnskapsdepartementet, står det at komiteen imøteser dette. Aksjon skolebibliotek ber om at dette blir fulgt opp.

FORSKNING PÅ SKOLEBIBLIOTEK
Forskning tilsier at skolebibliotek fremmer leselyst og læring. I boka Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century (2017) vises det til nasjonal og internasjonal forskning om at barn og unge som leser variert skjønnlitteratur på skolebiblioteket og i klasserommet utvikler et engasjement for lesing og deler sine leseropplevelser. Studiene viser også at godt utbygde skolebibliotek og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende for å utvikle en kultur for lesing i skolen.

I den svenske rapporten til Cecilia Gärdén: Skolbibliotekets roll för elevers lärande: en forsknings- och kunskapsöversikt år 2010 – 2015 henvises det til en artikkel av Haycock (2011) hvor det kommer frem at:

«Välutrustade, välfungerande skolbibliotek med kvalificerad och motiverad personal leder till kapabla och entusiastiska läsare, informationskompetenta elever och högkvalitativa samarbeten mellan lärare och bibliotekarier.”

For å kunne fremme leseglede og læring på alle trinn og for best å løfte alle elever, trengs det gode og robuste skolebibliotek. Det er dessverre ikke situasjonen i dag. For å få til dette i Norge trengs det en storstilt utbygging og utdanningspolitisk satsning på landets skolebibliotek og skolebibliotekarer.

Vennlig hilsen
Aksjon skolebibliotek

Ann Berit Hulthin, Norsk Bibliotekforening
Mari Moen Holsve, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Ida Endestad, Leser søker bok
Vibeke Røgler, Foreningen !les

På vegne av
Den norske Forfatterforening
Norsk barnebokinstitutt
Norsk Forfattersentrum
Bibliotekarforbundet
Fagforbundet
Kulturforbundet i Delta