Ungdommens kritikerpris: Bedre klassemiljø og økt litteraturinteresse
Nærmere 200 elever fra ulike utdanningsprogram i videregående skole deltok i Ungdommens kritikerpris (UKP) 2023. Styrking av relasjonene i klassene og en mer positiv innstilling til norsk samtidslitteratur, er opplevelser som mange sitter igjen med etter prisarbeidet.
Storjuryen i UKP 2023.
I løpet av leseperioden i februar og mars 2023 fordypet elevene seg i fire norske skjønnlitterære bøker utgitt for voksne: Kniven i ilden av Ingeborg Arvola, Stakkar av Matias Faldbakken, Skinnende døde av Mazdak Shafieian og Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn. Hvilke opplevelser sitter de unge leserne igjen med etter å ha deltatt i UKP?
Alternative norsktimer
Samtlige lærere mener UKP passer inn i kompetansemålene for videregående skole. De trekker spesielt fram fordypning av litterære verk, arbeid med samtidslitteratur, meningsytring og elevmedvirkning som viktige elementer. I svarene fra elevene sier mange at UKP bidro til at norsktimene ble annerledes. De likte at de selv fikk være med på å bestemme hvilken bok som skulle vinne. Dette gjorde oppdraget viktig og relevant for dem. En elev skriver blant annet:
«Det var spennende å være med og jeg følte for første gang at det var viktig å lese boken, og det var mye lettere å lese når man visste at man kunne hjelpe til med å få en bok til å vinne konkurransen.»
Klasser som søker om å være jury i UKP er innforstått med at opplegget krever mye av lærere og elever. På kort tid skal de lese fire norske samtidsbøker som er stemt fram av voksne litteraturkritikere. For enkelte er dette en stor utfordring, men for mange virket nettopp denne utfordringen motiverende på lesingen.
«Jeg synes det var interessant å bli «tvunget» til å lese andre typer bøker enn det jeg pleier å gjøre. Det var også gøy å få litt forandring i norskundervisningen.»
«UKP fikk meg til å begynne å lese på fritiden igjen, og jeg føler at det var mer lærerikt enn norsktimene vi ellers hadde hatt.»
«Jeg syns det var veldig gøy, spennende og lærerikt å delta i UKP. Jeg fikk lest masse bøker som jeg vanligvis ikke gjør, og fikk en større leselyst.»
Viktigheten av et felles prosjekt
Omtrent halvparten av elevene mener UKP har hatt god effekt på lesekondis og konsentrasjon, interesse for litteratur og muntlige ferdigheter. Men effekten prisarbeidet har hatt på de sosiale og faglige relasjonene mellom elevene, er noe flesteparten fremhever som mest betydningsfullt.
«Jeg synes alle diskusjonene i klassen rundt bøkene har økt engasjementet rundt å lese bøkene og styrket klassemiljøet vårt.»
«Jeg synes det var en fin opplevelse som knyttet klassen sammen og skapte gode diskusjoner. Det var veldig interessant å prøve noe nytt og dette skapte en leselyst i meg som jeg skal prøve å utnytte.»
«UKP var det første klassen gjorde samlet på veldig lenge. Klassen var splittet på en negativ måte, det hadde dannet seg nye gjenger, men gjennom UKP kunne man snakke med hverandre om bøker. En kunne uformelt gå bort til andre å spørre hva de syntes om den og den boka. Bøkene ble et samlingspunkt, og det hadde positiv virkning på lesingen. Alle måtte lese og da kom vi på en måte nærmere hverandre. Vi får jo tanker vi vil dele og da er det lettere å starte en samtale med noen.»
En elev, som i utgangspunktet ikke leste mye, mener UKP har ført til en bedre holdning til litteratur.
«Jeg kommer ikke til å lese fem bøker i uka, men hodet og hjernen min er mer åpen for bøker nå enn før. Før har jeg tenkt: hva skal jeg med bøker og hvorfor skal jeg lese? Nå har jeg skjønt mer om hvorfor det både er viktig, men også kan være lurt å gjøre. Nå kan jeg oftere tenke at jeg skal sette meg ned å lese, det gjorde jeg aldri før.»
Brynjulf Jung Tjønn motttar Ungdommens kritikerpris fra storjuryen. Foto: Namoi Garseth/Foreningen !les.
For elever som allerede var lesere, bidro UKP til å øke litteraturinteressen.
«Selv om bøkene i UKP ikke er det jeg foretrekker å lese, fikk det meg faktisk til å begynne å lese flere bøker som jeg synes er interessante istedenfor å sitte på mobilen, så det var veldig bra.»
«Jeg hadde mye leselyst fra før, så det var ikke veldig påvirket, men jeg likte muligheten til å lese bøker jeg ikke ellers ville ha lest.»
«Er allerede veldig glad i å lese så tror nok ikke det kan bli styrket så mye mer, men jeg har blitt mer komfortabel med å diskutere litteratur med andre.»
Samtidslitteratur er en ganske bra greie
En elev forteller hvordan UKP inspirerte vedkommende til å lese norsk samtidslitteratur, og hvordan de litterære samtalene i klasserommet økte lysten til å lese mer.
«Jeg har oppdaget norske bøker via UKP. Jeg har vært skeptisk til nynorsk også, men etter å ha lest disse fire bøkene har jeg tenkt at norske bøker ikke er så dårlige som jeg har trodd. Alle i vår klasse er mer åpne nå for norsk samtidslitteratur, fordi vi har sett at det ikke er så ille. Du sitter ikke og angrer etter at du lest. Vi har fått et bedre bilde av å lese bøker, vi har skjønt at det ikke er så ille, men heller at det faktisk er en ganske bra greie. Jeg har blitt mer ok innstilt til å lese norsk samtidslitteratur. Jeg mistet litt motivasjon da jeg hørte at vi skulle gjøre det på skolen. Men da vi leste, diskuterte og snakket med de andre, fikk jeg mer lyst. Etter at jeg leste Kvit, norsk mann, ville jeg bare lese mer.»
Et annet resultat av å være med i UKP, er for mange elever at det var lærerikt og at de har blitt mer bevisste på fordelene lesing kan gi.
«Det var en opplevelse for livet. Jeg fikk bruke hjernen min på forskjellige måter. Klassen fikk sterkere bånd fordi vi hadde noe til felles. Ble kasta inn i bøker som jeg var skeptisk til i starten, men endte med å like. Jeg lærte masse om bøker og hvordan tid og lyst påvirker din opplevelse.»
«En fantastisk opplevelse som ikke barer sveiser sammen klassen og forbedrer klassemiljøet, men også veldig lærerikt. Sunt for ungdom å lese mer fordi det har blitt mye mindre av det. Denne prisen øker likestilling innenfor lesing blant ungdom.»
«Det er en lærerik opplevelse og kan skape mer leselyst blant unge. Det er en mulighet for ungdommer som ikke leser til å finne ut hva de verdsetter i en bok og ikke liker ved en annen. På den måten kan vi unge finne flere bøker vi liker og samtidig lære om andres tolkninger og perspektiver.»
«Du får jo bilder i hodet, det får jo ikke dem som ikke leser. Vi sitter på en kapital som andre går glipp av. Det er jo en belønning, det har en form for verdi uansett hva du synes om boka. Selv om du ikke likte boka, så har du jo fortsatt alle bildene i hodet av det du har lest.»
«Før har jeg likt å bare få det servert gjennom tv for eksempel. Nå liker jeg å se for meg selv hva som skjer. Styrken til litteratur er jo at man legger enda mer merke til detaljene, bruker sin egen fantasi og tenker ordentlig gjennom det man leser. Det er større rom for å ha frie tanker når du leser en bok. Du utvikler jo språket også bedre ved å lese. Man tar automatisk ting i bruk, selv om vi ikke tenker på det når vi leser. Vi lærer nye ord og måter å formulere seg på en annen måte.»
NB! De fire nominerte bøkene til Ungdommens kritikerpris 2024 slippes i begynnelse av februar.
Denne teksten stod først på trykk i Norsklæreren nr. 3/2023.