!les20: Leselysten må kontinuerlig stimuleres

Foreningen !les er 20 år i år. I den forbindelse vil vi hver uke publisere tekster fra personer som har bidratt i vårt arbeid med å skape engasjement for lesing og interesse for litteratur blant ulike målgrupper.

Denne uka kommer teksten fra Kari Møller. Kari er administrerende direktør i Den norske bokklubben, var styreleder i Foreningen !les fra 2009-2014 og er i dag styremedlem i foreningen.

«Gratulerer med dagen, kjære !les!

Det har vært en glede å følge deg gjennom alle disse årene, både som interessert tilskuer, styremedlem og styreleder. For meg har det vært et viktig og inspirerende forhold jeg ikke ville vært foruten.

Men hva er vel les uten alle de dyktige, engasjerte og arbeidsomme menneskene i lesingens tjeneste, mennesker som har vilje til å stå på og stå sammen? Samfunnsoppdraget er viktig og resultatene imponerende. Det er all grunn til å feire!

Men selv om mye er oppnådd, er ikke arbeidet gjort en gang for alle. Selv om lesingen står sterkt i Norge, må lysten til å lese stimuleres kontinuerlig slik at hele befolkningen får ta del i litteraturen, både skjønnlitteratur og sakprosa.

Når det gjelder nytten, er den innlysende. Lesingen er avgjørende for å orientere seg, utdanne seg, delta i samfunnet og bli det man kaller et myndig menneske. Uten leseferdighet er man prisgitt de skriftlærde. I et historisk perspektiv var erobringen av leseevnen avgjørende for demokratiseringen. Da lesingen ble gjort tilgjengelig for allmuen var hensikten først og fremst at man skulle lese religiøse tekster. Senere ble lesingen sentral i folkeopplysningsprosjektet. Nå gjaldt det å tilegne seg ny kunnskap i tråd med opplysningstidens idealer. Det er dette som har formet vår virkelighet og de idealer vi ser som umistelige.

Men lesing representerer mye mer enn nytte! Lyst, nytelse, inspirasjon og spenning – alt som beriker livet – er like vesentlig. Lesingen gir gjenkjennelse, men lar oss også møte det ukjente og overraskende.

Selv leser jeg fordi lesingen tidlig ble en naturlig del av livet. Da jeg vokste opp hadde jeg en stor samling barnebøker foreldrene mine hadde hatt som barn, og stadig nye bøker ble føyet til samlingen. Dikt av Inger Hagerup og Halfdan Rasmussen er den første litteraturen jeg husker. Folkeeventyr fra Asbjørnsen og Moes samlinger, H.C Andersens Piken med svovelstikkene, men også Terje Vigen og Forviklinger av Ibsen ble lest høyt fra jeg var ganske liten.

I de første skoleårene var jeg heldig å ha lærere som forsto betydningen av litteratur og lesing. Fra vi var 9-10 år var det om å gjøre å lese mest – flest mulige bøker, gjerne en om dagen i den mest intense slukealderen. Vi var altetende – bøkene om Detektiv Nancy Drew og Anne fra Bjørkely, bøkene om Heidi, Rasmus på loffen, Veien til Agra, Den hemmelige hagen, Anne Franks eventyr og dagbok, mengder av tegneserier.

I ungdomsårene fortsatte mangfoldet: Agatha Christie og Quentin Patrick, Inger Hagerups lyrikk, Jens Bjørneboes forfatterskap. Den norske Bokklubbens utgave av Drømmen og hjulet, romanen om Ragnhild Jølsen var den første «voksenboken» jeg leste, og deretter ble hennes forfatterskap lest med stor interesse.

Som voksen begynte jeg etter hvert å arbeide i Bokklubben etter å ha jobbet i bokhandel og forlag, og lesingen ble også en del av arbeidslivet. Det samme mangfoldet som i barndommen og ungdommen gjør seg fremdeles gjeldende. Jeg leser bøker for barn og voksne, lyrikk og krim, romaner og sakprosa. Klassikere og ny litteratur. En av dem jeg fremdeles leser med glede er Astrid Lindgren som nettopp peker på hvor viktig lesingen er, ikke bare for den enkelte, men for verden:

«Ett barn ensamt med sin bok skapar sig någonstans innen i själens hemliga rum egna bilder, som överträffar allt annat. Sådana bilder er nödvändiga för människan. Den dagen barnens fantasi inte längre orkar skapa dem, den dagen blir mänskligheten fattig».

Så stort er oppdraget. Kjære !les, hold på og hold ut!»