Kårer ungdommens favoritter
640 anmeldelser av årets norske ungdomsbøker ligger til grunn for Uprisen-nominasjonene som ble offentliggjort 16. januar.
Medbestemmelse: Maria Klausen (t.v.) og Siri Marie Fjeld ved Lundenes skole er to av elevene som har lest bøker og skrevet anmeldelser i Uprisen.
Foreningen !les står bak Uprisen – årets ungdomsbok. Vinneren kåres under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i slutten av mai hvert år. Prosjektleder Bjarte Bakken mener Uprisen er unik av flere grunner.
– Ungdom har all makt. De nominerer og kårer. Med unntak av ARKs barnebokpris er det voksne som kårer de beste barne- og ungdomsbøkene. Dessuten er Uprisen-basen det eneste stedet hvor alle årets norske ungdomsbøker systematisk anmeldes. Ingen andre steder kan man på samme måte studere norsk ungdoms litterære smak, sier han.
Kvaliteten viktigst
Redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Samlaget, Ragnfrid Trohaug, er enig med Bakken.
– Ungdommene som skriver anmeldelser for Uprisen står for en av de grundigste kommenteringene av samtidslitteratur, og det er ikke rent lite imponerende og litteratursosiologisk viktig, sier hun.
Trohaug er heller ikke i tvil om hva det betyr å høre ungdommens meninger om ungdomsbøker.
– Det er en ekstremt god pekepinn på hva som fungerer på hva slags måte. Noen bøker er en overraskelse at de liker eller at de ikke liker, og andre ganger er begrunnelsen overraskende.
En annen interessant side ved Uprisen, er at fire av seks vinnere er nynorskbøker. For et forlag som gir ut litteratur på nynorsk er slike tilbakemeldinger fra ungdom en anerkjennelse.
– At for eksempel Lars Mæhles murstein av en bok, Landet under isen, på 500 sider vinner Uprisen, viser at nynorskmotstanden er lik null så lenge stoffet engasjerer, sier Trohaug.
Ingen kvotering
På den måten er Uprisen med og korrigerer fordommer om hva ungdom leser. Det er helt ordinære skoleklasser som kårer vinneren, noe som betyr at lesehesten og den som aldri har lest en bok før skal enes om den beste boken.
– Som forlegger av nynorsk barne- og ungdomslitteratur har det utrolig mye å si at det er ungdommene selv som bestemmer denne prisen. Da kan det ikke bli hvisket i krokene om at det er kvotering som gjør at bøker får nominasjoner og vinner. Ungdommen skiter i sånt, sier Trohaug.
Ifølge Bakken trekker også ungdom frem bøker som ofte blir oversett i den norske litterære offentligheten.
– Det er ekstra morsomt når ungdommen gjennom Uprisen oppdager ”glemte” titler, sier han og nevner Mørketid av Åshild Moldskred som var nominert i fjor og Svarte-Mathilda av Tor Arve Røssland som var nominert i 2011.
Anerkjent pris
Av 55 aktuelle titler, er det fem som går videre til siste runde. Har boken fått så mange gode og engasjerte anmeldelser at den kommer gjennom dette nåløyet, har den virkelig truffet målgruppen.
Leder i Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU), Bjørn Ingvaldsen, sier prisen er viktig i forfattermiljøet.
– Ikke minst fordi det er andre bøker som når opp i denne kåringen enn de som blir nominert til andre priser, sier han.
Ingvaldsen understreker viktigheten av oppmerksomheten rundt selve prisarbeidet.
– Det at så mange bøker blir lest, og anmeldt, har opplagt en betydning for forfattere og forfatterskap.
Årets nominasjoner slippes 16. januar på foreningenles.no. Bjarte Bakken i Foreningen !les kommer med en oppfordring.
– Jeg håper bokhandlerne fronter de nominerte bøkene. Det er enkelt å anbefale en bok som har fått 15 glimrende anmeldelser av ungdommen selv.
Les om de nominerte titlene her.
Denne artikkelen stod på trykk i Bok og Samfunn nr 1/2013.