Skolebibliotekar: Marcus Tiedemann Westbye

Navn: Marcus Tiedemann Westbye
Skolebibliotekar på: Nordberg skole, Oslo

Fortell litt om skolebiblioteket ditt?
– Nordberg skole er et prakteksemplar av sen nittitals arkitektur. Biblioteket er et stort, åpent, moderne rom med masse lys fra et stort glasstak. Noen kaller biblioteket hjertet av skolen, hvis det stemmer er det et hjerte av stål og glass, men jeg gjør alt for at det også skal være et varmt hjerte. Glasstaket gjør at det er gode vekstvilkår for planter i rommet, så alle overflødige planter fra lærere og elever tas i mot på biblioteket. Ellers er skolen en ren ungdomsskole med rundt 500 elever. Biblioteket er åpent fra litt over 08:00 – 16:00 hver dag.

Hva skjer på skolebiblioteket ditt nå?
– Biblioteket på Nordberg er sjeldent tomt. Enten er det besøkt av elever som jobber med skolearbeid eller elever som trenger en pause fra krevende timer. I friminuttene brukes rommet til generell henging og avslapning. I tillegg er skolen i ferd med å bytte ut nesten alle læreverk, det vil si at tusenvis av bøker trenger å merkes og registreres, så det går med mye tid til det også.

Hva er den viktigste jobben du gjør som skolebibliotekar?
– Den viktigste jobben jeg gjør på Nordberg er å ta vare på elevene som går her. Jeg ønsker å skape et rom på skolen hvor elevene kan komme og føle seg sett og verdsatt. Sammenlignet med dette er samlingsarbeid og litteraturformidling sekundært. En av våre prominente bibliotekarkolleger, Jorge Luis Borges, sa at han foretrakk litteraturen fremfor livet. Jeg mener dette er en holdning bibliotekarer ikke kan ha. Et skolebibliotek burde handle om livet fremfor litteraturen. Jeg tror skolebiblioteket er på sitt mest verdifulle når det er et hyggelig, sosialt sted på skolen som brukes mye av elevene og er fullt av liv. Et skolebibliotek fult av bøker, men uten elever ville vært ubrukelig.

– En følge av et godt besøkt bibliotek er at man har mulighet til å skape gode relasjoner til elevene. Som bibliotekar er jeg en voksenperson på skolen i en unik posisjon. Jeg trenger ikke å legge noe press på elevene og de trenger ikke å prestere for meg. Dette er et godt grunnlag for å få en god relasjon til ungdommen og for å utgjøre en positiv forskjell i livene deres. Som bibliotekar kan man håpe på at dette aspektet ved skolebiblioteket verdsettes av skoleledelsen. Dette er heldigvis tilfellet for min del. Nordberg har en klok ledelse som anerkjenner den sosiale dimensjonen ved skolebiblioteket, og jeg har faktisk et tett samarbeid med skolens sosiallærere. Dessverre virker det ikke som skolebibliotekets potensial til forbedring av elevenes skolehverdag anerkjennes av politikerne som nedprioriterer skolebibliotek over hele landet.

Hva er det elevene bruker skolebiblioteket til?
– Biblioteket brukes til skolearbeid, lesing, lekser og utlån av bøker, men mest brukes det som et sted hvor man kan gjøre alt annet enn det man ellers gjør på skolen – slappe av, sone ut, være på mobilen, snakke med venner. Et sted hvor man kan søke tilflukt i en krevende hverdag. Jeg har hatt elever som sover på sofaen i biblioteket, og på en måte gleder det meg, fordi det må bety at de føler seg trygge der.

Hvordan legger du til rette for formidling av litteratur?
– Jeg har en instagram-bruker for biblioteket hvor jeg anbefaler og opplyser om bøker i samlingen (@nordbergbiblioteket). Og jeg har alltid noen bøker utstilt i rommet. Men kanskje den mest effektive litteraturformidlingen skjer gjennom relasjonen jeg skaper til elevene. I de mange samtalene jeg har med elever i løpet av en dag kommer vi ofte inn på litteratur. Noen er mer interessert enn andre, og noen ganger kan man være fødselshjelper for store leseropplevelser, men dette hører til sjeldenhetene. Hvis man ser på grunnskolen og videregående så er ungdomsskoleelever angivelig den gruppen med lavest lesermotivasjon, og det merkes, men heldigvis er ikke biblioteket mitt bare for de som liker å lese. Den nevnte type litteraturformidling som skjer i møte med elevene er ikke noe jeg har noe strategi for, men noe som skjer naturlig fordi litteratur er en såpass stor del av min personlighet – som jeg liker å si til elevene som spør om jeg liker å lese: «For å være lykkelig må jeg lese litt hver dag».

Har du et artig prosjekt du vil dele?
– Tjaaa, vi har alltid noe på gang på biblioteket. Hver torsdag er det bokcafé som en norsklærer og jeg er vertskap for. På bokcafeen må elevene lage dikt for å få småkaker, her er terskelen svært lav, og alle poetiske forsøk blir tatt imot med entusiasme. Jeg synes det kommer frem overraskende mye bra poesi på bokcafeen.

– Tidligere har vi hatt klesbytte-dag på biblioteket som var en stor suksess, og jeg planlegger en ny runde på det. Jeg og en av skolens assistenter har planer om å arrangere en silent-disco på biblioteket også. Tror det blir kult. Jeg har en venn som er skolebibliotekar på Manglerud, vi har snakket om å gjøre et samarbeid på tvers av de to skolebibliotekene. Kanskje man kunne fått til en lesesirkel med elever fra de forskjellige skolene.

Hva er det beste med å jobbe som skolebibliotekar?
– Elevene, helt klart! Relasjonen til elevene er noe man burde sette pris på som ungdomsbibliotekar. Det å være bibliotekar på en skole er også en variert jobb hvor man i stor grad kan bestemme hvordan biblioteket skal bli brukt selv. Siden man oftest er den eneste bibliotekaren på arbeidsplassen kan man iblant savne en kollega som gjør det samme som en selv, men brukerne av biblioteket gjør at man aldri er ensom i jobben.

Hva mener du er den største utfordringen for skolebibliotek i dag?
– Jeg mener skolebibliotekets fremste utfordring er å få formidlet tydelig overfor skoleledelse og politikere at et skolebibliotek ikke bare handler om bøker og litteratur. Hvis formidling og oppbevaring av litteratur er det eneste skolebiblioteket kan tilby er jeg redd rommet vil bli lite brukt, og jeg kan forstå at man stiller spørsmål ved dets relevans.

– Jeg tror det er viktig at man belyser og jobber aktivt med skolebibliotekets øvrige muligheter som jeg har vært inne på tidligere i intervjuet. Altså biblioteket som et rom med et stort potensial for å ha en viktig sosial funksjon som kan bedre elevenes trivsel i hverdagen. Denne utvidelsen av bibliotekets funksjon til et sosialt og inkluderende rom med arrangementer som ikke bare har et litterært fokus er noe folkebiblioteket har jobbet for de siste årene. Jeg mener skolebiblioteket delvis burde følge denne utviklingen.

Har du tre boktips?
– Leo Tolstoj : Hadji Murat
– Mikhail Lermontov : Vår tids helt
– Vladimir Sorokin : Snøstormen

– Nå for tiden er det viktig å huske på andre sider ved Russland også.

Vil du bidra i denne spalten eller kjenner du noen vi bør kontakte? Send epost til les@foreningenles.no