Rapport fra litteraturpolitisk toppmøte

Det historiske møtet samlet politikere, bransjefolk, forskere, embetsmenn og forfattere med mål om å styrke den litteraturpolitiske samtalen, utveksle erfaringer og dele kunnskap mellom de nordiske landene. Foreningen !les var blant de norske bidragsyterne sammen med nasjonalbibliotekar, Aslak Sira Myhre, direktør i Nordisk kulturfond, Maria Mediaas Jørstad, og Norges ambassadør i Sverige, Aud Kolberg.

Den danske moderatoren for dagen, Lise Bach Hansen fra Det Kongelige Bibliotek, åpnet med å fortelle om den positive utviklingen i hjemlandet. For første gang på 30 år har den danske statsministeren offentlig vektlagt litteraturens betydning for alle, og kulturministeren lagt frem en ny kulturpolitisk redegjørelse som viser at dansk kultur bidrar betydelig til dansk økonomi.

Fra Sverige fikk vi høre forfatter, journalist og tidligere forlegger, Svante Weyler, trekke frem den nylige publiserte rapporten fra Statens medieråd om Ungar & medier. Den viser at svenske barn og unge leser mer enn tidligere, men Weyler påpekte samtidig at lesingens kår har store utfordringer og at forskjellene øker mellom dem som leser og dem som aldri gjør det.

Litteraturpolitikkens vilkår
Første punkt på programmet, var litteraturpolitikkens vilkår, forutsetninger og endringer i Norden. Digitalisering og teknologiske nyvinninger har stor innvirkning på samfunnet og den litterære infrastrukturen. Veksten i netthandel, utvalget av strømmetjenester, suksessen til lydbøker og konkurransen fra sosiale medier medfører store konsekvenser. Ikke bare for lesevanene våre, men også for forretningsmodellene til forlag og distributører, og for inntektsmulighetene til kulturskapere.

Forsker, lærer og forlagssjef, Pamela Schultz Nybacka, fremhevet tre ulike strategier i lys av den digitale utviklingen: Enten følger vi med på utviklingen, overser den eller jobber med å påvirke den. Nybacka la også i sitt innlegg vekt på den svenske regjeringens satsing på bemannede skolebibliotek til alle.

– Vi befinner oss i en tid som kan være den beste eller den verste for litteraturen. Det sa Mads Rosendahl Thomsen, professor i litteraturhistorie ved Aarhus Universitet og leder av Kulturdepartementets Bokpanel (2023-2026). Han tok for seg en økonomisk situasjon som gjør produksjon og distribusjon av litteratur usikker, og viste til at det er flere dårlige lesere og færre som leser. Dette mente han ikke bare er et problem for litteraturen, men også for samfunnet. Samtidig synliggjorde han det økte aktivitetsnivået rundt lesing og litteratur, de ulike formatene og nye mulighetene til å oppleve litteraturen på. For professoren er det en grunnleggende oppfatning at litteratur ikke bare handler om alenelesing lenger, men ulike fellesskap der særlig skolen er en ryggrad. Thomsen pekte på viktigheten av å kjøpe inn bøker til skolebibliotekene, men la til at dette er noe som blir nedprioritert i Danmark. Han trakk også frem bibliotekenes viktige rolle som møteplasser og arena for litterære opplevelser.

Bokloven inspirerte
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fortalte at boka og lesingen har overlevd, til tross for at boka har vært dømt til døden siden 1970-tallet. Men han understreket også at lesing alltid blir truet og at vi derfor alltid må arbeide for lesinga. Videre redegjorde han for den nye Bokloven i Norge, og dette var noe som virkelig vekket stor interesse blant svenske medier og forlagsbransje.

Innleggene ble oppsummert og kommentert på av Maria Hamrefors, direktør i Svenska Bokhandlareföreningen, Grethe Rottböll, direktør i Författarförbundet, og Mikaela Zabrodsky, direktør i Svenska Förläggareföreningen. Spesielt den svenske Forleggerforeningen var nysgjerrig på den norske bokloven, og åpnet opp for tanken for noe mer regulering i Sverige etter Myhres redegjørelse.

Lesing i skolen
Neste post på programmet tok for seg lesing i skolen, lesefremmende tiltak og skolebibliotekenes viktige rolle. Tre svenske politikere, Alex Bergström (S), formann i Västra Götalandsregionens kulturutvalg, Gabriela Bosnjakovic (M), nestleder i komité for kultur og fritid for Sveriges kommuner og regioner, og Amanda Lind (MP), leder i Riksdagens kulturkomite og tidligere kulturminister, ble utfordret angående litteraturpolitikken og den svenske regjeringens satsing på skolebibliotekene.

Selv om loven sier at alle skoler skal ha skolebibliotek, mangler 1 av 3 svenske skoler dette. Lovteksten har ikke vært tydelig nok, og i 2019 satte daværende regjering ned en skolebibliotekutredning ledet av Gustav Fridolin. Utredningen konkluderte med at det må bevilges midler, og at lovteksten må skjerpes slik at alle elever får rett til bemannet skolebibliotek. Etter regjeringsskiftet forsvant fokuset på skolebibliotekene frem til statsbudsjettet ble lagt frem i september. Kommunepolitikeren var tydelig på at kommunene må ha handlingsfrihet, ettersom kommunene ser forskjellige ut. De er positive til at skolebibliotekene skal være bemannet, men dette må ses opp mot lokale forhold. Den lokale selvråderetten står veldig sterkt i Sverige og er grunnlovsfestet. I forbindelse med regjeringens økonomiske satsing på skolebibliotekene varslet den også at det skal fremmes et forslag til Riksdagen om endringer i opplæringsloven som innebærer at elevene får tilgang til bemannede skolebibliotek. Endringene i opplæringsloven foreslås å tre i kraft i 2025.

Etter politikerne ble Ulrika Caperius, ansvarlig for Bonnierförlagens lesefremmende arbeid og nytt medlem av Leserådet, Elisabet Reslegård, styreleder i Föreningen Läsrörelsen, Jonatan Lamy, nestleder i elevorganisasjonen, og Vibeke Røgler, daglig leder i Foreningen !les, bedt om å fortelle om ulike tiltak og hvordan de jobber for å skape leselyst og engasjement rundt litteratur og lesing.

– Jeg fortalte blant annet om bakgrunnen for at Foreningen !les ble dannet, og alt formidlingsarbeidet vi har gjort siden starten i 1997. Særlig vårt nedslagsfelt og status i skolen ble fremhevet, sammen med det unike at vi involverer barn og unge selv i mange av våre tiltak, som for eksempel Bokslukerprisen, Ungdommens kritikerpris og ALMA-nominerte Uprisen – årets ungdomsbok, sier Røgler.

Sveriges sjette leseambassadør, forfatter og kulturskribent, Nioosha Shams, snakket med to elever fra Hammarkullsskolan i Gøteborg om kjærligheten til lesing, lesevaner og lesende rollemodeller. Så kom Jonna Bruce, skolebibliotekar ved Hammarkullsskolan, og mottaker av Svenska Akademiens bibliotekarpris 2023 for sitt arbeid med skjønnlitteratur og leseløft på skolen, og Linnea Lindquist, Hammarkullsskolans assisterende rektor, og snakket om deres satsing på skolebiblioteket. Det vanlige i Sverige er at skolebibliotekaren må arbeide på flere skoler, men Hammarkullsskolan prioriterte å ansette skolebibliotekar i full stilling, til tross for at skolen hadde et underskudd i budsjettet. Hammarkullsskolan har nesten ingen etnisk svenske elever, og med mange barn som ikke får akademisk hjelp hjemmefra, måtte de ta grep. Økonomien skal ikke hindre at man følger opplæringsloven. Det har blitt innført høytlesing av lærere hver dag, samtidig som alle elevene ukentlig skal innom skolebiblioteket for leseundervisning.

Panelsamtale om litteraturens overlevelse
Neste post på programmet var en panelsamtale med Sofia Gräsberg, direktør for Göteborgs Litteraturhus, Jorunn Lavonius, litteraturkritiker og journalist, Taija Roiha, forsker og redaktør i Nuori Voima i Finland, og Jacob Søndergaard, administrerende direktør i Gutkind Forlag. Tema var om hvordan man sikrer at litteraturen overlever. Det er en optimisme på litteraturens vegne, men også en bekymring for hvilken litteratur som når ut til leserne. Litteraturen er det alltid behov for, men det litterære kretsløpet er i forandring. Det er spesielt de nye distribusjonskanalene og ny teknologi som kan påvirke litteraturen som utgis. Økte papirpriser og færre bokkjøpere gjør at det er en større satsing på digitale plattformer. Strømmetjenestene er en demokratisering av tilgangen til bøker, men algoritmene og KI fører til innsnevring av hva som blir formidlet og av det litterære mangfoldet. KI er fra forleggernes syn en systematisk krenkelse av opphavsretten, ettersom KI tilegner seg på ulovlig vis opphavsrettslig beskyttet materiale. Forlagene har en historisk oppgave å ivareta forfatternes opphavsrett. Hvis man ikke sier tydelig fra nå, svikter man denne. Man graver sin egen, forfatternes og litteraturens grav, ble det sagt.

Sensurert ALMA-vinner
Etter en kaffepause var det vinneren av ALMA 2023, Laurie Halse Anderson, sin tur til å fortelle om den omfattende sensureringen av hennes og forfatterkollegaenes bøker i USA. De siste tre årene har det vokst frem grupper av ekstremister i USA som aktivt og systematisk sensurerer litteratur. Det er rundt 50 ulike grupper som er koordinert og ledet av den ytterste høyrevingen i det republikanske partiet, og er svært godt finansiert av Heretic Foundation og Coca Cola-brødrene. Gruppene sprer løgner om bøker og forfattere, og koordinerer at bøker blir fjernet fra skolebibliotek og bibliotek i hele USA. Og de vinner frem! Rundt 1 000 ulike forfattere er berørt. Bøker som omhandler seksualitet, bøker med brune og hvite karakterer skrevet av brune og hvite forfattere, bøker om LGBT eller transseksualitet, eller forfattere med slik legning, og karakterer og forfattere som ikke er kristne. De merkelapper disse forfatterne og litteraturen som farlig. 17 stater har vedtatt lover som gjør det forbudt å snakke om enkelte tema i skolen, som sex, kjønn, kjønnsidentifisering, rase og religion. I 46 stater er det ikke lov å undervise om slavehandelen. I noen stater forsøker de å få lærere og bibliotekarer arrestert. Anderson avsluttet med å be Norden være på vakt i forhold til en holdning som hun mente sprer seg.

Etter ALMA-vinneren var det en samtale mellom Silja Hakulinen, kulturbyråd i kultur- og kunstpolitisk avdeling i Kunnskaps- og kulturdepartementet i Finland, Mads Rosendahl Thomsen, professor i litteraturhistorie ved Aarhus Universitet, Pamela Schultz Nybacka, bedriftsøkonom og grunnlegger og ansvarlig for Bibliotekprogrammet ved Södertörns universitet, og Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar i Norge, om gode nordiske strategier og hva vi kan lære av hverandre.

Styrke ferdigheter og lesekultur
I Finland er lesefremmende strategier en del av regjeringsplattformen. Silja Hakulinen fortalte om den nasjonale tiårige lese- og skrivestrategien de er inne i nå. Den har som formål å fremme leseferdighet for barn, unge og voksne, og inneholder konkrete mål og tiltak for å styrke den mangefasetterte leseferdigheten blant mennesker i alle aldre. For å utvikle leseferdighet trengs det mange tiltak og hjelpetjenester som må utvikles både nasjonalt og lokalt. I tillegg er det nødvendig å utvikle adekvate verktøy for å vurdere literacy og literacy-arbeid. Målet med den Nasjonale leseferdighetsstrategien 2030 er en sterk, mangfoldig og inkluderende lesekultur som styrker et vellykket Finland og et godt liv for innbyggerne. I strategien er literacy definert som multiliteracy, som omfatter evnen til å lese og produsere alle slags tekster, fra tradisjonelle skriftlige tekster til for eksempel audiovisuelle presentasjoner. Hakulinen fortalte også at forfatterøkonomien i Finland har gått ned med 25% de siste fire årene. Årsinntekten er på ca 20 000 kr i året på grunn av mindre salg og lavere inntekter fra lydbøker. Det finnes kunstnerstipend, men ikke for alle og ikke en sum som er dekkende for en fullverdig inntekt. Det er problematisk for rekrutteringen av forfattere når man ikke kan leve av yrket.

Aslak Sira Myhre ga et tilbakeblikk på satsninger i Norge. Her hjemme har alle regjeringserklæringer siden 2001 inneholdt fremming av lesing. Fra gammelt av gjaldt dette norsk språk, kultur, historie og identitet, men på 2000-tallet endret dette seg og leseundersøkelser fikk større betydning. Danmark og Sverige har sammen med England det mest liberalistiske bokmarkedet i Europa, og har gått langt i å liberalisere hele bokmarkedet. EU har en lovgivning der konkurranse er hellig på alle felt, bortsett fra hvis det berører språk. Da har unionen permanent unntak fra lovgivning som kan regulere markedene.

Nasjonalbiblioteket har hatt ansvar for norsk språkteknologi siden 2016. Alt forandret seg for ti måneder siden på grunn av ChatGPT, at man kan interagere med en kunstig intelligens som fremstår menneskelig. Dette er et produkt som i øyeblikket er gratis og som vi gjør oss avhengige av, men som eierne har tenkt til å kommersialisere og tjene penger på. Det er et produkt som er ulovlig fordi det allerede har stjålet store mengder materiale til bruk i utviklingen av det. Og det er et produkt som Myhre mener at EU kommer til å forby i sin regulering. Det er viktig for Norden at man får til avtaler om nordisk korpus, hvis ikke vil det bare bli engelskspråklig innhold. Det er viktig for våre språk og vår historie. Hvis man ikke bare skal bruke gammel tekst som er i det fri, men samtidstekst som gjenspeiler samfunnet, må det kompenseres for. Det bør brukes kollektiv avtalelisens, enten gjennom Nasjonalbiblioteket og rettighetshavere, eller en statlig støtteordning. Norden har mulighet til å vise vei. Det kommer til å bli utallige rettsaker i USA. Hvis de respektive nordiske myndighetene tok initiativ for å inngå i forhandlinger og diskusjoner i verdien av, og kompensasjonen for innholdet, for derved å kunne gi både næringsliv og forskningsinstitusjoner muligheten til å bruke korpus, ville vi kommet mye lenger enn det EU og USA klarer. Dette er den tredje eller fjerde teknologiske nyvinningen, og det er ikke sikkert at dette kommer til å være like levende og aktivt om noen år.

Myhre avsluttet med å påpeke at å lese romaner tar tid, noe vi får mindre og mindre av. Noe av det viktigste vi kan gjøre i skolen er å skru av nettet og gi elevene tid til å lese. Det er rent kognitivt noe av det viktigste vi kan gjøre for alle fag. Det å tenke langt, konsentrere seg langt og kanskje også å kunne skrive langt som en konsekvens av det, er de viktigste grepene man kan gjøre for litteraturen.

Språk og identitet
Rosendahl Thomsen fortalte at Danmark er i ferd med å miste mange dialekter. Han sa også at ettersom Danmark er en del av et riksfellesskap med Grønland og Færøyene, betyr identitet mye, og at andre stemmer er viktige å synliggjøre. Nasjonen har endret seg mye med en befolkning fra helt andre kulturer og med andre morsmål. Det er behov for en litteratur som gjenspeiler dette mangfoldet. Sverige og Danmark har rundt 20-30% flerkulturelle, noe som påvirker lesing som ferdighet. Flere har leseutfordringer. Thomsen mener det er et fasinerende og skremmende gjennombrudd med KI nå. Også når det gjelder hvilke økonomiske konsekvenser det vil få for litteraturen. Dette er noe som vil ha behov for regulering slik at man ikke risikerer å ødelegge et fungerende litterært økosystem. Samtidig har KI et potensiale til å skape nye former for litteratur man ikke har sett før. Man kan ikke lage et forbud mot KI, for dette kommer til å bli en del av folks arbeidsliv fremover.

Nybacka ønsker at språk og språkutvikling skal være en del av kulturpolitikken. Sverige har i mange år hatt en idé om at de er enspråklige, men er blitt flerspråklige igjen. Jo bedre man lærer seg morsmålet, jo bedre blir man til å tilegne seg andre språk. Det er en styrke for litteraturen at man har en bredere tilnærming til språket. Det er en svensk, lang tradisjon om at ingeniørskap skal løse sosiale og kulturelle problem. Nybacka mener man må bli litt mer kritiske og ikke så naive, og at man må være med på å forme samfunnet, ikke bare tenke at teknologiske nyvinninger og markedet skal løse alt. Hun ønsker at man skal være med på å forme KI og mer aktivt delta sammen med kunnskap- og kulturpolitikken.

Avsluttende tanker
Dagen ble rundet av med noen siste refleksjoner fra fire nordiske ambassadører i samtale med Benny Marcel, avtroppende direktør for Nordisk kulturfond.

Maimo Henriksson, Finlands ambassadør, sa det var deilig å dykke ned i kulturpolitikken ettersom det er så mye sikkerhetspolitikk for tiden. Pandemien og sikkerhetssituasjonen har synliggjort at Norden trenger et bredt nettverk innenfor ulike næringer. Man må bygge opp en motstandsdyktighet sett opp mot den pågående krigen. Dette er den mentale motstandskraften, der kulturen har en viktig rolle.

Aud Kolberg, Norges ambassadør, sa at under den kalde krigen kunne man ikke samarbeide på forsvars- og sikkerhetspolitikk på grunn av de ulike tilknytningene innenfor og utenfor NATO. Hun sa at det er et sterkt behov for mer nordisk samarbeid, og at vår felles geografi, historie, språk og samfunnsform gjør at det er et stort potensial for dette. Kolberg mente vi måtte se på den felles nordiske kulturens rolle i å styrke oss som demokratier. Vi er utsatt for mye påvirkning fra stormaktene, og hvis vi skal beholde det beste i våre samfunn som vi har utviklet, så er kulturen en viktig sammenbindende kraft, både innad i våre nasjoner, men også mellom våre land.

Kristina Miskowiak Beckvard, Danmarks ambassadør, sa at sikkerhetspolitikken er det viktigste nå, men kulturpolitikk er også sikkerhetspolitikk. Norden må investere mer i seg selv og sin integrasjon med hverandre, fordi det betyr mye for sikkerheten. Vi er nødt til å gjøre mye nå for å investere i våre felles nordiske verdier og ikke ta hverandre for gitt, men bruke tid på å utvikle våre forsvar, også kulturelt.

Bryndís Kjartansdóttir, Islands ambassadør, sa at utfordringene er like i de nordiske landene. Norden deler samme kulturarv, og ses på som en helhet i internasjonal sammenheng. Litteraturen er nøkkelen til språket vårt og må støttes. Det finnes en etterspørsel etter nordisk litteratur, utenlandske forlag har øynene åpne, og det er derfor viktig å styrke støtten til å oversette nordisk litteratur.